Meninger:
Det er ikke størrelsen på bistandsbudsjettet som teller, men kursen vi velger
Regjeringen glemmer nok en gang utdanning og FN-organisasjonene. Det vil Høyre rette opp i neste års budsjett.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Medlem av Stortingets utenrikskomité for Høyre
Nøden er stor mange steder i verden, og krisene står i kø. Krig, matkrise og inflasjon gjør at en allerede vanskelig situasjon forverres i flere land. Vi ser også at en god del giverland trapper ned støtten.
I dette utviklingsklimaet, bør Norge fortsette å gi betydelig hjelp, men samtidig prioritere enkelte områder.
Nå må også vi hjelpe i nærområdene
Hjelp til Ukraina er vår øverste prioritet. Vi har her å gjøre med en akutt humanitær katastrofe i Europa.
Vi ber om at andre land skal bistå i sine nærområder globalt, og da er vi nødt til å gjøre det samme. I tillegg har vi sett at Putin ikke vil stanse sin ekspansjonslyst med mindre han møter et samlet Europa. Og et samlet Europa er et Europa der også Ukraina er medlem.
Regjeringen foreslår en egen Ukraina-pakke for neste år, på rundt to milliarder kroner. Vi støtter dette, men er samtidig åpne for at denne summen kan måtte økes. Vi aner ikke omfanget av ødeleggelsene fra krigen, eller kostnadene ved å bygge opp landet igjen. Norge skal uansett delta.
Høyre foreslår også at Norge setter av 20 millioner kroner for arbeid med å identifisere savnede og døde etter Russlands brutale krig i Ukraina, gjennom International Commission on Missing Persons. Dette vil være viktig både for at familier som har mistet sine kjære, og for fremtidig arbeid med å stille gjerningspersoner til ansvar.
Kutt i FN-støtten er en dårlig idé
Det vil ikke være stort handlingsrom i neste års budsjett. Dette respekterer vi. Dermed er prioriteringene som gjøres enda viktigere, og her skiller vi lag med regjeringen.
Vi stiller oss helt uforstående til at det nok en gang foreslås å kutte i kjernestøtte til FN-organisasjonene og til utdanningsbistanden.
Det er underlig, gitt at regjeringen i sitt eget budsjettforslag skriver at disse utgjør «ryggraden i FNs virksomhet på landnivå».
Det er en treffende beskrivelse. Kjernestøtte er på mange måter mer effektiv enn øremerket utviklingshjelp. Den gjør det mulig for de organisasjonene som faktisk utfører selve hjelpen å respondere raskt, med bakgrunn i sin lokalkunnskap.
Vi foreslår å redusere regjeringens foreslåtte kutt til FNs utviklingsprogram og FNs barnefond betraktelig, med 25 millioner mer til hver, sammenlignet med regjeringens forslag.
Når det gjelder utdanningsbistand, er det sørgelig å se at regjeringen nedprioriterer dette området. Utdanning er en av de viktigste tiltakene for fattigdomsbekjempelse, for varig vekst og for jenters frihet.
For oss, var dette et hovedsatsingsområde under Erna Solberg, og Norge ble satt på verdenskartet som en troverdig og pålitelig støttespiller. Dette inntrykket har vi knust etter regjeringsskiftet. Som i fjor, foreslås det betydelige kutt. Vi ønsker å reversere en stor del av dette, for å gjenopprette Norges posisjon på feltet.
Med prioriteringene regjeringen gjør, mener vi Norge er på vei i gal retning. Det er ikke størrelsen på bevilgningene som opptar oss mest, men kursen regjeringen velger.
Jeg er debattjournalist i Bistandsaktuelt. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.
