Begynnelsen på slutten for norske kjendiser med fattige barn i armene?

- Tidene har forandret seg, så vi må også utvikle oss, uttalte Sir Lenny Henry, en av grunnleggerne av Comic Relief nylig til BBC.

Nå vil hjelpeorganisasjonen, kjent for de røde klovne-nesene, samle inn penger med andre virkemidler. Den nye innsamlingsoppskriften blir å bruke afrikanere, både foran og bak kamera - og la dem fortelle sine egne historier.

- Afrikanere vil ikke at vi skal fortelle deres historier for dem, sier Henry.

Mye har skjedd i bistandsbransjen siden Band Aids «Do they know it´s Christmas», men å sende kjente «hvite hjelpere» til fattige land har vært en helt egen innsamlings-sjanger i en årrekke. Og fortsatt brukes idrettsstjerner, popmusikere, bloggere og tv-personligheter når norske hjelpeorganisasjoner vil få giverne til å åpne lommebøkene. Oppskriften er omtrent slik:

En hvit eller pen kjendis besøker den afrikanske landsbygda. Kjendisen blir med inn i en dårlig utstyrt skole, eller et lite hus hvor mat lages på åpen ild. Kameraet filmer kjendisens reaksjon, ofte tristhet, så får seerne vite hva organisasjonen gjør for å hjelpe - og hvordan man kan overføre penger. En rekke norske organisasjoner har flittig brukt denne oppskriften.

Og det virker: Comic Relief har eksempelvis samlet inn mer enn 16 milliarder kroner i løpet av 35 år.

Men etter hvert har kritikken mot kjendis-fokuset blitt høylytt. I Norge har Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) ropt høyest, blant annet med Rusty Radiator, en pris for årets verste innsamlingsvideo. I 2017 var det nettopp Comic Relief som stakk av med «seieren» for filmen om Ed Sheerans møte med hjemløse barn på stranda i Liberias hovedstad Monrovia. Musikeren tilbød barna å betale for et hotellopphold, for å få dem vekk fra gata.

«Fattigdomsporno», het det fra SAIH den gang.

SAIH: Kjempegode nyheter

Comic Relief har ikke ønsket å stille til intervju, men i et e-post-svar heter det at organisasjonen nå vil investere i «lokale talenter», samt vise frem et Afrika uten bilder av sultne barn. I eposten fremholdes det at de har lyttet til kritikken - og er enige i at kjendis-oppskriften forsterker stereotypier om Afrika.

SAIH-leder Sunniva Folgen Høiskar er fornøyd med at deres årelange engasjement vinner terreng.

- Dette er gode nyheter. En ting er å slutte med kjendiser; det er enda viktigere at de vil la folk fortelle sin egen historie.

SAIH brukte humor for å få oppmerksomhet rundt det de mente var innsamlingsvideoer som bygget oppunder stereotypier. Folgen Høiskar mener kampanjen skapte en bevisstgjøring om at denne type innsamlingsvideoer skaper et feilaktig bilde av afrikanere som hjelpeløse. Nå håper hun norske organisasjoner merker seg Comic Reliefs beslutning.

- Det er fint at kjendiser engasjerer seg og bruker egne kanaler til å dele informasjon. Problemet oppstår når kjendisen blir talsperson for folk som fint kan snakke for seg selv. Vi trenger ikke en kjendis som mellommann, og slike innslag bygger også opp under et bilde av at andre mennesker som passive mottakere av hjelp, sier Folgen Høiskar.

No White Saviors: Nei takk til hvite helter

Aktivistene i No White Saviors mener vestlige bistandsaktører tar for stor plass i utviklingsarbeidet. Gruppa startet som en samtale mellom venner i Ugandas hovedstad, men har utviklet seg til en organisasjon som vil rette søkelyset mot det de omtaler som the White Savior Industrial Complex. «Vi har aldri sagt ‘ingen hvite mennesker‘ - vi vet bare at du ikke skal være helten i historien», heter fra organisasjonen som har nær 800 000 følgere på Instagram.

- Veldedighet er en god ting, og det er viktig å påpeke at ikke alle internasjonale organisasjoner sender «hvite frelsere», men mange av dem gjør det fortsatt. Og uansett om det bevisst er eller ubevisst; altfor mange hjelpeorganisasjoner fortsetter å fremstille afrikanske land på en dårlig måte, sier advokat og No White Saviors-talsmann Robert Okot.

