Verdens matpriser er de høyeste på sju år

Da Verdens matvareprogram (WFP) ble tildelt Nobels fredspris i 2020 advarte lederen, David Beasley, at pandemien ville sende 270 millioner flere mennesker ut i en sulten tilværelse. Og de skulle komme på toppen av de rundt 800 millioner menneskene som allerede gikk sultne til sengs.

Nå kan FNs organisasjon for ernæring og landbruk FAO melde om enda en dårlig nyhet for de sultne: Verdens matpriser har nådd sitt høyeste nivå på syv år. Samtidig har WFPs bønn om 300 milliarder nødhjelpskroner ikke blitt hørt.

- Vi har advart giverlandene igjen og igjen; det at de ikke gjør noe fører til død og desperasjon. Vi ser det i land over hele kloden hver eneste dag. Giverkonferansen for Jemen i mars klarte ikke engang å samle inn halvparten av pengene vi ba om, og det er et land som nå er på vippepunktet, sier Inger Ashing, leder av Save the Children International i et åpent brev 20. april 2021, som 200 bistandsorganisasjoner har stilt seg bak.

Hun legger til:

- At tusenvis av barn vil dø av sult og sykdom i 2021 er et politisk valg.

Pengene er der

Ashing mener myndighetene i verdens giverland i stedet må velge å redde dem. For landene har pengene, mener hun.

I pressemeldingen sammenligner de 200 organisasjonene penger til humanitær bistand med verdens militære utgifter: Det de trenger for å hjelpe 34 millioner av verdens mest sultutsatte gruppene tilsvarer 26 timer med militære utgifter. Tallet er basert på en rapport fra Stockholm International Peace Research Institute (2019) som estimerer globale utgifter til militæret på 1917 milliarder dollar i året.

Behovene øker raskere enn bistandsbudsjettene

«Landene har pengene», sier Inger Ashing. Men har de det? The Economist spådde i januar at etter pandemiens inntog er «bistandsæraen» nå over; verdens land, også de rikeste, har nå så store problemer at de vil bruke pengene på seg selv.

Men Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna er ikke enig:

- Jeg er ikke enig i denne spådommen. Tall fra OECD viser at 2020 var et rekordår for global bistand med en økning på 3.5 prosent. Og det selv når tallet er justert for prisøkning på for eksempel matvarer.

Knag Fylkesnes sier at hun gjentatte ganger de siste årene har hørt ulike aktører melde at bistanden vil gå ned, men tallene viser altså noe annet.

- Men likevel slår brevet signert av 200 organisasjoner fast at det ikke er nok, og verdens giverland får kjeft for å være tilbakeholdne?

- Saken er at behovene øker raskere enn bistanden som gis. Det har vært en trend over flere år; flere trenger humanitær bistand. Pandemien har gjort dette gapet enda større. På grunn av nedstengning og tapte inntekter ble hundretusener kastet ut i fattigdom over natta.

Men Knag Fylkesnes mener at den rekordhøye bistanden i 2020 viser at verden forsto at vi befant oss i en krise sammen - og at krisen bare kunne løses i fellesskap. Derfor økte også bistanden.

- Også for Norge var tallene på internasjonal bistand rekordhøyt. Og med Joe Biden som ny president i USA, kom også USA igjen på banen som en stor giver. Vi ser hvor mye skade pandemien har gjort - for rike land er det en krise - men for mange fattige land en katastrofe.

Hun sier målet med pressemeldingen er å vise at pengene FN ber om til å avhjelpe den humanitære krisen ikke er egentlig er en veldig stor sum, sammenlignet med hva stater velger å bruke til andre formål, som for eksempel de militære.