Nå blir det enklere for syv organisasjoner å få sitt stykke av bistandskaka 

– Dette er en virkelig gladnyhet fordi det vil føre til mer effektiv bistand og mer tillitsbasert bistand, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) til Panorama. 

Mandag ble det klart hvilke organisasjoner som blir norsk bistands første plusspartnere, og som dermed får nyte godt av økt tillit fra Norad, som fra og med i år skal forvalte enda større deler av det norske bistandsbudsjettet. 

Organisasjonene som er valgt i første omgang, er Flyktninghjelpen, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, CARE Norge, Strømmestiftelsen og adventistkirkens bistandsorganisasjon ADRA Norge. Men flere organisasjoner kan få den samme statusen etter hvert som flere søknader vurderes av Norad, opplyser direktoratet. 

– Jeg har jobbet i Norad selv, og har sett hvor mye mer effektiv bistand kan være om man lytter til dem som har øret til bakken – og gir fleksibilitet, sier Tvinnereim.

– Vi er i en tid der sivilsamfunnets rom innskrenkes i mange land i form av strengere kontroll over ytringer og aktivitet. Samtidig tenker flere givere, som for eksempel Sverige, annerledes om sivilsamfunnets rolle. Da er det utrolig viktig at Norge nå sender dette signalet om at sivilsamfunnet spiller en viktig rolle til omverdenen, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, til Panorama på annonseringen. 

Han mener også at den nye ordningen kan gi mer effektiv bistand.

– Vi jobber i land der situasjonen endrer seg raskt, som i Sudan, Afghanistan og Myanmar. For å yte effektiv bistand i slike land trenger vi fleksible givere, som vi kan diskutere omlegginger med underveis, sier Høybråten. 

Økt tillit 

– Panorama har akkurat kommet med en rekke saker om varsling og om kritikkverdige forhold i bistanden. Med det i mente, burde dere ikke drive mer kontroll over organisasjonene, og ikke gi dem enda større tillit?

– Alt i alt, vet vi at organisasjonene fortjener tillit og at systemene våre fungerer, svarer utviklingsministeren.

Hun viser til UD og Norads mange kontrollmekanismer, og at de kan justeres for å tilpasses den nye ordningen. 

Også Norads direktør mener at ordningen ikke vil gå utover kontrollen over bistandsmidlene. 

– I oppfølgingen vil Norad sjekke at plusspartneres systemer og rutiner etterleves ned til landnivå, blant annet gjennom stikkprøver. Norad tror på at solide partnere gjør jobben bedre når de får fleksibilitet, har mulighet til å snu seg raskere og teste ut innovative løsninger, sier han.

Han understreker også at Norad har gjort en grundig vurdering av systemene, kompetansen og kapasiteten til de organisasjonene som er valgt ut. 

– Kan bli flere organisasjoner 

Norad-direktøren forteller at ingen av de 29 organisasjonene som har søkt, foreløpig har fått avslag, men at det kan komme etter hvert som flere vurderinger ferdigstilles. 

– Hva vil ordningen ha å si for organisasjonene som ikke blir plusspartnere?

– Alle søkere som oppfyller krav til søkere i Norads utlysninger, har lik mulighet til å søke om midler.

– Men plusspartnere får mulighet til å levere en forenklet søknad når de søker om tilskudd på områder de er godkjent for. Det vil si at informasjon som vi allerede har vurdert gjennom plusspartnervurderingen, ikke trengs å dokumenteres igjen av organisasjonen så lenge de har plusspartnerstatus.

Den gjelder fem år frem i tid, før organisasjonene må søke på nytt. 

Omfattende prosess

CARE-generalsekretær Kaj-Martin Georgsen gleder seg over den nye ordningen, men innrømmer at prosessen har vært omfattende.

– Vi har måttet gå gjennom systemene våre, og se på hva vi har på plass. Det har vært en slags eksamen der vi har måttet bevise at vi fortjener denne tilliten, sier han.

Han mener den nye ordningen vil gi en ramme for å lære underveis, skrote det som ikke fungerer og gjøre mer av det som fungerer.

– I elleve av de tolv landene vi jobber i, har situasjonen blitt dramatisk verre de siste årene. Håpet vårt er at den nye ordningen vil gjøre at vi kan tilpasse arbeidet til endringer i enda større grad.

Søkte ikke 

Selv om Norges Røde Kors er en av «de fem store», altså en av bistandsorganisasjonene som mottar aller mest statsstøtte (Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna Norge), har ikke organisasjonen søkt om å bli med i ordningen. 

– Vi har foreløpig ikke søkt om plusspartnerskap fordi vår samarbeidsavtale med Norad varer ut 2025. Og Norad har signalisert at de først prioriterer organisasjoner som har fornyet avtalene sine i 2023 og 2024, sier Jørgen Haldorsen, direktør for internasjonale programmer og beredskap i Norges Røde Kors.

Han legger til at organisasjonen planlegger å søke parallelt med søknaden om ny rammeavtale neste år. 

– Vi setter pris på fleksibiliteten og forenkling av administrative krav i den nye ordningen. Det er i tråd med innspillene fra bistandsorganisasjoner de siste årene, og norske myndigheter har i mange år vært lydhøre både når det gjelder behovet for fleksibilitet og flerårige avtaler, sier Haldorsen.

Heller ikke SOS-barnebyer søkte, men derimot fordi deres rammeavtale er for liten til at de ville kvalifisere for å bli plusspartner. 

– Vi mener Norad også bør vurdere organisasjoner som ikke nødvendigvis har de største rammeavtalene, men som har høy absorbsjonsevne, kan sikre gode resultater og har tillitt i målgruppen sin, sier SOS-barnebyers generalsekretær Sissel Aarak.