Klimatoppmøtet: – Verden må i null. Hele Norges pensjonsforsikring bør ikke finansiere en ulevelig klode

- Ambisjonene må opp! FNs klimapanel har fortalt oss at det haster enormt å kutte utslippene om vi skal stabilisere temperaturøkningen rundt 1,5 grader, sier Anja Bakken Riise.

Bistandsaktuelt har spurt lederen i Framtiden i våre hender (FIVH) om hva som er de viktigste perspektivene Espen Barth Eide (AP) bør ta med seg til - og fra - FNs klimatoppmøte. Konferansen, som ble avlyst i fjor grunnet koronapandemien, er den 26. Conference Of the Parties (COP) til FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC). Mange forventer at landene skal forplikte seg til økte klima-ambisjoner under møtene i Glasgow.

FIVH-lederen har store forventninger til den nye norske klima- og miljøministeren.

- Norge har kjempet inn i Parisavtalen at alle land skal bidra med sin høyest mulige ambisjon. Barth Eide bør ta med seg det nye klimamålet for regjeringen og prøve å få med seg høyere forpliktelser fra andre land hjem. Glasgow er også en glitrende anledning til å meddele verden regjeringens nye nullutslippsmål for Oljefondet. Kanskje det kan inspirere andre land til å følge etter og gjøre det samme med sine statlige fond, sier Bakken Riise.

Om klima- og miljøperspektivet i Hurdalsplattformen sier hun at noe er bra, noe mindre bra.

- Det er verken den grønneste eller gråeste plattformen vi har sett, sier Bakken Riise.

Hun mener det er bra at klimamålene strammes inn, samt at det er varslet en ny handlingsplan for sirkulær økonomi.

- Det er ikke bare helt nødvendig fordi den forrige var mangelfull, men også helt topp for å skape grønne jobber samtidig som vi forbruker færre ressurser.

- Hva er ditt viktigste budskap til ministeren om han vil stoppe klimaendringene?

- Gjennomfør en grønn skatte- og avgiftsreform. Vi trenger offensive mål og virkemidler der forurenser betaler. Vi er glade for at regjeringen er opptatt av sosial og geografisk rettferdighet i klimapolitikken, og pengene fra CO2-avgiften bør brukes til å gjøre det lettere for folk og næringer å ta gode klimavalg, sier Bakken Riise.

Hun peker på økt CO2-avigft en ny matkastelov som viktige grep her hjemme, og fremhever at signalene om at Oljefondet fremover kun skal investeres i selskaper som har målsetting om null-utslipp som «kjempebra».

- Verden må i null, og hele Norges pensjonsforsikring bør ikke finansiere en ulevelig klode. Her har regjeringen heldigvis lyttet til ekspertene. Men at oljeletingen fortsetter, at det ikke innføres noen økonomiske grep for å fase ut olje- og gassnæringen, er helt bak mål. Her viser regjeringen at de ikke tar FNs generalsekretærs beskjed om at alle land må slutte å lete etter ny olje og gass, på alvor, sier Bakken Riise.

Redd Barna: Rammer generasjoner ulikt

Også klimarådgiver Siri Luthen i Redd Barna er skuffet over regjeringens manglende utfasingsplaner for olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel.

- Vi er skuffet og mener dette ikke er forenlig med den enorme klimakrisen vi står overfor.

- Men det er positivt at den nye regjeringen vil satse på klimatilpasning og fornybar energi. Også trenger vi en forpliktende plan for opptrapping av klimafinansering som ikke går på bekostning av fattigdomsbekjempelse.

Luthen mener politikere må våge å ta modige valg i en ekstraordinær situasjon.

- Det er fortsatt mulig å begrense klimakrisen, men da må verdens ledere ta umiddelbare grep for å endre kurs. Vi håper også den nye klimaministeren vil styrke klimafinansieringen betraktelig, og bidra til at særlig små lokalsamfunn og fattige land blir bedre rustet til å tilpasse seg og forebygge ødeleggelser som følge av klimaendringer, sier Luthen.

Hun mener Espen Barth Eide må tenke på verdens barn når han denne helgen setter seg på et fly til Glasgow.

- Svikter politikerne i klimakampen, svikter de barna. Det er deres framtid som er i spill. Klimagassutslippene har mye større konsekvenser for barn som nå vokser opp, sammenlignet med tidligere generasjoner.

Luthen forteller at Redd Barnas nye rapport «Born into the climate crises» viser veldig tydelig at klimaendringene rammer generasjoner ulikt. Hun påpeker at barn som er født i 2020 i gjennomsnitt vil bli rammet av mer enn dobbelt så mye tørke og flom sammenlignet med de som ble født i 1960.

