Refser bistands-refseren fra UD: «Kan ikke lage et lille Norge på Afrikas Horn»

Mange hevet øyenbrynene da NRK denne uka publiserte et intervju med Jens Mjaugedal, hvor Utenriksdepartementets tidligere Somalia-utsending langet ut mot både norsk Somalia-innsats og bistand mer generelt. «Hva har vi fått til?», spurte den tidligere topp-diplomaten og svarte selv: «Ingenting». Mjaugedal karakteriserte bistanden som et sirkus, og oppsummerte:

- Gøy, men bortkastet. Bistand virker ikke!

Mjaugedal har vært helt sentral i norsk bistand gjennom en årrekke, både som UD-topp og i arbeid for ulike bistandsorganisasjoner. Uttalelsene overrasket mange, inkludert Stig Jarle Hansen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han mener Mjaugedal, som var UDs mann i Somalia fra 2012 til 2017, selv har bidratt til mye av det han nå kritiserer.

- Man kan undre seg over veldig mye av det Norge holdt på med i Somalia på Mjaugedals tid. Gjennom flere år var det begrensede politiske føringer på engasjementet. Mjaugedal var en sterk UD-leder som fikk styre mye av den norske bistanden, sier Hansen,

- Bra med selvransakelse

Før han fikk toppjobben i Utenriksdepartementet, jobbet Jens Mjaugedal en årrekke i Flyktninghjelpen, i perioder sammen med norsksomalieren Hassan Khaire, som ble Somalias statsminister i 2017. Mjaugedal var også med på å starte opp en stiftelse som skulle bli helt instrumentell i den norske Somaliabistanden:

Nordic International Support Foundation (NIS) ble etablert av Jens Mjaugedal og Eric Sevrin høsten 2011, året før Mjaugedal fikk jobben som UDs spesialutsending. De to hadde også vært kollegaer i Flyktninghjelpen, og nå leverte NIS bistands- og eksperttjenester til den norske utenrikstjenestens Somaliaengasjement - en satsing Jens Mjaugedal stod i bresjen for gjennom fem år.

• Les også: Stiftelse bygde egenkapital med bistandskroner

- Mjaugedals kongstanke var sentralisering og direkte budsjettstøtte til den somaliske staten, sier Stig Jarle Hansen.

Norge har brukt mer enn fire milliarder bistandskroner i Somalia det siste tiåret, og som Bistandsaktuelt omtalte den gang, fikk det norske engasjementet medfart i en evalueringsrapport i fjor. Forfatterne av Evaluation of Norway‘s Engagement in Somalia 2012-2018 fant at Norge har hatt en rekke effektive enkeltprosjekter, men at innsatsen «ikke har vært koordinert» og at resultatene «i beste fall er variable».

Stig Jarle Hansen, som jevnlig brukes som ekspertkilde for medier som CNN og al-Jazeera, mener Jens Mjaugedal selv har bidratt til å initiere det han nå kritiserer. Professoren sier den tidligere UD-toppens egen rolle ikke kom tydelig nok frem hos NRK.

- Det er interessant at Mjaugedal nå sier man fikk lite ut av det man holdt på med. Dersom dette er selvransakelse, er det bra. Det er bare synd han ikke skjønte, eller gjorde noe med hvor galt det bar av sted da han fortsatt kunne påvirke det norske engasjementet.

Professoren sier Mjaugedal jobbet for at Norge skulle bidra til å bygge statlige institusjoner, basert på norske erfaringer.

Et naivt prosjekt, mener Hansen.

- Man kan ikke lage et lille Norge på Afrikas Horn, sier han.

Professoren omtaler somalisk kultur som «veldig demokratisk», men påpeker at det ikke finnes et partisystem slik vi kjenner det.

- Om man ønsker å bidra positivt i et land som Somalia, må man dra veksler på eksisterende systemer. Det er naivt å tro at det er mulig å fjerne tusen år gamle tradisjoner. I Somalia er klandynamikken ekstremt viktig, i tillegg mangles tillit mellom enkelte folkegrupper. Og det gjør det ekstremt vanskelig å bygge en sentralstat folk kan samle seg om, sier Hansen.

