Historien om diaspora-satsingen som forsvant

Den økte interessen for innvandrerorganisasjoner ble blant annet omtalt i to stortingsmeldinger. I «Klima, konflikt og kapital» (2008-09) heter det blant annet at innvandrermiljøene «representerer ressursmiljøer som i for liten grad har vært utnyttet i norsk utviklingspolitikk». Meldingen vektlegger at disse miljøene har verdifull kunnskap om kultur, språk, samfunn, historie, religion og politikk.

- Det var generelt en entusiasme rundt mulighetene som lå i et samarbeid med diaspora-gruppene. Man så på de ulike miljøene som en mulig ressurs i utenriks- og utviklingspolitikken. Det ble tenkt og gjort mye riktig, etter min mening, sier Marta Bivand Erdal som blant annet har forsket på diaspora-gruppers utviklingsengasjement i sine opprinnelsesland.

Erdal, som er forskningsleder ved PRIO, viser til at myndighetene blant annet gjorde det lettere å foreta pengeoverføringer til mange land.

I perioden 2008-2010 satset Norad rundt fire millioner kroner på støtte til ulike organisasjoner med opphav i de norsk-pakistanske miljøet. Disse hadde prosjekter i Pakistan. Da dette prosjektet, Pilot Pakistan, ble avsluttet, fikk diaspora-organisasjonene oppfordring om å søke på støtte via Norads vanlige støtteordninger.

Men det nåløyet skulle vise seg for trangt for de flest av organisasjonene med base i innvandrermiljøene.

Noen få organisasjoner, særlig med tilknytning til Pakistan og Somalia, fikk støtte de første årene. Blant dem var Rahma Islamic Relief Fund (som er omtalt i artikkel på side 6-9). I 2014 fikk totalt seks diaspora-organisasjoner støtte fra Norad, til sammen 2,1 millioner kroner. Det tilsvarte rundt 3 promille av den samlede støtten til sivilt samfunn fra Norad det året.

Fram mot 2018 ble det stadig færre diaspora-organisasjoner som samarbeidet med Norad. Noen sluttet å be om støtte, men de fleste fikk etter hvert avslag på sine søknader. Norad viste til manglende administrativ kapasitet, mangler i søknadene og bistandsfaglige svakheter. I dag er det ingen såkalte diaspora-organisasjoner som får direkte støtte fra Norad.

Utviklingsfondet, Caritas og Fokus hadde fått i oppgave å bidra med fagkompetanse og samordne en del av støtten. Også støtten til disapora-organisasjoner via disse organisasjonene ble i all hovedsak faset ut.

- For de som fikk støtte og anerkjennelse var det nok en positiv opplevelse å samarbeide med Norad. De fikk gjennomført prosjekter og styrke egen organisasjon. Men det var også en del folk i organisasjoner som investerte mye tid og arbeid i søknader, og som ble veldig skuffet når de ikke nådde opp, sier Bivand Erdal.

Hun mener det er flere årsaker til at «diasporasatsingen» i norsk bistand mer eller mindre har avgått ved døden.

- En viktig grunn var nok at mye av «eierskapet» i politisk ledelse forsvant ut med den rød-grønne regjeringen. Mitt inntrykk er at det mer har vært en mangel på interesse fra den nye regjeringen enn aktiv nedlegging. Men fordi det som var satt i gang var såpass lite robust, så var det avhengig av aktiv støtte for å bli videreført

- Synes du det er uheldig?

- Jeg synes det er veldig synd. Jeg tror at en aktiv politikk på dette området kan være positivt både for norsk utviklings- og bistandsarbeid og for integrering i Norge. Men for å lykkes, må det jobbes systematisk over tid. Det viser erfaringene fra blant annet Tyskland, Nederland og Storbritannia.

Martha Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge, mener i likhet med Bivand Erdal at det er beklagelig at ikke ressursene og engasjementet som finnes i diaspora-miljøet i større grad støttes.

- Vi har veldig gode erfaringer med slikt samarbeid. Caritas har her bidratt med administrativ og bistandsfaglig støtte, mens diaspora-miljøene har bidratt med blant annet lokalkunnskap og kontakter. Vår rolle er å bidra til at diasporamiljøene har en god kanal for å støtte lokalsamfunn i sine hjemland, sørge for at de har eierskap til utviklingen.

- Vi mener det først og fremst er diasporaorganisasjoner selv som må definere hvordan de ønsker å bidra. Vår rolle er å støtte, og ikke minst bidra til at de får mulighet til å påvirke norsk utviklingspolitikk. Slik kan man fange opp det engasjementet og den kunnskapen som finnes i disse miljøene. At de har mye å bidra med er det ingen tvil om, sier hun.

EU startet i fjor opp en nysatsing på bistand via diasporamiljøene. Budsjettet er på rundt 55 millioner kroner. Målet med EUs Global Diaspora Facility (EUDiF) er at diaspora-miljøene kan være «kraftfulle pådrivere for utvikling i sine opphavsland». Som en del av nysatsingen skal EU gi økonomisk støtte til disaporaorganisasjoner og drive kompetanseheving.

Kunnskapsdepartementet sendte i mars i år et brev til Utenriksdepartementet der det vises til at EU vil satse på EUDiF i «både utviklings - og migrasjonsøymed». KD gir i brevet uttrykk for at de mener deltagelse i nettverket er i norsk interesse.

UD beklaget i slutten av april at de ikke hadde svart og viste til omorganisering som forklaring. Så vidt Bistandsaktuelt kjenner til har UD har fortsatt ikke svart på KDs henvendelse.

GIZ, det tyske motstykket til Norad, har blant annet helt siden 1980-tallet betalt for at folk med innvandrerbakgrunn som har spesialkompetanse kan reise tilbake til hjemlandet for å jobbe der i en periode. Over 15000 personer med innvandrerbakgrunn har tatt slike oppdrag. Siden 2011 har den tyske staten via GIZ også støttet bistandsarbeidet til rundt 150 ulike tyske diaspora-organisasjoner.

I fjor lanserte Tyskland en storsatsing hvor diaspora-miljøenes utviklingsarbeid er en av hovedkomponentene. Budsjettet er på rundt 1,1 milliarder kroner fra 2019 og ut 2022.

- I denne satsingen prøver vi å se på migrasjon og diaspora-gruppenes utviklingsarbeid i sammenheng . Programmet legger opp til flere tilnærminger; at eksperter med diaspora-bakgrunn skal kunne jobbe i «hjemlandet» i en periode, at diaspora-organisasjoner selv driver utviklingsarbeid og at migranter starter opp næringsliv i hjemlandet. I tillegg vil vi gjennom programmet gi rådgivning om lovlig migrasjon, sier Arwa Hassan som er kommunikasjonsmedarbeider i GIZ.