- Rapporten, som bygger på data nylig publisert i vitenskapstidsskriftet Science, viser at det er særlig barn i lav- og mellominntektsland som har de dystreste framtidsutsiktene. Vi mener derfor at det er svært viktig at barns rettigheter og perspektiver er godt representert på COP26, og at barn har en plass rundt bordet når verdensledere møtes i november, sier Luthen.

Regnskogfondet: Må premiere god politikk

Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet, mener det er «lovende» at den nye regjeringen vil forene klima- og utviklingspolitikken og prioritere en fornying av regnskogsatsingen. Han mener signalene i Hurdalsplattformen forplikter.

- Vi forventer at dette innebærer at Norges verktøykasse for regnskogbevaring utvides, gjennom samarbeid med EU om regulering av varer som bidrar til avskoging, og gjennom aktiv bruk av handelsavtaler for bedre beskyttelse av regnskog, sier Jæger.

- Hva er ditt viktigste budskap til vår nye klima- og miljøminister nå?

- Klimakrisen kan ikke løses uten at vi bevarer regnskogen. Heldigvis mobiliserer en rekke land og selskaper for regnskogbevaring. Norge er godt rustet til å mobilisere andre til en internasjonal dugnad for regnskogen, noe vi både håper og tror at Barth-Eide vil bidra til.

- Men Norges viktigste internasjonale klima-bistands-program sliter i motbakke, de siste årene har vi sett økt avskoging i Brasil, Indonesia valgte nylig å avslutte samarbeidet med Norge, og i DR Kongo trues skogen av at et 20 år gammelt hogstmoratorium som idro til bevaring kanskje fjernes. Hva bør den nye statsråden gjøre med det?

- Regnskogsatsingen har de siste årene bidratt med utslippskutt tilsvarende minst halvparten av Norges totale utslipp. Det er formidabelt. Situasjonen i regnskoglandene er svært ulik og krever tilpassede svar fra Norge og andre land. Felles for alle er at Norge fortsatt bør premiere bedre regnskogpolitikk i regnskoglandene, noe som kan gi store og varige resultater. I tillegg er potensialet stort for støtte til urfolks forvaltning av regnskogen.

Jæger sier skogbevaring må stå høyt på agendaen under klimatoppmøtet.

- For regnskogen er det avgjørende at Glasgow gir både politisk og økonomisk støtte til urfolk og deres bidrag til bevaring av skogen. I tillegg bør man lykkes i å skape en ny giv for internasjonal innsats for regnskogen, både fra land og selskaper.

Spire: - Dobbeltmoralsk

Også Spire-leder Julie Rødje er bekymret for verdens regnskoger. Hun påpeker at den norske skogsatsingen har hatt «problematiske sider» og en rekke utfordringer.

- Urfolks rettigheter og hensyn til lokalbefolkningen har ikke blitt sikret. Norge må føre en helhetlig bistands- og klimapolitikk som ivaretar naturen, sørger for kutt av klimagasser og ivaretar menneskerettighetene. Den nye regjeringa må ta en virkelighetssjekk med tanke på hvilken politikk vi fører internasjonalt og her hjemme. Det er dobbeltmoralsk å stille strenge krav til andre land, mens vi selv får fortsette med både petroleumsproduksjon og overforbruk.

Rødje sier verdens fattige har bidratt minst til, men rammes hardest, av klimaendringene.

- Derfor er Spire veldig glad for at Hurdalsplattformen påpeker at matsikkerhet og støtte til klimatilpasset landbruk må få større plass i utviklingspolitikken. Nå mangler vi bare konkretisering av tiltak.

Som Anja Bakken Riise peker også Spire-lederen på positive signaler fra den nye regjeringen om å bruke Oljefondet til å fremme miljømessig og sosial bærekraft.

- Dessverre er det store kontraster til vår nasjonale klimapolitikk. Det er viktig å satse på klima og miljø internasjonalt, men det mister både effekt og legitimitet når vi fortsetter med en skadelig politikk hjemme.

Rødje mener Norge har et særlig historisk og økonomisk ansvar for klimaendringene.

- Vi snakker varmt om viktigheten av god klimapolitikk internasjonalt, samtidig som vi eksporterer enorme utslipp gjennom petroleumsindustrien. Det har nylig kommet fram at Norge har lobbet for at reduksjon av petroleum ikke skal få plass i en ny FN-rapport som skal diskuteres på COP26. Det er en enorm skuffelse. Her må Eide huske at det er ingen skam å snu i tide, og vi håper han vil arbeide for en rettferdig og redelig prosess i forhandlingene. Utslippskutt i petroleumsindustrien er en sentral del av hvordan vi skal nå klimamålene, og det kan ikke Norge stikke under stol - eller dekke med korrekturlakk, sier Rødje.

