Meninger:
Ny strategi for matsikkerhet, men vil de fine løftene bli innfridd?
Vi ønsker utviklingsminister Tvinnereims nye matstrategi velkommen. Nå gjenstår det å se om det blir en samstemt oppfølging, som også inkluderer sivilsamfunnet.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Daglig leder i Forum for utvikling og miljø
Seniorrådgiver på matsikkerhet i Forum for utvikling og miljø
I møte med krig, klimaendringer, tap av naturmangfold og økende sult er behovet for en sterk innsats for matsikkerhet styrket.
Forrige uke lanserte endelig utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim sin nye matstrategi: «Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning».
En spissere strategi
Fokuset på mat i utviklingspolitikken er ikke noe nytt, og de siste årene har det vært mye fokus på hvordan en norsk matpolitikk for verden skal gjennomføres. Også Solberg-regjeringen hadde en handlingsplan for bærekraftige matsystemer, kalt «Mat, mennesker og miljø». Planen ble underskrevet av hele sju statsråder fra fem ulike departementer og skulle vise en helhetlig satsing på matsystemene.
Tvinnereims strategi er noe smalere og mer spisset, men den inneholder likevel mange av de samme viktige tiltaksområdene.
Men der forrige planen skulle dekke flere departementer og ulike hensyn, er årets strategi i større grad rettet mot småprodusentene med tiltak som kan bidra til å styrke selvforsyningen om de gjennomføres.
Sentrale tiltak i strategien er å redusere mattap, styrke lokale verdikjeder og bygge sterkere samvirkemodeller. I tillegg er vi glade for at agroøkologi nå er tatt inn i planen, og håper at Norge vil være tydelig på viktigheten av denne landbruksmetoden også i internasjonale forhandlinger.
En utviklingsstrategi er lite verdt uten økonomiske midler til å gjennomføre tiltakene.
Kathrine Sund-Henriksen og Lillian Bredal Eriksen
Les også: Ny strategi: Satser på småbønder for å hindre sult
Viktig begreper er tatt ut
Vi stusser imidlertid på at strategien ikke lenger inneholder begrepet «bærekraftige matsystemer». Strategien benytter riktig nok begrepet «matsystem», men ikke på samme helhetlige måte som forrige handlingsplan.
ForUM mener at det er viktig å se selvforsyningen i et større perspektiv som favner bredere enn småskalabønder. Likevel er vi godt fornøyde med at nettopp småskalabønder løftes frem i strategien.
Ved at strategien tydeligere hører hjemme i Norad unngår vi trolig at den denne gangen faller mellom to stoler og enda flere departementer, slik Solberg-regjeringens strategi gjorde.
En mer avgrenset og spisset strategi kan være lettere å gjennomføre og også bidra til viktige og målrettede tiltak for økt matsikkerhet. I tillegg kan den bidra til å redusere antallet mennesker som lever i sult, bedre arbeidsvilkårene til matprodusenter og bidra til langsiktige løsninger i matsystemene.
Nå håper vi at hele regjeringen står helhjertet bak denne kraftsamlingen fra Tvinnereim. Globale maktrelasjoner, storselskapenes dominans i matmarkedene og det internasjonale handelssystemet er bekymringsfullt fraværende i strategien. Dagens kriser tyder på at vi må være mer samstemte her.
Dersom Norge ikke prioriterer bærekraftig matproduksjon, retten til land og agroøkologiske landbruksmetoder under klima- og naturforhandlingene, risikerer vi at gode tiltak som settes i livet i utviklingspolitikken undergraves av vår egen politikk og handlinger på andre felt.
Penger og prat?
En utviklingsstrategi er lite verdt uten økonomiske midler til å gjennomføre tiltakene.
Enn så lenge vet vi lite om hvor mye det vil settes av til å følge opp strategien. Skal det være en reell innsats må pengene på bordet, og disse må ikke konkurrere med midler som allerede er lovet til for eksempel klimafinansiering.
Utviklingsministeren nevnte at den nye satsingen Landbruk for utvikling vil lanseres på nyåret. Forhåpentligvis vil regjeringens helhetlige strategi bli tydeligere da.
Under lanseringen var det satt av god tid til kommentarer og innspill fra det norske sivilsamfunnet. Mange av ForUMs medlemmer roste strategien, men var også tydelig på at dette var et startskudd for videre arbeid, ikke et ferdig resultat. Sivilsamfunnet ønsker å bidra i en videre dialog om oppfølging, dilemmaer knyttet til samstemthet og konkrete løsninger.
Det ble lovet et aktivt dialogforum der sivilsamfunnet inviteres inn. Vi håper det legges til rette for reell dialog der vi får tid til å komme med konkrete innspill som blir besvart.
Dersom strategien følges opp med penger og gjennomføring, lover dette overordnet godt for Norges innsats i kampen mot sult og økt selvforsyning. Om målsettingene i strategien også kan gjennomsyre arbeidet til flere av statsrådene i regjeringen, kan vi få til det paradigmeskiftet både vi og Tvinnereim ønsker.
Jeg er debattjournalist i Bistandsaktuelt. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.
