– Tvinnereim budsjett-taper, men de fattigste taper mest

– Vi er svært opprørt over at regjeringen finansierer mottak av ukrainske flyktninger ved å kutte i bistanden til verdens fattigste. At Norge nå blir den største mottakeren av norsk bistand henger ikke på greip, sier Henriette K. Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Hun understreker at de som taper på kuttene er de som allerede rammes hardest av konsekvensene av Ukraina-krigen. Westhrin mener også at det uforståelig at det kuttes i menneskerettighetssatsingen og i støtten til sivilsamfunns-aktører.

– Tidspunktet kunne ikke vært verre, sier hun.

– Er Tvinnereim og bistandsbudsjettet en budsjett-taper?

– Ja, absolutt. At regjeringen prøver å fremstille reelle kutt på fire milliarder som en økning er rett og slett frekt, sier Westhrin.

Hun mener det har stor signaleffekt at rike Norge velger å ta såpass mye av kostnadene knyttet til flyktningemottak i Norge fra bistandsbudsjettet og påpeker at Spania, Nederland og Italia ikke inkluderer nasjonale flyktningutgifter i sine bistandsbudsjetter.

– Etter at vi har brukt milliarder på milliarder av kroner for å redde vår egen økonomi under koronakrisen, så nekter Norsk Folkehjelp å akseptere premisset om at Norge nå må velge mellom å ta imot ukrainske flyktninger eller hjelpe en sulten småbonde i Mosambik. Vi har råd til å gjøre begge deler, sier Westhrin.

– Rammes Norsk Folkehjelps arbeid av kuttene?

– Vi har langsiktige avtaler, dette handler ikke om å gråte for sin syke mor. Disse kuttene vil ramme fattige mennesker verden over.

Høybråten: – Skjemmes

– Jeg skjemmes over Norge i denne situasjonen, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp på telefon fra Brussel.

– I en situasjon der Norge profiterer grovt på krigen, er det ubegripelig at man i det hele tatt vurderer å kutte en eneste krone i hjelpen til de fattigste.

Han er kritisk til budsjettforslaget og mener det kan få store konsekvenser for sårbare mennesker i utviklingsland, og stor dominoeffekt på andre giverland. Høybråten peker på at regjeringen Støre har valgt å svekke norsk bistand gjennom å finansiere mottak av ukrainske flyktninger i Norge fra bistandsbudsjettet. Han er kritisk til at støtten til fattige land foreslås dermed redusert, i en kritisk tid der fattigdom, sult, konflikt og klimakrise i økende omfang truer i store deler av verden.

– Nå er tiden inne for å gjøre alt vi kan for å hjelpe de ukrainske flyktningene. Men krigen i Ukraina kommer på toppen av klimakrise, naturkrise, energikrise, og pandemi. Millioner av mennesker står i fare for å sulte. Da er det svært usolidarisk og uklokt å ta av bistandsmidler som har som hovedformål å bekjempe fattigdom og ulikhet.

Høybråten sier han har forståelse for at det må gjøres omdisponeringer i en kritisk tid, og vi støtter at det gjøres grep for å forsterke matsikkerheten.

– Men det dekker ikke over at regjeringen i stor stil kutter i bistanden til verdens fattigste for å finansiere flyktningutgifter i Norge, sier Høybråten.

– Hvor burde man heller tatt pengene fra?

– Fra de sterkt økende oljeinntektene, slik man har gjort med hver eneste krisepakke siden pandemien startet.

– Rammes Kirkens Nødhjelps arbeid av kuttene?

– Vi ber ikke for oss selv her, vi reagerer på vegne av dem som rammes direkte. Kuttene går ut over noen, og det er de fattigste i verden, sier Høybråten.

Egeland: – Uhørt

Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen mener kuttene er uforståelige.

– Dette kommer på det verst tenkelige tidspunktet og sender et farlig signal.

Han påpeker at behovet for humanitær bistand er historisk høyt, og at situasjonen for millioner av mennesker som allerede er rammet av sult forverres på grunn av kraftige prisøkninger på mat og drivstoff som følge av krigen i Ukraina.