Når Bistandsaktuelt snakker med ham på telefon til Kampala, applauderer han Comic Relief-beslutningen. Samtidig påpeker han at det fortsatt er langt igjen før framstillingen av Afrika som «et tilbakestående kontinent» er utradert. Okot sier organisasjoner som fronter «hvite hjelpere» i bunn og grunn jobber mot det de ønsker å oppnå - å bidra til utvikling.

- Det er mange gode ting som skjer i Afrika, og mange afrikanske stemmer er mye bedre talspersoner for de utfordringene som fortsatt finnes enn en tilfeldig hvit kjendis som flys inn.

- Hva er ditt råd til norske organisasjoner som sender kjendiser til utviklingsland for at de skal bidra til å samle inn penger?

- At de slutter med det, sier Okot.

Civicus: Må vurdere sin innsamlingspolicy

Afrika har et utall utfordringer, men også mange positive historier - som det er på høy tid at løftes fram, mener David Kode, kampanjeleder i Civicus - et globalt nettverk med 8500 sivilsamfunnsorganisasjoner.

Han sier Comic Reliefs endrede innsamlings-policy kom på rett tidspunkt - og peker spesielt på hvordan Black Lives Matter-bevegelsen og demonstrasjoner i en rekke land «utløst av stereotypier mot svarte» må skape gjenklang også bistanden.

- Vi må vekk fra et narrativ der historien om Afrika fortsatt skal handle om fattigdom, katastrofer og konflikt, sier Kode.

Kampanjelederen mener det er behov for at bistandsorganisasjoner med global rekkevidde vurderer sin innsamlingspolicy for å sikre en mer smidig, effektiv og tidsriktig respons.

- Deres innsamlingspolicy bør revideres for å støtte nye og lokalt forankrede filantropiske systemer, sier Kode.

Han mener mange afrikanske organisasjoner står klare til å overta stafettpinnen - og fremhever at koronapandemien har bevist at mange av disse har stor kapasitet til å jobbe med utfordringene kontinentet står overfor.

- Lokale organisasjoner kjenner sitt lokalmiljø bedre enn store internasjonale organisasjoner. Mange av disse tilbyr også humanitær, økonomisk og sosial hjelp. Både givere og internasjnale organisasjoner bør se mer helthetlig på sin innsats, som planlagt gjennom Agenda 2030. En slik dreining bør også omfatte innsamlingsmetoder, sier Kode.

Forskeren: Ideer fra kolonitiden

På telefon fra den andre siden av Atlanteren trekker historiker Chambi Chachage også et lettelsen sukk. For tiden underviser han i afrikastudier ved prestisjeskolen Princeton University utenfor New York.

- Jeg ble lettet da jeg hørte nyheten fra Comic Relief. Dette viser at vi er på rett vei, sier Chachage.

- Selv har jeg vokst opp i Tanzania. Da jeg var liten leste jeg Tarzan og TinTin, og identifiserte meg med heltene i historiene. Jeg måtte bli voksen før jeg forsto at skurkene og idiotene var meg.

Cachage mener det betyr noe hvilke bilder man vokser opp med, sier kampanjene til bistandsorganisasjonene er med å forme bildet av Afrika. Han forteller at han på togstasjon i Tyskland så en reklameplakat fra en vestlig bistandsorganisasjon med bilde av en tynn svart gutt og budskapet «doner penger». Det gjorde ham opprørt.

- For fattigdom er ikke en afrikansk historie, den finnes i England, i USA...overalt. Men slik har det blitt; når man tenker på et barn som er sultent og sykt, ser de fleste for seg et afrikansk barn.

Historikeren mener ideen om «den hvite helten» er en forlengelse av rasetanker etablert under kolonitiden.

- Derfor er jeg spent på hva som vil komme ut av Comic Reliefs nye strategi der de vil la afrikanere få fortelle sin egen historie.

Chachage legger til at problemstillingen ikke handler om hudfarge.

- Dersom en svart kjendis reiser til et land han eller hun ikke har kjennskap eller tilknytning til, er ikke det noe bedre enn hvis en hvit person gjør det. Forskjellen er nok bare at white savior-aspektet blir mindre synlig.

TV2: Respekt er det viktigste

Bistandsaktuelt har kontaktet noen av de største norske organisasjonene for å høre om de vil slutte å sende kjendiser på innsamlingstokt til utviklingsland. Bistandsrganisasjonene har i varierende grad konkretisert egen «kjendis-policy» - og ingen av dem flagger at de vil følge i Comic Reliefs fotspor.

