– Våre ansatte er livredde

I dagens situasjon er det ikke lenger et klart skille mellom hjelpearbeiderne og de som skal hjelpes. Alle er mulige ofre for bomber og artillerigranater, rapporterer organisasjonene. 

Nå stålsetter folk i Gaza seg for nye israelske bomberaid og en mulig stor bakkeinvasjon.

FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) opplyste i helgen at 57 av deres ansatte var drept så langt i den, til da, snart tre uker lange krigen. 

– Våre kolleger kjemper for å overleve

– Våre ansatte rapporterer at nedstenging av all internett- og telefonforbindelse var den verste fasen så langt i dette marerittet som har vart i over tre uker. Mangelen på kontakt med familie, venner, kolleger og omverdenen gjorde bare bombingen enda mer høylytt, dødeligere og mer grufull, sier Folkehjelpens utenlandssjef Gry Ballestad.

Hun viser til at ingen steder lenger er trygge i Gaza, for noen, og karakteriserer den humanitære situasjonen som «fryktelig». Over 8300 mennesker er drept og 1,4 million mennesker er drevet på flukt, ifølge myndighetene på Gaza.

– I denne humanitære katastrofen kjemper også våre kolleger og deres familier for å overleve. De fortalte tidligere at de splittet lag for at det skulle kunne være en forelder eller besteforelder igjen for å ta vare på barna. Nå sier noen at de nå ikke er redde for døden. Familier har omgruppert seg for å være sammen, da de ikke ønsker å skilles igjen hvis kommunikasjonen går ned igjen, sier hun.

Utenlandssjefen rapporterer om at behovene i Gaza er helt akutte, mens frustrasjonen og traumene er ekstremt vonde og ubegripelige.

– De stedene det er vann- eller brødutdeling er det minimum 6 timer å vente på hvert sted, og ingen er sikret noe på slutten av utdelingene. FN melder også om innbrudd og plyndring av lagrene deres. Folk er helt desperate nå, etter tre uker uten det mest livsnødvendige, og på flukt fra bombene. Desperasjon oppstår når man ikke kan støtte eller være der for sine nærmeste, sier Ballestad.

–  Drevet på flukt, uten strøm, mat og vann

– Våre ansatte og partnere på Gaza opplever det samme som hele Gazas befolkning akkurat nå. De er drevet på flukt, de mangler strøm, mat og vann. Og de mister familie og venner. Det bombes konstant og ingen steder er trygge. Ingen vet hva de våkner til neste morgen, sier Linda Bukåsen, regionleder for Europa og Midt-Østen i Redd Barna.

Hun forteller at situasjonen i helgen, da internettforbindelse med omverdenen forsvant, gjorde en ekstremt vanskelig situasjon enda verre for de lokale hjelpearbeiderne.

– Da det begynte å tikke inn meldinger fra kolleger i går var det mange av oss som kjente på lettelse. Men det gjaldt for i går. I dag stiller vi oss nok alle det samme spørsmålet: vil våre ansatte og partnere fortsatt være i live i morgen? I overmorgen? sier Bukåsen.

Organisasjonen vet, basert på erfaring fra tidligere konflikter i Gaza, at barn er livredde når bombene faller.

– Med den massive eskaleringen som har skjedd, kan vi bare forestille oss den voldsomme frykten barn i Gaza lever med nå.

Redd Barna appellerer til verdenssamfunnet og aktørene i krigen om å få på plass en våpenhvile umiddelbart.

Den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas er blant de som har fått det aller verste budskapet i løpet av krigens drøye tre uker.

– 19. oktober hadde fem av våre ansatte med familier søkt tilflukt i en menighetssal ved siden av den ortodokse kirken St. Porphyrios. Det fikk fatale konsekvenser for Viola Al’Amash, som jobbet som laboratorietekniker ved en av våre helseklinikker. Blant de drepte var også mannen hennes Abdel Nour Al Souri og deres datter Alya. Søsteren til Viola, hennes mann og to barn døde også i angrepet, forteller utenlandssjef Tale Hungnes i Caritas.

Hun forteller at de fleste av Caritas sine hjelpearbeidere har flyktet fra sine hjem og er i like stor livsfare som alle andre på Gaza.