Røde Kors: Land som Norge bærer det største ansvaret

Det er bra at Hurdalsplattformen slår fast at 55 prosent av norske utslipp skal kuttes innen 2030, mener Bernt Apeland. Røde Kors-sjefen omtaler det som en styrking av Norges mål, men påpeker at det haster å omsette ord til handling.

- Vi er nå ved 1,2 graders oppvarming og konsekvensene ødelegger livsgrunnlaget for svært mange mennesker allerede. Innen 2050 vil 200 millioner mennesker trenge akutt nødhjelp, hvert eneste år, på grunn av klimakrisen, om utslippstakten fortsetter som nå. Da sier det seg selv at vi må foreta store endringer. Vi kan rett og slett ikke fortsette som før, sier Apeland.

Han påpeker at de menneskelige konsekvensene av klimakrisen er den største utfordringen vi står oppi, at de vil bli større dersom utviklingen ikke snur.

- Rike land, som Norge, bærer det største ansvaret for denne krisen, og vi må gå foran for å sikre en trygg framtid for millioner av mennesker. Skal vi lykkes med klimakuttene, må hele samfunnet med - og det krever at myndighetene er ærlige både om hva klimakrisen innebærer og hva det vil kreve av oss alle å stanse den.

Apeland sier det er viktig at de rike landene øker klimafinansieringen til fattige land betraktelig.

- Det at noen klimabistandsprogram blir ansett å slite i motbakke må ikke brukes som en unnskyldning for ikke å øke den totale støtten, og gitt at klimakrisen allerede rammer hardt i mange regioner bør effektiv klimatilpasning være en prioritet.

- Hva er det aller viktigste Espen Barth Eide bør ha i hodet når han drar til Glasgow denne helgen?

At klimakrisen handler om menneskers liv. Vi kan ikke gjøre framtiden mulig for generasjonene som kommer etter oss, dersom fagre løfter og store ord ikke følges opp med konkret handling. Verden må nå målet om netto nullutslipp innen 2050. Vi merker oss signalene fra Barth Eide om en ambisiøs klimapolitikk framover for å kutte utslipp og øke støtten til klimafinansiering til fattige land betraktelig. Vi forventer at han gir alt for å få med seg andre land og være en pådriver for solide klimakutt når han deltar på COP26, sier Apeland.

Zero: «Rammen for alt»

Miljøstiftelsen Zero mener det er viktig at regjeringen nå gjør alvor av eget løfte om at «klima skal være rammen for alt», at norske myndigheter forplikter seg til forutsigbar økning av CO2-avgift, bidrar mer til at grønne løsninger, og investerer mer i grønn verdiskaping både i Norge og internasjonalt.

- I det internasjonale arbeidet vil jeg særlig trekke frem Klimainvesteringsfondet. Det bør bygges opp til 25 milliarder kroner over fem år, med friske midler. Det bør også skaleres opp ytterligere ved å invitere til offentlig-privat samarbeid med institusjonelle investorer. For å få størst mulig effekt av fondet, må i tillegg budsjettet til fornybar energi i bistandsbudsjettet til blant annet Norads ordninger for garantier og prosjektutvikling økes kraftig, sier Zero-leder Sigrun Aasland.

Hun sier det er positivt at Hurdalsplattformen vil gjøre ren energi til en hovedsatsing i norsk utviklingspolitikk og helt konkret omgjøre programmet «Olje for utvikling» til «Energi for utvikling». Hun erkjenner at klimainvesteringsfondet ikke står spesifikt nevnt i regjeringsplattformen, men slår fast at den påpeker at Norge skal «ta internasjonalt lederskap ved å etablere en klimasatsing som fremskynder finansieringen og utbyggingen av fornybar energi og klimateknologi i utviklingsland og fremvoksende økonomier med store utslipp fra kullkraft og hvor kapitalkostnadene er høye».

- Det velger jeg å tolke som at fondet, som ble foreslått i Statsbudsjettet for 2022, både skal videreføres og styrkes.

Zero-sjefen håper Barth Eide i Glasgow vil bekrefte at Norge skal gjøre en større innsats både for å erstatte fossile løsninger og bidra til karbonfangst- og lagring internasjonalt, og dessuten gjennom å kutte egne utslipp hjemme.

- De 8,2 milliarder kroner til klimatiltak som er foreslått i bistandsbudsjettet fra Solberg-regjeringen ligger fortsatt svært langt bak det som er beregnet som Norges rimelige andel av internasjonal klimafinansiering som trengs for å innfri målene i Parisavtalen. Ministeren bør også ta med seg Klimainvesteringsfondet med en utfordring til andre land om å bidra.