Debatten om én-prosenten:
Familier i Norge har store problemer. Hvorfor skal da bistanden skjermes?
Jeg blir beskyldt for skivebom når jeg retter søkelyset på organisasjonenes kritikk av regjeringens bistandskutt. At bistand er knallhard interessepolitikk for Kathrine Sund-Henriksen i ForUM, er det ingen tvil om.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Partner og seniorkonsulent i Rud Pedersen Public Affairs, tidligere utenrikspolitisk rådgiver for FrP på Stortinget, statssekretær i UD (FrP) og Norad-ansatt.
Daglig leder i Forum for utvikling og miljø Kathrine Sund-Henriksen anklager meg for å komme med dårlige argumenter for å bevare bistandskuttene i sitt innlegg.
Klimakrise, matvarekrise, gjeldskrise og konflikter. Det er mange kriser der ute. For Sund-Henriksen blir det avgjørende å vise at behovene er enorme, og at mer bistand er løsningen.
Som forskeren Alex de Waal skriver i sin bok om bistand og hungersnød i Afrika: «Humanitarismen er ekstrem selvrettferdiggjørende, den trenger ikke å fungere for å rettferdiggjøre sin egen eksistens. Humanitarismen fungerer, per definisjon».
Les også: «En fallitterklæring», «katastrofe» og «dypt usolidarisk»
Statsstøtte er ingen menneskerett
Tall fra Utenriksdepartementet viser at den offentlige støtten til syv av de ti største bistandsorganisasjonene i Norge var over 60 prosent i 2009. For tre av disse utgjorde den offentlige støtten over 80 prosent. ForUM, som en av de største vinnerne etter Norads siste tildeling av midler i 2021, er en del av dette statsstøttede sivilsamfunnet.
Mange sivilsamfunnsorganisasjoner i andre vestlige land har satt et tak på hvor stor andel offentlige midler de tillater i sine budsjetter.
Hvis bistandsorganisasjonenes suksesskriterier er å bli en fast post på statsbudsjettet, så har man lykkes i Norge.
Les også: Leger Uten Grenser: – Statlig støtte? Nei, takk!
Hvorfor skal bistandsbudsjettet skjermes?
Siden 2004 har bistandsbudsjettet økt fra 15 milliarder kroner til 43,8 milliarder kroner for 2023.
Mens stort sett alle andre områder opplever til dels store budsjettkutt, så skal ifølge Sund-Henriksen bistandsbudsjettet skjermes.
Det selv om butikker som har drevet i over hundre år, går nå konkurs, planlagte samferdselsprosjekter fryses eller kanselleres og småbarnsfamilier har store problemer med å få endene til å møtes.
Les også: Svar fra en rotete og argumentsvak skivebommer
Det er samstemthet
Sund-Henriksen kritiserer meg for at jeg i min tid som utenrikspolitisk rådgiver i FrP ikke var opptatt av samstemthet.
Jeg mener at våre omlag 100 budsjettspørsmål til de årlige behandlingene av bistandsbudsjettet, 60–70 sider merknader og utallige representantforslag om innretning av bistanden, styrking av kvalitet, uavhengige evalueringer samt handelsfasilitering og tollfrihet for utviklingsland, viser et annet bilde.
Dobbeltmoral
Jeg har derimot ikke lagt merke til alle organisasjonene som i høst har stått på barrikadene og fordømt regjeringens proteksjonisme i landbrukspolitikken som effektivt stenger afrikanske bønder ute fra det norske markedet.
Ei heller har jeg lagt merke til at organisasjonene, inkludert Forum for utvikling og miljø, har problematisert at Greta Thunbergs flyskam gjør at de små familieeide bedriftene i land som Sør Afrika, Rwanda og Kambodsja går konkurs når norske turister uteblir.
I denne debatten fremstår Sund-Henriksen og organisasjonen hun leder som mer ustemt enn samstemt.
Jeg er debattjournalist i Bistandsaktuelt. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.
