Meninger:
Bistandsbudsjettet: Hvordan gjøre det beste ut av litt mindre?
Tidligere bistandsråd Hans Peter Melby skrev 7. oktober at organisasjonene bør tenke høyt om hvordan man kan gjøre det beste ut av litt mindre penger. Den utfordringen tar vi.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Kuttet i bistandsbudsjettet er bekymringsfullt og vi slutter oss til de gode argumentene for å holde énprosentmålet oppe, og det spesielt nå.
Ikke bare er det en krig som raser i Europa med all den menneskelige lidelsen den medfører, men også mange andre steder i verden er behovene for humanitær og langsiktig bistand store med over 100 millioner mennesker på flukt fra klimakatastrofe, vold og konflikt.
I en tid hvor Norge tjener godt på høye energipriser er det ekstra provoserende at regjeringen foreslår å redusere støtten til de som lider mest.
Når det er sagt, er nedgangen fra énprosentsmålet en anledning til å fokusere enda mer på kvaliteten i bistanden. I et innlegg på Bistandsaktuelts nettside spør Hans Peter Melby etter høyttenkning fra de ikke-statlige organisasjonene om hvordan man kan gjøre det beste ut av litt mindre.
Tar utfordringen
Transparency International tar imot den utfordringen og foreslår større innsats for å bekjempe korrupsjon og andre typer økonomiske misligheter i bistanden. Volum er viktig for å dekke behovene, men kvaliteten på den bistanden som gis er enda viktigere.
Her er forbedringspotensialet stort.
Ifølge Norads internrevisjon sin årlige rapport med ti års tilbakeblikk, publisert i vår, har Norad siden 2011 ferdigbehandlet 400 saker og krevd tilbakebetaling av totalt 51 632 411 kroner.
«Selv om dette kan se ut som et stort tall, er det sannsynligvis bare toppen av isfjellet siden Norad over de siste ti årene har utbetalt mer enn 36 milliarder kroner», kan man lese i rapporten.
Slike funn tilsier mer kontroll for å avdekke økonomiske misligheter. Men vel så viktig er det forebyggende arbeidet og kompetansehevende tiltak for organisasjonene som mottar Norad-støtte, og her mener vi det kan gjøres mer.
Nulltoleranse for korrupsjon
Både UD, Norad og mange norske sivilsamfunnsorganisasjoner erkjenner dette behovet, og det er stadig god dialog om hvordan nulltoleranse for korrupsjon og andre typer økonomiske misligheter skal kunne opprettholdes bedre gjennom forebyggende tiltak, trening og opplæring.
Men iverksetting av tiltak har så langt vist seg å være lettere sagt enn gjort, og foreløpig er det opp til organisasjonene selv å sørge for sin egen kompetanse på dette feltet, uten spesielle støtteordninger.
Når vi nå må prøve å få til det beste med litt mindre og prioritere strammere, er det spesielt viktig at ikke knappere ressurser smuldres bort.
Transparency International har en forventning til at Norad i større grad støtter opp om nulltoleransepolitikken med å finansiere konkrete kompetansehevende tiltak og prosjekter for å forebygge korrupsjon. Det vil kunne gi bedre kvalitet på bistanden på lengre sikt og redusere kostnadene for opprydning i etterkant.