– Lokale Caritas-ansatte forteller om hjerteskjærende situasjoner der de har måtte forlate familiemedlemmer som nekter å reise fra hjemmene sine i nord. En av dem er lege. Sammen med mannen og barna er hun nå i sør, mens faren, moren og broren fortsatt er i nord. Valget ble tatt i et forsøk på å dele seg i to grupper. Nå er det usikkert om de vil ses igjen, sier Hungnes. 

– De frykter for sine liv

Kirkens Nødhjelps utenlandssjef Arne Næss-Holm karakteriserer situasjonen i Gaza som ekstremt alvorlig.

– Våre medarbeidere er for øyeblikket i fysisk i god behold, men frykter for sine liv. De er selv internt fordrevne og befinner seg i en skole som er drevet av FN-organisasjonen UNRWA. Våre medarbeidere har bidratt til utdeling av nødhjelp til internt fordrevne i sør, men det er svært vanskelig å gi nødhjelp inne i Gaza nå, og de må ta vare på seg selv og familiene sine i en ekstremt alvorlig situasjon, sier han.

I helgen mistet organisasjonen kontakten med sine medarbeidere i den krigsherjede enklaven, men har nå fått reetablert kontakten.

– De forteller om en desperat situasjon der folk mangler vann, mat og medisiner. De forteller at folk drikker saltvann og vann fra brønner som er ment for jordbruk. De forteller også at noen av de internt fordrevne som har flyktet til sør på Gaza har flyktet nordover igjen i desperasjon og i mangel av det mest nødvendige. Til tross for at innbyggere i nord er blitt bedt å dra sørover, har det også i sør vært angrep, så ingen steder i Gaza er trygge nå, sier Næss-Holm.

– Lyttet til bomberegn, i mørke 

– Vi har vært i kontakt med våre kolleger i Gaza nå nylig. De er fortsatt i live, men vi kan ikke si at de har det bra. Fra helgen, under strømbruddet, forteller de at de holdt seg i ro. Lyden av bombene var på en måte ny for dem – en annen type lyd enn tidligere, som gjorde det vanskeligere for dem å høre hvor lyden kom fra. Dermed ble det også vanskeligere å vurdere hvor man eventuelt skulle dra, sier Hilde Sofie Pettersen, kommunikasjonsdirektør i Care Norge.

Care opplyser at organisasjonen fortsatt jobber med distribusjon av nødhjelp i Gaza, men via lokale partnere og kun med det lille som er mulig å få tak i i interne lagre og utsalgssteder. Ifølge Pettersen er det langt fra nok til å dekke folks behov.

Sikkerheten til egne medarbeidere bekymrer også.

– Våre medarbeidere opplever absolutt at de selv er i livsfare. De befinner seg sør på Gaza. Tre av dem har fått rede på at husene deres i Gaza by er i ruiner. De forteller at de alltid har en bag med seg, med de aller viktigste dokumentene. De har ikke mat i baggene – det vil bli for tungt når de må løpe og hvert sekund teller, sier Pettersen.

Hun forteller at en Care-kollega i Gaza har beskrevet hvordan han og kona klemmer de to barna sine om natten, så de skal klare å sove selv om de hører bombedrønnene.

– En annen kollega deler husvære med 80 andre – hele storfamilien. De har tre madrasser og sover på skift fordi det ikke er plass til alle på gulvet samtidig, sier Pettersen.

Har mistet nær familie

Også Flyktninghjelpen mottar dramatiske rapporter fra utslitte og redde kolleger i Gaza. 

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland fortalte sist helg til Dagbladet at flere av organisasjonens 54 hjelpearbeidere i Gaza, alle palestinere, har mistet nære familiemedlemmer.

– En av våre kvinnelige ansatte har nå mistet sin eneste sønn, som ble drept foran øynene hennes i en bombing. Vi er meget opprørt, sier han.

Barnet ble drept i et flyangrep nær Rafah i sør hvor familien hadde søkt trygghet etter Israels ordre om å relokalisere fra nord.

Flesteparten av organisasjonens lokalt ansatte har flyktet fra sine ødelagte hjem i nord til Sør-Gaza. Flere har mistet familie og venner som har dødd i bomberegnet.