Plan stanser baller og skolesekker – kan skape misunnelse og misnøye

Gaver fra faddere kan skape sjalusi og splittelse i lokalsamfunn, mener eksperter organisasjonen har rådført seg med. Det er årsaken til at Plan Norge nå setter en stopper for at fadderne sender fotballer, ryggsekker og skrivesaker til sine fadderbarn.
Ikke alle barna i lokalsamfunn der Plan jobber har sin egen fadder. Blant dem som har faddere er det omkring en tredjedel som mottar gaver eller brev.

Stas å få gave

– Barna synes selvsagt det er stas å få presanger. Samtidig opplever de at det blir forskjeller når noen får og andre ikke. Derfor har de et blandet forhold til dette med gaver, både barna som får og barna som ikke får, forteller markedssjef Lise Kristensen i Plan Norge.
Hun sendte nylig ut brev til
120 000 norske Plan-faddere om at organisasjonen ikke lenger ønsket at det ble sendt gaver til fadderbarna. Reaksjonene har vært bedre enn fryktet.
– Norske faddere er generelt ivrige til å sende gaver, og vi vet at dette betyr ganske mye for noen av fadderne våre. Jeg trodde vi skulle få mange negative tilbakemeldinger, men det har vi ikke fått. De aller fleste synes det er positivt eller har forståelse for at vi gjør dette, sier hun.

Personlig kontakt

Beslutningen om å si nei til gaver kom etter at Institute of Development Studies ved University of Sussex gjennomførte en evaluering av Plans virksomhet. En av konklusjonene i rapporten var at gaveordningen burde fjernes.
– Dere sier nei til gaver, men ja til at fadderne sender brev og bilder. Vil ikke det også kunne skape misunnelse?
– Personlig kontakt er en del av fundamentet for vårt fadderskap. Jeg tror dette med brev og bilder er mye mer personlig. Så svaret mitt er egentlig nei. Vi opplever at fadderbarna ofte har et veldig personlig forhold til «sin» familie. For mange er det veldig spennende å oppleve at de er en del av en større verden.

Markedsføring

Plan samler inn penger fra private givere etter en modell der giverne «adopterer» et fadderbarn. Bistandsprosektene er derimot rettet mot utvikling av hele lokalsamfunn, med fokus på barns rettigheter og engasjement.
Ordningen med fadderbarn viser seg å gi lojale og dedikerte givere. Plan er av samme grunn mer økonomisk uavhengig enn de fleste norske bistandsorganisasjoner (se egen sak side 4-5). Men samtidig som mange givere og mottakere oppfatter den personlige kontakten som meningsfull, er det vanskelig å påvise noen direkte utviklingseffekt av fadderordningen.
Rapporten trekker også fram andre utfordringer. Blant annet peker den på at barn tidligere måtte skrive brev til fadderen sin uten at de selv fikk noe i retur. Dette har Plan endret på som et resultat av evalueringen.

Størst behov?

Evalueringen peker også på faren med at hensynet til logistikk og markedsføring av fadderbarna kan få prioritet over hensynet til hvor behovene for hjelpen er størst. Faddermodellen er blant annet lite egnet for å nå fram til barn som ikke har fast bosted, som er på flukt eller ikke går på skolen, heter det.
– Det er riktig at vi ikke klarer å ha en fadderordning i områder der
unger er mobile, for eksempel i urbane slumområder. Derfor jobber Plan på en annen måte i disse områdene. For eksempel gjennom prosjekter uten at disse er knyttet til fadderskap. Fadderskapet er ikke det eneste vi driver med, selv om det er det vi er mest kjent for, sier Kristensen.