Hansen mener Somalia trenger desentraliserte løsninger, som kan sørge for tjenester der folk bor. Han peker mot den selverklærte republikken Somaliland og den selvstyrte regionen Puntland som eksempler på at desentraliserte løsninger faktisk fungerer.

- Somaliland, har vært styrt på en relativt god måte de siste 30 årene, og en ung generasjon er vokst opp i fred i tiden etter de siste kampene i 1996. Det er selvsagt utfordringer knyttet til partier og klanlojalitet der også, men Somaliland har vist at valg blir gjennomført og statsminister og regjering blir byttet ut, sier Hansen.

Professoren er enig i mye av kritikken om et bistandssystem avkoblet virkeligheten i Somalia. Han sier mange jobber bak høye murer inne på flyplassen i Mogadishu, mange uten en gang å møte vanlige somaliere, uten å høre hvilke behov de har i sin hverdag.

- Mye av den virkeligheten Mjaugedal beskriver er reell, der bistandsarbeidere bor i Nairobi og svinger innom flyplassen i Mogadishu i ny og ne. Men i Mjaugedals periode var den norske bistanden mer sentralisert enn noen gang. Norges hovedfokus var rettet mot sentralisering og samhandling med utviklingsorganisasjoner som Verdensbanken, samt å fremme direkte budsjettstøtte, noen ganger med lite kontroll. Mjaugedal var med på å bygge opp en bistandselite i Somalia. De var helt sikkert gode bistandslingvister, folk som kunne faget det er å skrive søknader til giverne. Men de fleste var helt frakoblet folk flest, sier Hansen.

• Les også: - Vannkrisa er en større trussel enn al-Shabaab

- Mer forutsigbart med al-Shabaab

Jens Mjaugedal vil ikke kommentere Hansens kritikk, men gjentar budskapet han fremførte i NRK-intervjuet.

- Jeg er ikke imot bistand, men den må ha basis i realiteter på bakken. Norsk bistand henger ofte i løse lufta, uten mål som tar utgangspunkt i politiske og sikkerhetsmessige realiteter. Da blir det heller ingen resultater, sier Mjaugedal til Bistandsaktuelt.

UDs tidligere spesialrådgiver mener innsatsen i Somalia er illustrerende for hvordan det han omtaler som et «bistandssirkus» ofte fungerer, med altfor mange mål, høye ambisjoner og et kaotisk mangfold av aktører.

Han fremholder at den internasjonale innsatsen Norge er del av i Somalia har vært kostbar - med minimal nytte for somaliere flest.

- Lille Norge har et stort antall avtalepartnere og enda flere implementerende partnere i Somalia, men ingenting kanaliseres via myndighetene, sier Mjaugedal.

Han avviser at det er noe stort korrupsjonsproblem i dagens statsapparat, og mener internasjonale bistandsaktører burde tatt større risiko og satset på nasjonale aktører. Inntrykket hans er imidlertid at myndighetene er like svake i dag som da den omfattende internasjonale bistanden startet opp. Og akkurat slik det var i Afghanistan før Taliban, finnes det ingen troverdig militær kontroll på sentralt hold, fremholder han.

- Al-Shabaab har åpenbart helt andre holdninger enn oss. Det vil være et reaksjonært islamistisk regime, men det vil samtidig være mer forutsigbart enn i dag - og det er en bevegelse som er kjent for lokalbefolkningen og har en viss støtte. Hvis man ikke kan få til forhandlinger og avtaler med Al-Shabaab, så kan stabilitet og sikkerhet kun skje ved hjelp av internasjonale militærstyrker.

Han mener det er fullstendig urealistisk å tenke at den nasjonale hæren skal kunne spille denne rollen, og sier det internasjonale samfunnet har hatt en altfor moralistisk holdning til al-Shabaab, sier den må inkluderes i en fremforhandlet politisk løsning.

- Hæren, slik den er i dag, er kontrollert av ulike klaner. Det er ingen troverdig sikkerhetsgaranti for befolkningen. Den dagen det internasjonale samfunnet trekker ut fredsstyrkene, faller sentralmyndigheten raskt sammen, sier han.

• Les også: - Somaliere vil bli et stolt folk igjen

Mjaugedal sier bistanden ga få eller ingen synlige resultater, og gjentar budskapet fra NRK-intervjuet om at det eksisterte en parallell verden for bistandsarbeidere, en «bistandsboble» i den godt bevoktede flyplassen i Mogadishu, samt i Kenyas hovedstad Nairobi.

