En varslet matkrise i Somalia

Norges respons på den alvorlige FN-rapporten om klimaendringenes realitet må være å øke støtten slik at partnerland som Somalia kan takle klimakrisa som vi i rike land har påført dem.

I 2011-2012 ble Somalia hardt rammet av alvorlig og langvarig tørke som førte til at FN erklærte hungersnød i deler av landet. 260 000 mennesker mistet livet, halvparten av dem barn. Varslene kom tidlig, likevel handlet ikke verdenssamfunnet raskt nok. I tørken fra 2015 til 2017 tørstet syv av ti husdyr i hjel, som var den viktigste inntektskilden til store deler av befolkningen på landsbygden. Nå — ti år senere, kan det skje igjen.

Verdens matvareprogram rapporterer nå at hver femte innbygger, nesten 3 millioner somaliere, mangler mat. Mer enn en halv million står på randen av hungersnød først og fremst på grunn av klimaendringene og pandemien.

Store ringvirkninger

Ekstremvær som flom og tørke over flere sesonger, skaper store utfordringer for menneskene i Somalia. I år var det lite nedbør i den første regntiden som er fra april til juni. Deler av landet opplevde kraftig regn og flom, mens i andre steder regnet det ikke nok. Enorme svermer ørkengresshopper har ødelagt store deler av avlingene, og ført til enda større matmangel. Nå frykter man at dersom det ikke regner nok ved neste regntid som starter i oktober, kan landet oppleve en ny matkrise.

Når husdyr og avlinger dør går det hardt utover familieøkonomien. Inntektsgrunnlaget faller bort, en viktig kilde til næringsrik mat forsvinner og mange familier har ikke lenger mulighet til å betale for barnas skolegang eller enkle helsetjenester. Covid-19 og manglende tilgang til offentlige sosiale tjenester har forverret en allerede sårbar situasjon.

Satse på småbønder og klimatilpasning

I juli ble det holdt et FN-toppmøte i Roma om verdens matproduksjon. Der kom det frem at hvert femte sekund dør et barn av sult i verden. De fleste er paradoksalt nok barn av bønder som produserer mat eller driver med dyrehold. Det er fordi matproduksjonen rammest først og hardest av klimaendringene. Samtidig har disse bøndene bidratt minst til klimaendringene. Utfordringene med klimaendringene er sammensatte, men stadig flere land anerkjenner at utviklingen krever omfattende tiltak for å tilpasse matproduksjonen til et stadig varmere, våtere og villere klima.

I en ny internasjonal studie kalt Ceres2030, har 80 forskere analysert en halv million artikler og rapporter fra utviklingsfeltet for å finne ut hvilke tiltak som fungerer best for å redusere sult og ekstrem fattigdom. Hovedkonklusjonen er at skal vi nå bærekraftsmål 2 om å bekjempe sult innen 2030, må både rike og fattige land satse stort på fattige småbønder.

FNs klimapanels nyeste rapport fra forrige uke advarer om at klimaendringene er godt igang og skjer raskere enn forventet. Det stemmer godt med våre erfaringer fra landsbygda i fattige land det siste tiåret. Derfor er det nå enda viktigere å satse på klimatilpassing. Sårbare land er mest utsatt for klimaendringer og Paris-avtalen forplikter oss til å støtte dem i dette arbeidet. Gjennom opplæring i klimatilpasset landbruk, økte investeringer, bedret forvaltning av jord, såfrø, vann og skog, og ved å styrke småbøndenes tilgang til markedet, kan man effektivt bedre matproduksjonen og forhindre at mennesker dør av sult. Da må verdenssamfunnet handle før krisen inntreffer.

Dette gjelder i høyeste grad for Norges støtte til klimatiltak i Somalia, som både er et utvalgt og utsatt partnerland. Norske politikeres respons på FNs rapport må være både å kutte mer av egne utslipp raskere, og øke kraftig den svake norske innsatsen for klimatilpassing i fattige land. Det krever Paris-avtalen, og ikke minst situasjonen til de mange millionene som nå sulter og flykter på grunn av økende klimaendringer, blant annet i Somalia.