I Norge ser folk flest kjendisenes engasjement i forbindelse med TV-aksjonen på NRK eller i ulike innsamlingsprogrammer på TV2. Og der vil tv-seerne fortsatt få kjendiser på tur, rett inn i stua.

- Mange norske humanitære organisasjoner gjør en veldig god jobb. Vi ønsker at de skal få et enda bedre grunnlag for å fortsette arbeidet. Det er viktig for oss at organisasjonene får satt sitt tydelige preg på sendingen, og at de kan stå inne for budskapet i innslagene - som lages i tett dialog med oss som har redaktøransvaret, sier TV2s programredaktør Kathrine Haldorsen.

Hun forklarer at TV2 de siste femten årene har samarbeidet med Røde Kors, Flyktninghjelpen, Leger Uten Grenser, SOS-barnebyer og Plan Norge om innsamling. Først var det Artistgallaen, så Juleaksjonen - som i år har blitt til Senkvelds Juledugnad. Til sammen er det samlet inn 3,5 milliarder kroner gjennom sendingene der kjendiser er en viktig ingrediens.

TV2 svarer ikke helt på spørsmål om de vil slutte å bruke kjendiser slik Comic Relief har gjort, men sier de gjennomfører reportasjeturer med respekt og i dialog.

Koronapandemien har likevel tvunget fram en endring: I årets Senkvelds Juledugnad er alle reportasjer gjort av lokale krefter i utviklingsland, da det var umulig å sende norske kjendiser på utenlandsreiser. Programredaktør Haldorsen mener innslag med kjente nordmenn kan forbedre innsamlingsresultatet for organisasjonene.

- Det er nok fordi tv-seerne føler at de kjenner kjendisen, og derfor lettere kan sette seg inn i deres opplevelse. Kjendisene er selvfølgelig også mer vant til kamerasettingen og slapper mer av, som gjør det lettere for oss å formidle historiene, sier Haldorsen.

TV-aksjonen: Ingen etikk-diskusjon

TV-aksjonen er ofte kalt Norges største dugnad. Siden 1974 er det samlet inn åtte milliarder kroner, og hvert år har seerne fått se et tv-studio fylt til randen med norske kjendiser.

- Vi sender ikke kjendiser i felt når vi lager kampanjefilmer. Vårt formål er å lage innhold som skal vise frem en utfordring og en løsning. Det er en kommunikasjonsstrategi som ligger til grunn, og vi har gjort det på denne måten i veldig mange år fordi vi mener det passer best for TV-aksjonen, sier Vibecke Østby, leder for TV-aksjonen.

Selv om Østby sier hun ikke sender kjendiser til utviklingsland, får tv-seerne likevel se relativt kjente mennesker på tur om de i den årlige maratonsendingen. TV-aksjonen består nemlig av tre ulike aktører som samarbeider; NRK eier merkevaren, NRKs innsamlingsråd tildeler innsamlingsaksjonen etter søknad fra organisasjonene - og det hele koordineres av et sekretariat, som Østby altså leder. Og fordi NRK gjør egne «redaksjonelle vurderinger» i samarbeid med organisasjonene, får seerne se kjendiser på tur når de see innsamlingsprogrammet på statskanalen.

- Vi har ikke satt oss ned rundt et bord og sagt at vi etisk sett ikke skal sende kjente mennesker på tur, men vi er opptatt av å vise fram både mennesker som er rammet direkte, og løsningene vi skal bidra til. Da er de lokale stemmene viktigst.

Østby fremholder at TV-aksjonen er en kunnskaps- og innsamlingskampanje, men for et par år siden ble «nasjonaldugnaden» flyttet fra NRKs dokumentar- og samfunnsavdeling til underholdningsavdelingen. Østby sier det er en redaksjonell beslutning som NRK må svare for. Bistandsaktuelt ringer Marienlyst:

- TV-aksjonen er en stor tv-sending som formidles direkte. Underholdningsavdelingen har en spesiell ekspertise på denne type direkte-eventer. Siden det meste av kompetansen på dette feltet er samlet i Underholdningsavdelingen, ble det naturlig at også TV-aksjonen lages her, sier Eirik Sandberg Ingstad, redaksjonssjef i NRK Underholdning.

