Sterkt uenige om økonomi-rotet i Tanzania-saken. Bevisst fusk eller bare rot?
Bistandsrevisor Geir Sundet og Norads korrupsjonsekspert Svend Skjønsberg er svært uenige i vurderingen av det økonomiske rotet i CHRISC-Tanzania i årene før 2018. Var det bare snakk om svake styringssystemer eller var det slik at ansatte bevisst fusket og bedrev dobbel bokføring?
Bistandsaktuelt har i to tidligere saker skrevet om skattekravet Tanzanias myndigheter har rettet mot den lokale organisasjonen Christian Sports Contact (CHRISC, red. anm.) i Tanzania, en organisasjon som ble dannet etter initiativ fra norske Kristen Idrettskontakt (KRIK, red. anm.).
Ulike støttespillere og venner av den tanzanianske organisasjonen, blant dem bistandsveteranen Svein Olaf Evjen Olsen, har bedt den norske moderorganisasjonen om å stille opp for sine eks-partnere i Tanzania.
Men KRIK i Oslo har avvist anmodningen. Organisasjonen har overfor avisen Vårt Land vist til at partnerskapet er avviklet og faren for at penger kan forsvinne. Frykten knytter seg til tidligere avsløringer av alvorlig økonomisk rot i Tanzania-avdelingen, som også førte til at KRIK brøt samarbeidet med denne partneren.
Ikke konkrete bevis
Kristen Idrettskontakt tok initiativet til å danne CHRISC-avdelinger i Uganda, Kenya og Tanzania i 1993. Det gikk tilsynelatende smertefritt i flere år. Et varsel mot CHRISC i Kenya i 2016 førte imidlertid til at alle de tre nasjonale organisasjonene ble gransket av revisjonsfirmaet PricewaterhouseCoopers (PwC).
I rapporten, som kom i 2018, ble det ikke funnet konkrete bevis på korrupsjon i Tanzania-avdelingen i CHRISC, men det var samtidig flere tegn på rot og økonomisk mislighold. De tre lederne som nå er i skattetrøbbel var ledere også dengang.
Valgte å avvikle samarbeidet
Den norske kristne idrettsorganisasjonen valgte som følge av rapporten om økonomisk mislighold å trekke seg fra alt samarbeid med samtlige tre CHRISC-organisasjoner i Øst-Afrika.
Nå står de tre lederne som i sin tid underskrev stiftelsesdokumentet for CHRISC Tanzania overfor et skattekrav fra tanzanianske myndigheter på 82.000 kroner.
Skattekravet har ingen sammenheng med de økonomiske uregelmessighetene som ble avdekket i 2018, men vil uansett gi organisasjonen store økonomiske problemer.
Unnlater organisasjonen å betale, risikerer de tre lederne bøter eller fengselsstraff. Skattekravet er for perioden 2015 til 2018. Det er en periode norske KRIK i realiteten satt med ansvaret for økonomi og administrasjon, mener kritikerne. Likevel nekter KRIK å dekke det økonomiske kravet fra tanzanianske myndigheter på vegne av sin tidligere samarbeidspartner.
Revisor: - Fant ingen korrupsjonsbevis
Geir Sundet leder evalueringsteamet i revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG og er en av Norges aller mest erfarne revisorer innen fagfeltet internasjonal bistand. I 2019 og 2010 var han med på en evaluering av antikorrupsjon i norsk bistand for Norad. Evalueringen var ledet av Nordic Consulting Group Danmark. CHRISC-saken ble i den forbindelse valgt ut som case, i evalueringens delstudie av nulltoleransen for korrupsjon.
Konsulentene gikk grundig igjennom dokumentasjon som Norad hadde samlet i sin gransking av saken og gjorde egne intervjuer med norske aktører.
- CHRISC hadde idretts-aktiviteter for barn og unge i tre afrikanske land. Norads gransking fant sterke tegn på at tilfeller av korrupsjon i Kenya og Uganda. I Tanzania, derimot, fant granskingen ikke bevis på noen konkrete tilfeller av korrupsjon, sier Sundet.
- Norads varslingsteam løftet likevel CHRISC Tanzania fram som den av de tre øst-afrikanske organisasjonene hvor Norads gransking hadde de alvorligste funnene. Dette var på grunn av størrelsen på beløpet som ikke var godt nok dokumentert.
Svak kapasitet
Sundet sier at problemene i Tanzania hadde mye å gjøre med svak administrativ kapasitet.
- KRIK, som først hadde støttet etableringen av organisasjonen, hadde gitt lite støtte i å bygge søsterorganisasjonenes kapasitet til å operere selvstendig. Heller ikke de andre norske organisasjonene som støttet CHRISC i de tre landene, som Atlas-alliansen, Digni, Norsk Folkehjelp og Norges Idrettsforbund, hadde gitt denne typen støtte. I vår kommunikasjon med organisasjonen, fant vi at det hadde vært lite forhåndskontroller som sikret at det var gode styringssystemer. Og det var lite kommunikasjon mellom de fem norske organisasjonene.
