Hjelpearbeideren Maria Hernandez (35), legen Yohannes Halefom (32) og sjåføren Tedros Gebremariam (31) var på vei for å hjelpe skadde krigsofre, da de ble henrettet av etiopiske regjeringsstyrker.

New York Times:

Den etiopiske hæren begikk drapene

De bestialske drapene på tre hjelpearbeidere i Tigray i juni i fjor ble begått av soldater fra den etiopiske hæren, skriver New York Times i en avslørende artikkel i dag. Avisen navngir offiseren som ga ordre til henrettelsene.

Publisert Sist oppdatert

Hjelpearbeiderne - utsendt av Leger uten grenser - var på oppdrag for å ta seg av mennesker som var skadd i krigshandlinger, men opplevde i stedet at bilen de satt i ble angrepet – før de ble henrettet på stedet.

Dette skjedde i juni 2021. På dette tidspunktet hadde krigen i nord-Etiopia mellom den etiopiske hæren (og deres allierte) og de tigrayiske region- og militsstyrkene pågått i rundt sju måneder, og det var allerede begått ekstreme krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen.

De tre drepte var den 35-årige spanske hjelpearbeideren og nødhjelpskoordinatoren María Hernández, den 32-årige etiopiske legen Yohannes Halefom og deres 31-årige sjåfør Tedros Gebremariam. Likene av de tre ble funnet dagen etter.

Leger uten grenser fordømte raskt drapene og kalte det «et brutalt mord», men uten å kunne identifisere den eller de skyldige. Organisasjonens krav til den etiopiske regjeringen om å etterforske ugjerningen ledet ikke til resultater.

Ble suspendert

I stedet ble legeorganisasjonens virksomhet noe senere suspendert av etiopiske myndigheter. I mellomtiden hadde en etiopisk minister beskyldt hjelpeorganisasjoner for å forsyne de tigrayiske styrkene med våpen.

Også operasjonene til norske Flyktninghjelpen ble suspendert i denne perioden. Mange måneder senere har både Leger uten grenser og Flyktninghjelpen fått tillatelse til å gjenoppta sitt arbeid.

New York Times har nå gjort sine egne undersøkelser, blant annet intervjuer med seks krigsfanger fra den etiopiske hæren i et fengsel i Tigray-regionens hovedstad Mekelle. Krigsfangene gir – uavhengig av hverandre – den samme versjonen av hendelsene.

Dette er bilen de tre hjelpearbeiderne kjørte da de ble beskutt i juni 2021. Likene av de tre ble funnet noen hundre meter unna.

Står fram og bekrefter

Blant de intervjuede krigsfangene er en kaptein i den etiopiske hæren, som står fram med navn og bilde. Han sier at han overhørte henrettelsen på direkten via radiosambandet. Offiseren forteller at ordren om å drepe de tre ble gitt av en navngitt etiopisk offiser.

En annen hærkaptein befant seg kun 50 meter fra der drapene skjedde. Han var øyenvitne og forteller at det var tre eller fire hærsoldater som utførte den grusomme handlingen.

Hjelpearbeiderne hadde først klart å komme seg ut av bilen og søkte tilflukt. Deretter ble de raskt lokalisert, forteller vitnene. Et tredje øyenvitne, en soldat, forteller at de tre kom fram og hadde hendene over hodet da de ble beskutt.

New York Times skriver at de seks krigsfangene ble intervjuet uavhengig av hverandre og at avisens utsendte ikke så noen tegn til tvang eller påvirkning av vitnene. Avisen har også snakket med etterforskere og sivilbefolkning.

– Jeg kjenner meg igjen

– Dette er en veldig trist sak og jeg tenker på hvordan familie og pårørende har hatt det. Saken berører meg sterkt – både som repr for Leger uten grenser og rent personlig som hjelpearbeider. Jeg kjenner meg igjen i omstendighetene rundt den situasjonen Maria Hernandez, Yohannes og Tedros har vært i, sier generalsekretær i Leger uten grenser Lindis Hurum i en kommentar.

Hurum har selv arbeidet som nødhjelpskoordinator i flere konfliktland, en tilsvarende rolle som det Maria Hernandez hadde i Tigray-regionen.

Generalsekretæren er glad for at New York Times med sin avsløring nå har kastet nytt lys over saken.

– Vi har tidligere krevd svar fra etiopiske myndigheter og engasjert oss i samtaler med begge parter i Tigray-konflikten. Det har foreløpig ikke ført fram, bortsett fra at myndighetene sier at de har igangsatt en gransking. Etter det som nå har kommet fram er det å forvente at myndighetene vil kunne gi ytterligere svar på det som skjedde, sier Hurum.

Hun forteller at drapene på de tre hjelpearbeiderne og myndighetenes senere suspensjon av organisasjonen har vanskeliggjort arbeidet i Etiopia og særlig i Tigray-regionen.

– Vi har fortsatt ingen store medisinske programmer i landet, men håper å kunne trappe opp. Behovene er enorme, sier hun.

Var på rask retrett

Drapet på de tre hjelpearbeiderne skjedde på et tidspunkt i krigen da den etiopiske hæren var på defensiven og måtte trekke seg ut av Tigray-regionen. Den etiopiske konvoien som var involvert i drapene fortsatte senere sørover, til byen Yechila, der de ble fanget i et bakhold og drept av tigrayiske soldater, skriver avisen.

Blant de drepte var også offiseren som beordret henrettelsene.

Flere tusen etiopiske soldater ble tatt til fange i disse kaotiske dagene mens hæren var på rask retrett, og mange ble senere paradert gjennom gatene i Mekelle av Tigray-regionens soldater.

129 drepte i fjor

I Spania har drapet på den erfarne hjelpearbeideren Maria Hernandez og hennes to kolleger fått stor oppmerksomhet. Hernandez hadde jobbet i Leger uten grenser siden 2015 og hadde vært i en rekke konfliktområder: Jemen, Mexico, Sør-Sudan, Nigeria og Den sentralafrikanske republikk.

Den etiopiske legen Yohannes hadde sluttet seg til hjelpeorganisasjonen kun to måneder tidligere. Sjåføren Tedros drev på sin side et taxifirma i Tigray og hadde nettopp blitt far til sitt andre barn.

Etiopia var det landet i verden som hadde flest drap på hjelpearbeidere i fjor. Internasjonalt ble 129 hjelpearbeidere drept i fjor. 126 av disse var lokalt ansatte. Bare tre var internasjonalt ansatte.

Les mer:

Når taushet er prisen å betale for å hjelpe

Etiopia opphever suspensjonen av Flyktninghjelpen

Powered by Labrador CMS