NRK: God journalistikk

Han fremholder at det er tv-aksjonens programledere som sendes til land som skal motta midler fra den nasjonale dugnaden - «for å drive journalistikk». Men hvorfor er kjendiser viktig for å få flere til å bry seg om fattiges situasjon?

- Når vi lager reportasjer, er det for å formidle noe til NRKs brukere. Vår jobb er å viderebringe historier og lage journalistikk. Å være programleder er et fag og det ligger litt i sakens natur at tv-programledere har et fjes som mange kjenner.

- Er «white saviour»-kritikken noe dere vil se på før nye innsamlingsprogrammer?

- Sammenligningen med Comic Relief eller organisasjoner som har som strategi å bruke kjendiser som ambassadører er ikke helt treffende, da våre programledere reiser på prosjektbesøk for å utføre et journalistisk oppdrag for NRK.

- Men er det god journalistikk når seerne få ta del i programlederens toalett-utfordringer, slik de gjorde da komiker Mikkel Niva besøkte en låne- og sparegruppe i Rwanda i forbindelse med fjorårets tv-aksjon?

- Ja det er det. Så må man se helheten ved programleder-rollen. Programlederne skal engasjere det norske folk - og da er det naturlig å ta i bruk ulike virkemidler, sier Sandberg Ingstad.

På spørsmål om «white savior»-temaet har blitt diskutert i planleggingen av TV-aksjonen, svarer redaksjonssjefen nei.

- Men dersom essensen av «white savior»-tematikken er at man skal unngå elendighetsbeskrivelser, så har det vært et tema - og en slik debatt må vi naturligvis ta inn over oss. TV-aksjonen er Norges største dugnad, der vi sammen forsøker å bidra til positiv endring. Det er viktig at programlederne våre reiser på feltoppdrag slik at de får innsikt og kunnskap om temaer de skal formidle til det norske folk, sier Sandberg Ingstad.

Care Norge: Kjendiser er lite effektivt

Det var med Care Norge Mikkel Niva var på Rwanda-tur i forbindelse med TV-aksjonen. Men med unntak av NRK-programmet, har ikke organisasjonen prioritert å bruke penger på kjendisbesøk de siste årene, ifølge Care Norges markedssjef.

- Vi har vurdert det som en lite effektiv måte å samle inn penger på, sier Hilde Vanvik.

Markedssjefen mener likevel det kan ha verdi å samarbeide med en kjent person, som med mange SoMe-følgere kan bidra til at flere får øynene opp for urettferdighet i verden.

- Det er viktig for oss å la kvinnene vi jobber med får fortelle sin egen historie. Kjendiser skal verken pynte på eller fremstille en situasjon som verre enn den er. Det synes jeg både vi og NRK lyktes med under TV-aksjonen ifjor.

Vanvik vil ikke vil utelukke at Care vil ta med kjendiser på prosjektbesøk i fremtiden.

- Men det fordrer riktig person, som kan engasjere nye grupper mennesker. Vi kommuniserer i hovedsak positive budskap med sterke kvinner som viser hvordan det er mulig gjennom våre prosjekter å skape et bedre liv for seg selv og sin familie.

Plan Norge: Motiverer folk til å gi

Tittelen på neste års TV-aksjon er «Barn, ikke brud». Med innsamlingen håper Plan Norge at mange vil bidra til at færre mindreårige jenter giftes bort i Bangladesh, Nepal, Niger, Malawi og Mali. Kommunikasjonssjef Eilif Swensen forteller at Plan bruker kjendiser - eller «ambassadører» - i sin markedsføring for å motivere folk til å støtte et viktig arbeid.

- I snart 25 år har vi samarbeidet med bloggere, programledere, skuespillere og musikere som kan fortelle ekte historier om Plans arbeid. De kjenner målgruppen de snakker til og er gode formidlere.

Swensen peker på samarbeidene med programleder Ida Fladen og skuespiller Iman Meskini som vellykkede.

- Meskini ble med oss til India for å se hvordan unge håndterer ulike utfordringer. Her møtte hun blant annet Sweetie som bruker dans til å gjøre andre unge oppmerksomme på sine rettigheter.

Swensen sier «det Iman lærte om ungdom i Dehli ble formidlet på en trygg og fin måte», i sosiale medier og på tv.