Krass språkbruk
Sundet sier at i PwCs granskingsrapport, bestilt av Norad, var språkbruken som omhandlet Tanzania krass. CHRISC Tanzania hadde for eksempel gjennom flere år brukt en leverandør av mat og drikke for en fotballturnering. De hadde valgt å bruke den samme leverandøren hvert år uten å legge dette ut på anbud. Dette var begrunnet med at leverandøren kjente behovene til turneringen godt. I og med det ikke var konkurranseutsatt mente PwC det var mistenkelig.
Resultatet ble at CHRISC måtte betale tilbake alt de hadde mottatt av norsk økonomisk støtte til kjøp av mat og drikke over flere år.
Sundet viser til at flere har sagt det virker lite rettferdig at alle CHRISC-organisasjonene ble skåret over samme kam. - Alle ble stemplet som korrupte organisasjoner. Det gikk ut over frivillige, ansatte og ikke minst de unge som brukte aktivitetene.
- Handlet Norad riktig?
- Er det noe Norad kunne gjort annerledes?
- Det virker veldig strengt å be om tilbakebetaling av et så stort budsjett, fordi man ikke har forholdt seg til finansiell rapportering. Her handlet det om svake styringssystemer hos en svak sørlig partnerorganisasjon.
- Når man får rapporter om uregelmessigheter er ikke alltid den beste responsen å fryse alle overføringer. Man kan være mer nyansert og se om det er bevisst korrupsjon eller om det skyldes dårlige styringssystemer, sier Geir Sundet.
- Hvis bistandsorganisasjonen er enig i at styringen har vært for dårlig, kan man i stedet for å kreve pengene tilbakebetalt, heller bli enige om tiltak for å gjøre systemet bedre. Hvis det derimot er snakk om korrupsjon eller svindel, kan en anmeldelse eller krav om tilbakebetaling være det riktige.
Nulltoleranse
Sundet viser til at evalueringen gir konkrete anbefalinger om hvordan et mer nyansert system for nulltoleranse kan operasjonaliseres.
- Norske organisasjoner jobber i vanskelige kontekster, ofte med svake partnere - i områder med systematisk korrupsjon. Fordi det kan være så ressurskrevende å bevise at det ikke faktisk har foregått misligheter, velger de ofte å betale tilbake i stedet for å gå inn og granske det nærmere, påpeker Sundet.
- Så frys av midler er ikke alltid det beste?
- Frys av midler kan ha negative konsekvenser. Et eksempel som er dekket i evalueringen er da Norsk Folkehjelp bestemte seg for å fryse midler i et prosjekt i Somalia. De hadde faktisk ikke blitt bedt av UD om å gjøre det, men de fikk rapporter om misligheter i et prosjekt og var redde for å komme i dårlig lys. Dette var i en region som led under tørke og hvor det var få andre aktører. Frys av midlene førte til at programmet ble avsluttet i dette området. At de stoppet hjelpen ble svært alvorlig for de som bodde der, forteller Geir Sundet.
Leder varslingsteamet
Svend Thorleif Skjønsberg er leder for Norads varslingsteam og har som oppgave å forebygge og hindre svindel med Norad-støttet bistand.
Han mener saken blir framstilt feil av kritikerne som nå ber Kristen Idrettskontakt om å betale skattekravet mot sin tidligere tanzanianske partnerorganisasjon.
- Hele fem norske organisasjoner hadde støttet KRIKs samarbeidsorganisasjon CHRISC i østlige Afrika med 21,5 millioner kroner, skriver Skjønsberg på epost til Bistandsaktuelt.
- Nesten halvparten av støtten kom fra Norad. I tillegg hadde Norec (tidligere Fredskorpset) samarbeidet med CHRISC. 5 millioner måtte betales tilbake til Norad grunnet alvorlig brudd på avtale. Norad krevde midler tilbake fra sine avtalepartnere; nemlig Digni, Norsk Folkehjelp, Strømmestiftelsen, Norsk Idrettsforbund og Atlas-alliansen.
- Ble ikke fastslått korrupsjon
- Hva var disse avtalebruddene? Spesialrevisjonene i 2017 og 2018 avdekket graverende forhold i Uganda, Kenya og Tanzania. Det er riktig at korrupsjon ikke ble fastslått i Tanzania. I Tanzania ble det fastslått forfalskede bilag, dobbelt rapportering, og at mer enn 50 prosent av bokførte kostnader ikke kunne godtgjøres. I tillegg forekom det systematiske brudd på anskaffelsesregelverket. Det førte til at over halvparten av bokførte kostnader til CHRISC sine prosjekter i Tanzania, deriblant East African Cup, ble kjent ugyldig.
Skjønsberg skriver at CHRISC heller ikke hadde innberettet skatter og avgifter. Også det at KRIK ikke meldte fra om alvorlige varsler til sin avtalepartner, paraplyorganisasjonen DIGNI, før etter ett år, er et klart avtalebrudd, mener han.
Avtalebrudd
Norad-eksperten understreker at ulike former for korrupsjon, mislighet og mislighold i sum er uttrykk for at norske bistandsmidler ikke har blitt brukt i tråd med avtalen.
