Flyktninghjelpen: Kongo topper listen over mest neglisjerte kriser

Mangel på oppmerksomhet fra media og politikere, og kritisk underfinansiering av hjelpearbeidet har resultert i at millioner av kongolesere på flukt ikke får nødvendig hjelp, skriver Flyktninghjelpen i rapporten.

Flyktninghjelpen lanserer hvert år en liste over de mest neglisjerte fluktkrisene for å rette oppmerksomhet mot lidelsene til mennesker som sjelden får internasjonal oppmerksomhet, verken fra media eller politikere, og som ikke prioriteres i det internasjonale diplomatiet.

Flyktningbyen

Goma er en by som helt siden midten av 1990-tallet har tatt i mot folk på flukt fra innlandet og fra nabolandet Rwanda. I flere perioder har det vært store leirer i utkanten av byen. Og byens befolkning har huset enda flere flyktninger hjemme hos seg. Og i perioder når væpnede grupper har kjempet i gatene har folk også måttet flykte ut av byen. I perioder har det vært et skremmende sted å være.

- Krisen i Kongo er en av de verste krisene i det 21. århundre. En dødelig kombinasjon av økende vold, alvorlig sult og internasjonal neglisjering har skapt en enorm krise som krever en enorm hjelpeinnsats. Men isteden er millioner av mennesker som lever helt på kanten av stupet, glemt av det internasjonale samfunnet og overlatt til seg selv, uten noen redningsline, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, som dro til Goma for å lansere rapporten.

De ti meste neglisjert krisene

Kriser i Afrika dominerer igjen lista over de mest neglisjerte fluktkrisene. Her er listen:

DR Kongo - bare 33 prosent av hjelpebehovet som FN anslår er dekket.

Kamerun - politisk vold i den engelskspråklige delen av landet har spesielt rammet skoler og barn. Det internasjonale samfunnets vilje til å gripe inn politisk blir verre. Bare 50 prosent av hjelpebehovet er dekket

Burundi - Det er 130 000 internt fordrevne og 300 000 som har flyktet landet. Bare 29 prosent av humanitære behov dekket

Venezuela - Den politiske usikkerheten vedvarer. En av tre innbyggere har en usikker tilgang til nok mat. Hjelpebehovet er bare 39 prosent dekket. Og det internasjonale samfunnet mister interesse for å bidra til en politisk løsning.

Honduras - vold i samfunnet og naturkatastrofer har rammet hardt og tvunget mange på flukt nordover. 34 prosent av hjelpebehovet er dekket.

Nigeria - 11 millioner mennesker var avhengig av humanitær hjelp i 2020. 58 prosent av hjelpebehovet er dekke.

Burkina Faso - Sikkerhetssituasjonen er blitt verre og drevet over en million på flukt. 61 prosent av FNs nødhjelpsappell er dekket.

Etiopia - De humanitære behovene var allerede store før krigen i Tigray-regionen i november i fjor. Det er bare blitt verre. 59 prosent av FNs nødhjelpsappell er dekket, men myndighetene og eritreiske styrker slipper ikke bestandig hjelp fram.

Den sentralafrikanske republikk - vold mellom ulike grupper skaper stor usikkerhet. Selv om 70 prosent av hjelpebehovet er dekket, er problemene neglisjert av det internasjonale samfunnet.

Mali - denne uken var det igjen militærkupp i Mali samtidig som den væpnede konflikten nord i landet fortsetter. 326 000 var internt fordrevne i fjor. 48 prosent av hjelpebehovet er dekket. En snarlig politisk løsning er ikke i sikte.

Kongo er verst

Konfliktene øst i DR Kongo har eskalert det siste året og drev i fjor 6000 mennesker på flukt hver eneste dag. Det er den konflikten i verden som førte til det høyeste antallet fordrivelser globalt i fjor, viser ferske tall fra Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne, IDMC.

- Familier i Kongo forteller oss hjerteskjærende historier om volden som utspiller seg. De har sett sine hjem brent til grunne og har måttet flykte for livet. De mottar liten eller veldig begrenset støtte og føler seg oversett og alene. Deres historier skaper ikke overskrifter, de får sjelden besøk fra høytstående representanter fra giverlandene og de prioriteres ikke i det internasjonale diplomatiske arbeidet, sier Egeland i en uttalelse.

- Korona-pandemien har forverret situasjonen ytterligere for millioner av mennesker som allerede slet for å overleve. Den lille inntekten de hadde har i mange tilfeller falt bort, behovene har skutt i været og den nødvendige finansieringen av hjelpearbeidet uteblir, sier Egeland.

For første gang dette århundret var de globale appellene om støtte til hjelpearbeidet mindre enn halvfinansiert. I enkelt av de neglisjerte krisene var bare en tredjedel av de nødvendige pengene til livreddende hjelp tilgjengelig. Per midten av mai mangler 88 prosent av pengene som trengs for å møte de mest prekære nødhjelpsbehovene i Kongo i 2021.

- Vi kan ikke tillate at millioner av fordrevne kongolesere fortsetter å lide i skyggen av andre kriser. Det er behov for at vi sammen tar ansvar for å sette strek for disse lidelsene en gang for alle, sier Egeland.