Bistandsarbeider: Ser økende nød i Libanon

Benedicte Næss Hafskjold jobber som landdirektør for Kirkens Nødhjelp. Land: Syria og Libanon.

Akkurat nå jobber hun med etableringen av organisasjonens nye kontor i Damaskus i Syria.

- Det gjør inntrykk å møte mennesker både i Libanon og Syria som har blitt dyttet enda lenger ut i fattigdom. Mange er hardt rammet av covid-19. De har mistet jobben og blitt fattigere. Det er vanskelig for folk å se noen løsning på den tøffe situasjonen de står i.

Den siste måneden har Hafskjold vært i Jordan og i Syria. Da hun kom tilbake til Beirut i slutten av juli, var situasjonen enda verre enn da hun dro. Mat- og bensinprisene har steget kraftig, og det er ofte strømkutt.

- Jeg har aldri tidligere opplevd å få så mange henvendelser fra folk som ber om hjelp i Libanon. Det er stort behov for kontantstøtte. Det er mange som kunne trengt den støtten, men vi har dessverre ikke mulighet til å hjelpe alle, sier Hafskjold.

Storpolitikken påvirker arbeidet

- Hva er mest krevende med det du gjør nå?

- I Syria påvirker storpolitikken vårt arbeid gjennom sanksjoner. For en humanitær organisasjon som skal være uavhengig og nøytral, er det utrolig vanskelig å arbeide i et land med ufattelig store behov i en kontekst som er så politisert.

Dersom organisasjonen ikke følger myndighetenes retningslinjer, kan konsekvensene bli dramatiske, forteller Hafskjold.

- Hva er mest givende?

- Når vi klarer å levere nødhjelp, og får hjulpet mennesker til tross for konteksten vi jobber i.

Etter eksplosjonen på havnelageret i Beirut i august i fjor hjalp Kirkens Nødhjelp mange av de som ble rammet og ble hjemløse som følge av eksplosjonen.

- Det har vært veldig givende å besøke dem igjen. Mange har fått gjenoppbygget husene sine. Arbeidsplasser og sykehus som ble ødelagt i eksplosjonen kan igjen tas i bruk, sier landdirektøren.

- Hvorfor ville du bli bistandsarbeider?

- Da jeg var liten arbeidet min far i Forsvaret og var fredsobservatør for FN. Han arbeidet blant annet i Pakistan, Angola og i Makedonia under Jugoslavia-krigen. I oppveksten besøkte jeg ham flere ganger. Det har påvirket meg mye, og jeg ville oppleve verden utenfor Norge, og gjøre en forskjell for andre.

Donorer mangler langsiktig plan

- Dersom du var Norad-sjef for en dag; hva ville du gjort?

- Jeg ville fokusert på å bygge flere broer mellom humanitært arbeid og utvikling, og sørge for flere bærekraftige løsninger innenfor humanitært arbeid.

I Syria har storpolitikken og konteksten i landet ført til at svært få donorer har en langsiktig plan. Samtidig har menneskene i Syria opplevd ti år med krig og krise. Disse menneskene trenger mer langsiktig bistand, bedre tjenester og noe som gir håp, sier Hafsfjord.

- Hva gleder du deg mest til i tiden som kommer?

- Jeg gleder meg til vi kommer ordentlig på plass i det nye kontoret vårt i Damaskus, og til å ansette syriske kolleger.