Meninger
På tide å åpne øynene for hvor raskt India går framover
Penger rett på konto til de som trenger det. Slik oppfatter mange fattige at India har blitt bedre under statsminister Narendra Modi. Samtidig bygger han verdens største - og kanskje vellykkede politiske parti BJP.
- Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Når India nå fyller 75 år i frihet, kan det være tid for å sette fokus på alle framskrittene i landet.
Da India ble fri fra Storbritannia var forventet levealder rundt 30. Bare noen få kunne lese å skrive. Nå passerer forventet levealder snart 70, nesten alle barn i India begynner på skole og de rikeste indiske delstatene sør i landet, som Tamil Nadu, har nådd lavere europeisk økonomisk nivå.
Daglig iverksetter statsminister Modi programmer som mye mer treffsikkert enn før når ut til de fattigste, digitale programmer alle u-land kan lære av.
Når Indias tidligere regjeringer ønsket å støtte de fattige ble de fleste pengene borte på veien. Av 100 rupees øremerket for fattige, kom kanskje 15 fram.
Resten forsvant på veien til mellommenn, i sentraladministrasjonen, i statene, distriktene og landsbyene. Det var ikke uvanlig at en landsby meldte inn hundretalls falske stønadsmottakere for at mellommenn skulle få spise av fatet.
En ny digital økonomi gjør det mulig å bryte denne forbannelsen.
Nå setter regjeringen pengene rett inn på din digitale konto. Pengene er dine, ingen kan ta dem fra deg.
Beløpene er ikke alltid store, men jo fattigere du er desto mer betyr det om det plutselig står 1000 rupees (125 kroner) på kontoen. Penger du kan følge på mobilen.
Modi leder den kanskje mest venstreorienterte økonomiske politikken i Indias historie, kritikere kaller den velferdspopulsime. Staten brukes aktivt som virkemiddel i utviklings og miljøpolitikken på en måte som bør få Jonas til å rødme.
Erik Solheim
Maktdynamikken endres
Fattige får mye sterkere forhandlingsmakt når pengene er sendt til din konto og øremerket deg, og ikke går gjennom mellommenn du må tigge fra. Maktdynamikk endres.
Jeg har mange fryktelige minner av å se hvordan fattige ikke kom fram til luken på jernbanestasjonen eller skranken i banken i det gamle India. Det var alltid noen mer velkledde, bedre ernærte med spisse albuer som brøytet seg fram.
Ikke sjelden slikket folk i byråkratiet for rike og maktfulle, mens de sparket nedover og skjelte ut fattigfolk.
Var du av lav kaste var det best å gå med hendene utstrakt for å få i alle fall noe av det du hadde krav på.
Økning i pengestøtte
Da Modi kom til makten i 2014 mottok 108 millioner indere direkte pengestøtte fra staten, skriver Nalin Mehta i boken The New BJP.
I 2020 var tallet 763 millioner. Beløpet som utbetales økte 44 ganger i denne perioden.
Pengene utbetales i ulike programmer og for mange formål.
Det er støttetiltak i jordbruket, støtte til gass for å stoppe røykfylte kjøkken, støtte til boliger på bygda eller til bygging av toaletter.
«Swaatch Bharat», eller reint India, er Modis signaturprosjekt.
Han har gått til frontalangrep på den åpne avføringen som var vanlig på bygda.
Når folk gjorde sitt fornødne i åkeren bidro det til forurensning, sykdommer og et utrivelig miljø. Mange kvinner følte seg ekstra utsatt for seksuelle overgrep.
Siden Modi ble statsminister er det bygd 100 millioner landsbydoer.
«Izzat Ghar» - hus av respekt
Mest interessant for oss som vil bringe utvikling til verden er kanskje hvordan dette er blitt organisert. Modi har brakt inn en ny tankegang, som er blitt mulig gjennom digital teknologi.
Pengene går ikke via stat, kommune eller mellommenn. Folk som vil bygge får penger og gjør det sjøl.
10 000 rupees (1250 kroner) settes inn som første transje på din konto. De siste 2000 rupees utbetales når toalettet er geolokaliset og verifisert.
Du kan velge å bygge selv eller ansette folk fra landsbyen for å gjøre jobben.
Etter at Modi så en grafitti i Varanasi hvor noen hadde kalt et toalett for Izzat Ghar ba han India finne synonymer på alle de tjue offisielle språkene.
Izzat Ghar er hindi og betyr «hus av respekt». Doer gir folk respekt.
Et endret parti
I Indias største delstat Uttar Pradesh, med 220 millioner innbyggere, er det bygd 17 millioner toaletter.
Kanskje var det derfor Modis parti BJP ble den første regjeringen som er gjenvalgt på mange tiår i Uttar Pradesh?
Som en observatør kommenterte: «Du kan bygge veier og asfaltere dem med sølv og gull, men ingenting skjer med hensyn til velgere. Når folk får pengene personlig er det noe helt annet.»
For en europeer er kanskje det aller mest overraskende at det er nettopp BJP, Det Indiske Folkepartiet, som har gjennomført denne revolusjonen for de fattige.
Endringen er total. BJP var et mannsdominert parti som nå har flest kvinnelige velgere.
BJP var et høykasteparti. Nå kommer 70% av parlamentsmedlemmene fra lav eller mellomkaster.
BJP har klart noe ikke noe indisk parti noen gang har vært i nærheten av - å ha samme valgoppslutning blant alle grupper av hinduer - høy, mellom og lavkaste.
Nå står BJP sterkere enn Kongresspartiet, som i et halvt århundre dominerte India fordi de har en klarere ideologi og mye dypere røtter blant folk flest.
Jeg kjenner ingen som setter sparepengene sine på at BJP taper neste valg i 2024.
Kritiseres for velferdspopulisme
På vei til makta har Modi utmanøvrert sine motstandere ved å overta og forbedre deres politikk.
Modi leder den kanskje mest venstreorienterte økonomiske politikken i Indias historie, kritikere kaller den velferdspopulsime. Staten brukes aktivt som virkemiddel i utviklings og miljøpolitikken på en måte som bør få Jonas til å rødme.
En veldig viktig del av Modis suksess, ligger i hans kvinnefokus. BJP har nå flere kvinner i ledelsen enn noe annet indisk parti. De har endret arveretter i India til kvinners fordel.
Ved 75 års jubileet nå fikk BJP valgt Droupadi Murmu til landets president, meg bekjent den første kvinne fra en urbefolkning som leder et viktig land, attpåtil en kvinne fra lavkaste og med den mest rørende livshistorie.
Nesten alt India-fokus i vestlige medier er på kulturkonflikt og motsetninger mellom hinduer og muslimer.
Dette er viktige spørsmål som jeg gjerne skiver om en annen gang. Men uansett hva man måtte mene - det er mindre vold i India enn på de aller fleste andre kontinenter.
Det er også lov å være optimistisk selv her. Hinduismen er en sekulær, ikke dogmatisk religion og India kan gi plass til alle.
– Vi indere er alle søkere, vi tror ikke på noen absolutter, svarte Indias kanskje mest framtredende spirituelle leder Sadhguru når jeg utfordret han for et par måneder siden.
Absurd nok får Modi nesten ingen kreditt for alle de historiske og daglige framskrittene i India fra vestlige medier og vestlige intellektuelle.
Der er ignoranse overfor India så total at det ikke er uvanlig å plassere Modi i gruppa av autoritære nasjonalister, på linje med Bolsenaro, Putin, Trump og andre.
Det er på tide å åpne øynene for hvor raskt India går framover!