– I motsetning til andre rike land som har økte kostnader på grunn av de høye olje og gassprisene, ligger Norge an til å tjene hundrevis av milliarder kroner på dette. Dersom ikke Norge i en slik situasjon kan prioritere å opprettholde støtten til mennesker som er rammet av kriser i andre deler av verden, hvem kan da få det til?

– Er du overrasket?

– Ja, jeg er faktisk det. Jeg hadde ikke vært det hvis statskassen og Oljefondet hadde gått med store underskudd. Det virker ikke som man forstår signaleffekten internasjonalt.

Egeland understreker at han og kollegene hans i Flyktninghjelpen over hele verden hver dag ser hvordan Ukraina-krigen rammer de fattige i verden.

– Vi er i første linje og ser tydelig at krigen er sammenhengene katastrofe for verdens fattige. Mennesker som brukte 80 prosent av de to dollarene de tjener om dagen på mat, sulter nå når matvareprisen dobles.

Han påpeker blant annet at de foreslåtte kuttene rammer områder hvor det er en akutt humanitær krise. Som Afghanistan.

– Kuttene innebærer blant annet at regjeringen reverserer det løftet de ga til Afghanistans fattigste på en giverkonferanse for under to måneder siden.

Egeland sier han håper at Stortinget stanser dette budsjettet.

– Vi er en situasjon hvor statens inntekter trolig vil øke med mer enn tusen milliarder kroner, men så krafser man til seg noen få milliarder fra fattige i Afghanistan og andre fattige land. Jeg kommer til å være veldig tydelig om dette når jeg uttaler med internasjonalt. For dette er helt uhørt, sier Egeland.

Redd Barna: Katastrofale konsekvenser

Generalsekretær i Redd Barna, Birgitte Lange, er heller ikke imponert.

Nå går 1 av 7 bistandskroner til Norge.

– Dette er et katastrofalt kutt fordi så mye av pengene fra bistandsbudsjettet går til Norge. Det har aldri vært formålet med bistandsbudsjettet, sier hun.

Lange mener Norge har råd til begge deler:

– Vi har råd til å både opprettholde bistandsbudsjettet til de fattigste landene og ta imot ukrainske flyktninger på en verdig og god måte.

Hun uttrykker særlig bekymring overfor de mange millioner av barn og kvinner som rammes av det kuttes i bistanden til verdens fattige.

– Det at regjeringen kutter på den måten de gjør, får katastrofale konsekvenser for barn som etter to år med pandemi ikke kommer tilbake på skolen igjen, man risikerer at en hel generasjon barn mister tilgangen til utdanning og heller giftes bort eller må begynne å arbeide.

Lange er også bekymret over at kortsiktige reduksjoner i bistandsbudsjettet kan gi rom for at autoritære krefter vokser frem.

– Det er skummelt å gjøre kortsiktige reduksjoner i et bistandsbudsjett når man er opptatt av langsiktig bistand. Det kan potensielt reversere mye at det arbeidet som er blitt gjort og dermed svekke sivilsamfunnsorganisasjonenes arbeid og gi større muligheter for at autoritære regimer vokser frem.

Bistands-Norge ikke hørt

– I mars skrev et samlet bistands-Norge et åpent brev til Jonas Gahr Støre med bønn om at regjeringen legger frem en krisepakke til Ukraina hvor både kostnader knyttet til bosetting av flyktninger i Norge og humanitær hjelp til Ukraina og nabolandene ikke tas fra dagens bistandsbudsjett, men kommer som en egen krisepakke.

– Norge tjener enorme summer på økte olje- og gasspriser. Kirkens Nødhjelp har bedt regjeringen Støre om å skjerme bistandsbudsjettet. Nå ber vi Stortinget ta ansvaret regjeringen ikke har tatt, sier Høybråten.