- Iman når ut til mange unge, som kanskje er nysgjerrige på hvordan det er å vokse opp på andre siden av kloden. Dette er menneskemøter der historien oppstår i samtalen, erfaringsutvekslingen og livskunnskapen som deles. Vi er godt kjent med at denne måten å kommunisere på har sine fallgruver, men vi jobber fortløpende med å sørge for at vi styrer klar av dem.

- Hvilke fallgruver refererer du til da?

- Det må være at vi ikke skulle klare å formidle ekte historier der barna står i sentrum, sier Swensen.

- Er det mulig å unngå at en norsk kjendis blir hovedpersonen under et slikt feltbesøk?

- Ja, det det mener vi at det er. Da vi hadde med Ida Fladen på tur til Malawi var det for at hun skulle møte fadderbarnet sitt Mervin, og lage et podkast-intervju med Isabel, som er Mervins mor og en tidligere barnebrud. Isabel fikk fortelle sin historie om hvordan hun kom seg ut av ekteskapet, blant annet ved hjelp av Plans ungdomsgruppe. Dette var et ekte møte, der to mennesker møtte hverandre på likt plan, sier Swensen.

- Men hvorfor er Ida Fladen viktig for å fortelle Isabels historie til norske potensielle givere?

- Ida Fladen er ikke viktigst i denne historien, hun tilbyr bare en plattform der Isabel får fortelle sin historie.

SOS-barnebyer: Berettiget Comic Relief-kritikk

Også SOS-barnebyer bruker kjendiser i sin markedsføring. Kommunikasjonssjef Jorunn Strand Askeland sier «troverdige ambassadører» kan være gode formidlere av et viktig budskap - og at de kan bidra til flere givere.

- Når vi først bruker en kjent person, søker vi fortrinnsvis etter noen som enten har et forhold til oss fra før som faddere eller støttespillere, eller har en bakgrunn som gir dem innsikt i målgruppa; barn som vokser opp uten god nok omsorg. Her har vi for eksempel brukt Marit Bjørgen som ambassadør for skolejoggen, et prosjekt mange norske skoler er med på hvert år.

Strand Askeland mener mye av kritikken mot Comic Relief er relevant.

- Kritikken er berettiget fordi fokuset først og fremst har vært på kjendisene og deres følelser i møte med mennesker i en utfordrende livssituasjon. Det er forståelig å reagere på urettferdighet, men når menneskene det egentlig skal handle om blir statister i sin egen historie, kommer formidlingen i veien for budskapet.

- White saviour-kritikken er ikke ny: Hvorfor er det ok å sende kjendiser på tur for å få flere til å bry seg om fattige situasjon?

- Begrepet brukes gjerne i en sammenheng der kjendiser viser frem andre menneskers nød og elendighet, uten å formidle særlig forståelse for sammenhengen og med seg selv i sentrum. Vår policy er at det alltid skal handle om menneskene vi møter. Derfor bruker vi mye tid på å sette våre ambassadører inn i hvordan vi jobber og hvorfor.

- Men vil SOS-barnebyer lytte til kritikken - slutte å sende norske kjendiser til fattige land?

- Når vi først bruker en kjent person, søker vi dem som har innsikt i målgruppa, barn som vokser opp uten god omsorg. Vi vil unngå at de fremstår som «hvite hjelpere» som bare låner bort kjendisstatusen sin i femten minutter.

Strømmestiftelsen: Når nye målgrupper

Strømmestiftelsen har samarbeidet med kjente personer i to tiår. Gjennom årlige julekonserter er det samlet inn millioner av kroner, og organisasjonen har tatt med mange artister - som Carola, Maria Haukaas Mittet og Alexander Rybak - på feltbesøk.

- Det er naturlig at artistene også får besøke prosjekter for å få informasjon om hva de bidrar til, sier Gase Handeland.

Kommunikasjonsdirektøren forteller at Strømmestiftelsen de siste årene også har hatt med influensere på prosjektbesøk.

- Kjente personer når ut til nye målgrupper med informasjon om vårt arbeid med fattigdomsbekjempelse. De har følgere som lytter til dem, og slik kan kjente personer også bidra til kunnskap om globale utviklingsspørsmål.

- Comic Relief har fått kritikk for sitt profileringsarbeid, men har nå lyttet til kritikerne. Har dere vurdert det samme?