- Der lever bistandsaktørene sine liv, hever lønn og diskuterer med hverandre. Det er en slags egen sirkulærøkonomi, sier Mjaugedal.

Han peker mot FN-systemet som eksempel på pengesløsing satt i system, og fremholder at norske ministre var fornøyde med FN-organisasjonene fordi disse kunne gi Norge kvittering på at bistanden var brukt.

- Norske bistandsministre må gjerne komme med sine naive holdninger og skissere mål for fattigdomsbekjempelse og demokrati, men rekkefølgen er feil. Før det pumpes inn penger, må det lages troverdige politiske avtaler som kan gi stabilitet og forutsigbarhet for utvikling.

Som et eksempel på vellykket Somalia-bistand, trekker Mjaugedal fram Norges bistand til finansdepartementet og sentralbanken i landet, prosjekter han selv ivret for mens han var spesialrådgiver.

- Arbeidet med å bygge opp disse institusjonene var senere viktige for at Somalia lyktes med å få gjeldslette fra internasjonale långivere, sier han.

Bistandsaktuelt intervjuet Mjaugedal før intervjuet med Stig Jarle Hansen, og har så forsøkt å få den tidligere spesialutsendingen i tale om kritikken fra professoren. Det ønsket ikke Mjaugedal. I dialogen fikk han også blant annet spørsmål om han - som helt sentral i det norske Somaliaengsjementet - ikke kunne påvirke innrettingen slik han tenkte den kunne bidra til utvikling i Somalia:

- Det er jeg ikke interessert i å kommentere på, svarte Mjaugedal.

- Norge har fått til mye bra

Stig Jarle Hansen, deler noen av tankene Mjaugedal uttrykker i NRK-intervjuet, men påpeker at den somaliske befolkningen ikke trenger en klientistisk stat, der suksesskriteriet er om man oppfyller givernes «papirkrav», snarere enn å levere tjenester til folket.

- I Somalia har det internasjonale samfunnet, givere som Norge, fått sette agendaen på en helt pervers måte. Man har oppfylt bistandsbransjens egne suksessmarkører, i stedet for å se hva som faktisk virker for de man er der for å hjelpe. Man har forsøkt å bygge opp institusjoner som egentlig bare fungerer på papiret. Se på politistyrken - den fungerer godt for det internasjonale samfunnet, men den eksisterer ikke for somaliere flest, sier Hansen.

Professoren er ikke enig i Mjaugedals hovedpoeng fra NRK-intervjuet, at «ingenting har virket» i Somalia.

- Norsk bistand har fått til mye bra gjennom partnere, der man har jobbet nedenfra og opp. Små prosjekter i lokalmiljøer, det kan handle om barns utdanning, folks tilgang til vann- og sanitærtjenester, og så videre. Det jeg er helt sikker på, er at den humanitære bistanden - som kanskje har hatt stort svinn - har vært mye viktigere for vanlige folk enn statsbyggingsprosjektet under Mjaugedal.

Hansen mener Somalia nå står ved en korsvei.

- Vi kan få en demokratisk overgang, et skifte av president, eller en sementering av president Farmaajos makt, paradoksalt nok hjulpet fram av det norske statsbyggingsprosjektet, sier Hansen.

- Men hva står egentlig igjen fra Mjaugedals periode i Somalia?

- Det er jo ikke så mye, da. Man jobbet for en sentralisert somalisk stat, som ikke finnes, og jeg klarer ikke se at Norge gjennom hans periode bidro til mye som fungerer for det somaliske folk i dag. I verste fall kan den norske tilnærmingen med å bygge en sterk stat ha bidratt til å konsolidere institusjoner som støtter opp under de totalitære tendensene til sittende president Farmaajo. Men om Mjaugedal har skjønt at statsbygging var feil vei å gå, kan vi kanskje håpe at de som har tatt over etter ham i Utenriksdepartementet også har skjønt det. Mitt inntrykk er at det er nye koster i UD nå, sier Hansen.

• Les også intervju med Norges nye ambassadør: Somalia krever både fleksibilitet og risikovilje