Oxfam: Pandemien har forsterket grotesk ulikhet i verden
Formuene til verdens ti rikeste har økt mer under koronapandemien enn de siste 14 årene til sammen, ifølge utviklingsorganisasjonen Oxfam. Samtidig blir det stadig flere fattige.
Ulikheten i verden har vokst dramatisk under pandemien, slår Oxfam fast i rapporten «Inequality kills», som lanseres mandag. Der skildrer organisasjonen hvordan ulikheten i verden har skutt enorm fart de siste to årene.
- Aldri har det vært viktigere å begynne å rette opp denne groteske ulikheten, sier Oxfam-leder Gabriela Bucher i en kommentar til rapporten, som kommer samme dag som Verdens økonomiske forum starter årets digitale møte.
Støtte til de rike
For mens verdens ti rikeste har doblet sin formue fra 700 milliarder til 1,5 billioner dollar, omtrent like mye som ni norske statsbudsjetter, har over 160 millioner mennesker falt under fattigdomsgrensa.
- Milliardærene har hatt en fantastisk pandemi. Sentralbanker har pumpet billioner av dollar inn i finansmarkedene for å redde økonomiene, men mye har endt opp i milliardærenes lommer, sier Bucher.
De ti rikeste har nå seks ganger mer kapital enn det de 40 prosent fattigste i verden, eller 3,1 milliarder mennesker, har til sammen, ifølge rapporten.
- Dersom disse ti tapte 99,99 prosent av formuen sin i morgen, ville de fortsatt vært rikere enn 99 prosent av verdens befolkning, påpeker Oxfam-sjefen.
Én dør hvert fjerde sekund
Ifølge den anerkjente britiske bistandsorganisasjonen kreves det nå et krafttak mot ulikheten.
For hver dag dør 21.000 mennesker - en person hvert fjerde sekund - på grunn av sult, klimakrise, kjønnsbasert vold og manglende tilgang til helsehjelp, ifølge rapporten.
Oxfam kaller den ekstreme ulikheten for «økonomisk vold», der politiske beslutninger som gagner en liten gruppe privilegerte rike og mektige, fører til direkte skade for det store flertallet av vanlige folk på kloden.
Blant annet er likestillingen satt mange tiår tilbake. 13 millioner færre kvinner er i arbeid enn i 2019, og 252 rike menn har mer penger enn 1 milliard kvinner i Afrika, Latin-Amerika og Karibia til sammen.
Vaksineulikhet
Det er særlig skjevdistribusjonen av vaksiner som har trigget veksten i ulikhet, ifølge Oxfam.
I rapporten framholdes det at folk fra Bangladesh har fem ganger større risiko for å dø av covid-19 enn hvite briter.
- Vaksinene skulle få oss ut av pandemien, likevel har rike lands myndigheter latt legemiddelmilliardærer og -monopoler kutte forsyningene til milliarder av mennesker. Resultatet er at enhver form for ulikhet risikerer å øke, sier Bucher.
De rike landenes vaksinegrådighet har også ført til at kløften mellom rike land og utviklingsland har økt for første gang på generasjoner, ifølge Oxfam.
Mer skatt
En løsning er å skattlegge ekstrem rikdom langt hardere, mener Oxfam.
De har regnet ut at en engangs-skatt på 99 prosent på ekstragevinsten til de ti rikeste under pandemien kunne sikret vaksiner til hele verden, bidratt til klimafinansiering og gitt innbyggerne i 80 land bedre helse- og sosiale tjenester.
Og fortsatt ville de ti rikeste hatt 8 milliarder dollar mer å rutte med enn før pandemien.
I Norge stiller Kirkens Nødhjelp seg helt og holdent bak Oxfams rapport.
- Rapporten viser at pandemien og vår håndtering av den er tidenes ulikhetsmaskin. Det er en utvikling som må snus om vi skal ha noen sjanse til å håndtere de mange krisene verden står overfor, og bekjempe fattigdom, sier Lisa Sivertsen, leder for politikk og kommunikasjon i Kirkens Nødhjelp.
Politisk løft
Hun mener rapporten bør være en stor vekker for alle politikere.
- Nå trengs det et politisk løft for å demme opp for den økende kløften mellom rik og fattig i verden. Kløften blir stadig dypere og mer skadelig, sier Sivertsen, som i likhet med Oxfam tar til orde for mer skatt.
- Formue og verdiskapning må skattlegges slik at vi får en reell omfordeling. Vi trenger en global skattereform som sikrer åpenhet og at verdier skattlegges der de skapes. Vi etterlyser en internasjonal skattekonvensjon, sier hun.