- Vi har ikke fått direkte kritikk for vårt samarbeid med kjente personer, antagelig også fordi det ikke preger profileringsarbeidet vårt generelt og fordi samarbeidet er nøkternt og nyansert. Vi har ikke vurdert å avslutte artist-samarbeid i fordi vi ser at slike samarbeid hjelper oss med å nå ut til målgrupper i sosiale medier og andre kanaler vi selv aldri når.

Leger uten grenser: Kan bidra til økt interesse

Også Leger uten grenser har sendt kjendiser på tur gjennom et årelangt samarbeid med TV2. Og da den medisinske hjelpeorganisasjonen fikk tildelt TV-aksjonen i 2006, hadde organisasjonen med «kjente personer med høy troverdighet» - blant annet journalisten Christian Borch og Kronprins Haakon - på feltbesøk. Kommunikasjonssjef Silje Klyve Grytten mener likevel fagpersoner er best egnet til å forklare årsaker til humanitære behov.

- Da vi samarbeidet med TV2 om Artistgallaen valgte vi en løsning der både vanlige givere, egne feltarbeidere og kjente personer dro på feltbesøk. Vi hadde positive erfaringer med kjendiser i dette formatet, men det var viktig for oss å få en balanse mellom «våre egne folk» og kjendisene, sier Grytten.

Leger uten grenser har hatt innsamlingssamarbeid med TV2 i 2010, 2013 og 2015 - og har i den forbindelse blant annet hatt med seg forfatter Vigdis Hjort, popduoen Nico & Vinz og skuespiller Janne Formoe på tur.

- Men vi bruker hovedsakelig egne feltarbeidere til å profilere sakene våre. Det er de som har innsikt i arbeidet som utføres, forholdene pasientene lever under, og de kan ofte på en god måte forklare årsakene som har skapt det humanitære behovet.

Kommunikasjonssjef Grytten mener profilerte menneskers engasjement kan bidra til økt interesse hos publikum.

- Også kjente mennesker tar fine initiativ for å støtte oss, og noen kjendiser kan øke innsamlingsresultatet i enkelte sammenhenger. Men det er også en fare for at mennesker som lever av det de gjør i offentligheten kan ha en agenda for å profilere seg på humanitære formål. Derfor vurderer vi hver situasjon nøye, og tar sjelden initiativ til å bringe utenforstående inn for å profilere oss. I det lange løp tror vi det lønner seg å benytte personer med kjennskap til arbeidet vårt, som kan formidle så sannferdig og helhetlig som mulig om hvorfor vi er til stede for å hjelpe, sier Grytten.

Unicef Norge: Personlig engasjement avgjør

Unicef Norge sier de «har endret policy» de siste årene, men det betyr ikke at de skal slutte å sende kjendiser på tur.

- For ett år siden lanserte vi et nytt ambassadørprogram. Kriteriet er ikke hvor kjente de vi samarbeider med er, men hva de brenner for, sier kommunikasjonsdirektør Jean-Yves Gallardo.

Gallardo fremhever at tv-personlighet Leo Ajkic - som selv kom til Norge som flyktning - i en Unicef-kampanje retter søkelys på at barn som kommer til Norge ikke skal føle på skam. Gallardo sier Unicef Internasjonalt har en lang tradisjon med å få kjente profiler til å øke oppmerksomheten mot FN-organisasjonens virke.

- Audrey Hepburn og Liv Ullmann var begge «goodwill-ambassadører». Unicef Internasjonalt bruker nå profiler som David Beckham, Orlando Bloom og Liam Neeson. I tillegg til mange følgere, har de fleste av dem et tydelig engasjement.

- Men har Unicef Norge vurdert å slutte å sende norske kjendiser til prosjektland for å bruke dem i kampanjer?

- Ja, det har vi.

- Hvorfor har dere da valgt å se bort fra hvite helter-kritikken i egen innsamlingspolicy?

- Når vi sender våre ambassadører til prosjektland, er det for at de skal få mer kunnskap om en bestemt situasjon og mer kjennskap til Unicefs arbeid. Det vil styrke deres personlige historie og vårt felles budskap og engasjement.

- Så man trenger kjendiser for å få folk til å bry seg om fattiges situasjon?

- Vi opplever at en kjendis som har en historie å fortelle og et sterkt engasjement, bidrar til å skape troverdighet. Når kjendisens verdier harmonerer med våre kan vi bygge tillit med støttespillerne på lang sikt. Publikum vil nok gjennomskue det som ikke er ekte. Til syvende og sist er det giverne og støttespillerne som er de viktigste, sier Gallardo.