– Forslaget vil kunne destabilisere finansieringen av global bistand

Det var i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett nylig at Ap/Sp-regjeringen foreslo å kutte fire milliarder kroner på bistandsbudsjettet, noe som blant annet innebar å fjerne tilnærmet hele kjernestøtten til FNs utviklingsprogram (UNDP) og kraftige kutt for andre sentrale FN-organisasjoner. Begrunnelsen var at man trengte pengene for å finansiere bosetting av ukrainske flyktninger i Norge.

– Mange i Norge undervurderer hvor stor påvirkningskraft et slikt kuttforslag har internasjonalt. Det er et sterkt signal fra en av de mest trofaste støttespillerne for FN og multilateralt samarbeid, et av de mest velstående land i verden, sier Steiner.

Han påpeker at kuttforslaget kommer samtidig som verden prøver å komme på fote igjen økonomisk etter covid-19, og samtidig befinner seg i en energi- og matvarekrise.

Den erfarne FN-diplomaten frykter signaleffekten, at andre land vil tenke at «når Norge mener at kutt er legitimt, så bør også de kunne gjøre det samme».

Svenskene følger etter

UNDP-sjefen mener et norsk budsjettkutt vil kunne ha en destabiliserende effekt på hele finansieringen av globalt utviklingsarbeid.

Nylig kom nyheten om at også Sverige foreslår milliardkutt i sin bistand for å finansiere mottak av Ukraina-flyktninger, mens Storbritannia foreslo store bistandskutt allerede åi fjor. Det foreslåtte svenske kuttet er enda større enn det norske – hele 9,2 milliarder svenske kroner. Også det er begrunnet med utgiftene til å bosette flyktninger.

OECDs regelverk tillater at en stor del av utgiftene på første års bosetting av flyktninger finansieres over budsjettet for internasjonal bistand. Dette er imidlertid ikke noe krav. Finland er blant landene som finansierer utgiftene til flyktningmottak utenfor sitt bistandsbudsjett.

Achim Steiner forteller at nyheten om Norges foreslåtte kutt er blitt møtt med overraskelse og «en viss grad av bestyrtelse» i internasjonale kretser.

– Norge har en lang tradisjon for å ha et høyt nivå på sin internasjonale bistand og har vært en stabil støttespiller for FN og multilateralt samarbeid. Mot en slik bakgrunn er de foreslåtte budsjettkuttene et signal som mange har vanskelig for å forstå, sier Steiner.

Som lyn fra klar himmel

UNDP-sjefen forteller at nyheten kom som lyn fra klar himmel i form av en telefon fra en norsk tjenestemann 13. mai, dagen etter at budsjettforslaget forelå.

Denne uken har Steiner hatt flere møter med det norske politiske miljøet, herunder Stortingets utenriks- og forsvarskomité, klima- og miljøminister Espen Barth Eide og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

– Det slår meg at vi blir møtt med velvilje, mens de samtidig gir uttrykk for at de ikke riktig skjønner hvordan dette forslaget endte som det gjorde, sier han.

– I vår hjemlige diskusjon om saken på sosiale medier er det også folk som støtter kuttene og mener at FN er en svært kostbar organisasjon med luksuriøse vaner. Hva sier du til dem?

– Jeg tror det er en masse misforståelser og misoppfatninger der ute. Hvis du ser på UNDP, så er den kostnaden vi tar for «å drive butikk» 6-8 prosent til administrative utgifter. Dette er mye lavere enn de fleste andre offentlige institusjoner ville innkreve. Jeg tror dessuten at mange har en helt feil oppfatning av størrelsen på FNs budsjetter. Ta FNs generalsekretærs sekretariat som et eksempel, et budsjett som skal finansiere alt fra driften av FNs sikkerhetsråd til en rekke andre formål. Men budsjettet deres er mindre enn det skattebetalerne i New York betaler for å ha et brannvesen.

Etter intervjuet med Bistandsaktuelt hadde Steiner et møte med statsminister Jonas Gahr Støre. Også i dette møtet ga FN-toppen uttrykk for sin frykt for at Norges kuttforslag vil ha en uheldig signaleffekt internasjonalt, ifølge NTB.

– Undervurderer sin rolle

– Jeg tror Norge i all sin ydmykhet noen ganger undervurderer lederrollen dere spiller i det multilaterale systemet, særlig i utviklingsarbeidet til FN, sier Steiner.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnerheim (Sp) svarer på kritikken ved å vise til at Ukraina-krigen har tvunget regjeringen til å gjøre omprioriteringer på budsjettet.

– Det pågår en grusom krig hos en av våre nærmeste naboer. Dette får følger også hos oss. Vi må huske på at også ukrainerne trenger hjelp, sier Tvinnereim til NTB.

– Jeg vil også understreke at vi fortsatt er en av verdens største givere til fattige land, og vi er verdens største bidragsyter til FN, målt i forhold til størrelsen på økonomien og befolkningen, sier hun.