- Det er ikke slik at nulltoleransen kun medfører sanksjoner når det er fastslått korrupsjon. Ved sanksjoner bruker vi ordet «korrupsjon» bare når det foreligger tilståelse eller dom. I de fleste saker med avtalebrudd liknende dem som fant sted i CHRISC-Tanzania vil avviket karakteriseres som mislighold eller mislighet, opplyser han.
- Det er ikke rent sjelden at Norad blir møtt med argumenter om at siden tiltaket har funnet sted, så har pengene blitt brukt på rett måte. Slik kan man ikke konkludere. Om store deler av regnskapet mangler, og kanskje så også hos flere givere, kan man velge å basere seg på tillit til at bygningene du ser oppført, veien som er bygget foran deg eller bruskassene er kjøpt inn med penger fra Norad. Den samme troen kan de andre giverne i andre land ha.
- Fusk og dobbel rapportering
Men når spesialrevisjoner viser omfattende regnskapsrot med fravær av dokumentasjon, fusk og til og med dobbelt rapportering slik det var i Tanzania, må giverne reagere tydelig og i tråd med avtale, mener Norads anti-korrupsjonssjef.
- Det kan da oftest ikke synliggjøres at pengene er brukt til formålet. I noen saker av denne typen kan det - gjennom svært ressurskrevende arbeid i ettertid - dokumenteres at pengene er brukt slik de skal. Bevisbyrden ligger på Norads tilskuddsmottaker, men avtalebruddet vil likevel være et faktum. Skriftlige avtaler, som spesifiserer at man må følge landenes lover og standard økonomistyring, kan ikke bli forbigått selv om aktivitetene foregår i Tanzania, Kenya og Uganda, skriver Skjønsberg.
Skjønsberg framholder at mange norske og utenlandske organisasjoner har utviklet robuste systemer for å operere i sårbare sammenhenger. I situasjoner med utbredt korrupsjon er det viktig at organisasjoner ikke tillates å forvalte midlene før de er modne for det, understreker han.
- Sundets poeng om heller å styrke mottakernes administrative systemer enn å kreve penger tilbakebetalt gir et inntrykk av et enten-eller. Norad forutsetter imidlertid et både-og. Det pågår mye kapasitetsbygging, og ved hver mislighetssak må avvik tettes før støtte eventuelt gjenopptas.
- Manglende innsikt
Sundet hevder at «man må være nyansert når man får melding om uregelmessigheter og vurdere om det er snakk om korrupsjon eller bare dårlige styringssystemer». På dette punktet viser Sundet manglende innsikt i tre forhold, mener Norad-representanten.
Skjønsberg peker på at det er underordnet for Norad hva slags avvik det er når et varsel mottas: Om det er snakk om korrupsjon - eller om det bare foreligger svikt i administrasjonen. - Ved åpningen av en sak må midler sikres, og deretter må det kartlegges hva som har skjedd, skriver han.
For det andre vil ofte omfanget og sannhetsgehalten i det innvarslede forholdet være uklart når varselet kommer inn.
- Et varsel om alvorlig korrupsjon kan vise seg å være helt ubegrunnet. Og, tilsvarende, så kan en melding om mindre uregelmessigheter vise seg å avdekke grove økonomiske misligheter.
- For det tredje etterlyser Sundet nyanser i frys-instituttet. Ved å trekke fram en sak fra 2015, der Norsk Folkehjelp selv frøs støtten sin og hvor dette fikk vidtrekkende konsekvenser, kan leseren få inntrykk av at dette er regelen. Det er det ikke. Et frys er ikke annet enn at man avventer videre utbetalinger til man har fått kontroll over situasjonen, skriver Skjønsberg.
Han peker på at sikringen av verdier har endret seg mye de senere årene.
- De fleste av Norads avtalepartnere fryser nå selv videre overføringer i det øyeblikket de mister kontroll eller opplever uakseptabel risiko. Norad vurderer nøye hvordan noe bør fryses, slik at tredjepart i minst mulig grad blir rammet. Den vurderingen gjør vi oftest i samarbeid med berørt avtalepartner.
- Norad valgte å være åpen
Lederen for Norads varslingsteam skriver at Norad har valgt å være åpen i saken om KRIK/CHRISC.
- Saken ble omtalt i norsk presse i 2018, og det ble da gitt innsyn i sentrale dokumenter i sakskomplekset. Personvernhensyn er vurdert, og Norads granskninger har ikke identifisert enkeltpersoner som har begått misligheter i Tanzania, sier Skjønsberg.
Bistandsaktuelt ringer Geir Sundet opp igjen for å be ham presisere.
- Lederen av Norads varslingsenhet sier det var beviser for fusk og dobbel-bokføring i CHRISC Tanzania. Hva er din kommentar til det?
- PwC-rapporten var kritisk og de antydet at noe slikt kunne ha skjedd. Men vi så ikke noen konkrete bevis for dette, sier Geir Sundet i revisjonsfirmaet KPMG.