– Vi er glad for at regjeringen øker bistandsbudsjettet for å møte krisen i Ukraina. Men fortsatt finansieres nesten halvparten av flyktningutgiftene i Norge ved å ta fra verdens fattige. Det er spesielt skuffende at regjeringen kutter dramatisk i bistanden til utdanning, sier generalsekretær Erik Lunde i Strømmestiftelsen.
Strømmestiftelsen: Veldig skuffende

– Vi vet at veien ut av fattigdom starter første skoledag. På grunn av pandemien er det millioner av barn som ikke har fått gått på skole og læringstapet er enormt. Da er det veldig skuffende at regjeringen velger å kutte utdanningsbistanden med 40 prosent, sier Lunde.

– Utdanningskutt vanskelig å skjønne

Atlas-alliansen føyer seg inn i rekken av organisasjoner som er skuffet over regjeringens forslag.

– Vi er helt enige med de andre organisasjonene at dette blir helt feil i en situasjon hvor krigen rammer fattige verden over. Vi jobber med funksjonshemmede og våre ansatte ser tydelig hvordan denne spesielt sårbare grupper rammer av blant annet høyere matvarepriser, sier Marit Sørheim som er daglig leder i Atlas-alliansen.

Hun sier hun er overrasket og skuffet over at regjeringen foreslår å kutte i rundt 500 millioner kroner i støtten til utdanning.

– Det er helt uforståelig i en situasjon hvor mange barn i utviklingsland har vært uten skolegang i nærmere to år på grunn av pandemien. En del kommer kanskje ikke til å kommer tilbake på skolen uten betydelig hjelp.

Hun er også kritisk til at regjeringen vil kutte i bistanden til kvinner og likestilling.

– Igjen er det det område hvor pandemien har hatt store negative effekter, blant annet økt vold mot kvinner. Det er veldig underlig prioritering fra regjeringens side å kutte i støtten på dette området.

Skuffet og bekymret

Også Plan Norge reagerer på at over halvparten av den foreslåtte økningen av bistandsbudsjettet skal gå til flyktningtiltak i Norge.

– Dette vil særlig gå utover jenter i utviklingsland fordi de har minst fra før, sier generalsekretær i Plan Kari Helene Partapouli.

Organisasjonen er svært bekymret over at satsingen på likestilling er kraftig redusert.

– Norge har vært et foregangsland for internasjonal likestilling. Denne tradisjonen går regjeringen nå bort fra, og det er sterkt beklagelig, spesielt i en tid der likestillingen er truet, sier Partapouli.

Caritas Norge er kritiske til at regjeringens største bidrag til global fattigdomsbekjempelse er å betale for kostnader knyttet til bosetting av ukrainske flyktninger i Norge.

– Disse utgiftene må komme i tillegg til, ikke på bekostning av, verdens mest fattige og sårbare, sier generalsekretær i Caritas, Martha Rubiano Skretteberg.

Skretteberg mener regjeringen satser altfor lite på matsikkerhet, til tross for en økning på 200 millioner kroner.

– Det er altfor lite med tanke på alle matkrisene verden står overfor og målet om å utrydde sult innen 2030. Satsingen harmonerer heller ikke med regjeringens ambisjon om å bli en ledende aktør på matsikkerhet, sier hun.

I tillegg er generalsekretæren skuffet over at posten til sivilt samfunn reduseres med 208 millioner kroner og at det igjen gjøres omfattende kutt til fred og forsoning.

Norad: – Konsekvenser for våre partnere

Budsjettforslaget vil også få konsekvenser for arbeidet til Norad, som forvalter halvparten av bistandsbudsjettet.

– Vi står i en krisetid internasjonal som stiller politikerne overfor krevende avveininger. Omprioriteringene som foreslås i revidert nasjonalbudsjett, vil få konsekvenser for mange av våre partneres arbeid, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Solhjell understreker at uansett hva som blir utfallet av stortingsbehandlingen, vil Norad ta de politiske prioriteringene til etterretning.

– Det er vår jobb å håndtere også kutt og omprioriteringer i vårt arbeid med å sette penger i arbeid for FNs bærekraftsmål. Vi har stor forståelse for at dette er krevende og skaper usikkerhet for våre partnere, og vi vil ha en tett og god dialog med dem fremover, sier han.