Thriller fra bistandsmiljøet skaper debatt om dansk bistand

Det er ikke hver dag det utgis krimbøker hvor bistand og bistandsarbeidere er sentrale i handlingen. Men danske Dennis Nørmark romandebuterte tidligere i år med thrilleren  «Harare».

Bistand, svindel, ulikhet, rasisme, kynisme og naiv godhet er temaer i boka, hvor mye av handlingen er lagt til Zimbabwe.

Nørmark er en velkjent samfunnsdebattant i Danmark. Han er utdannet antropolog og er særlig kjent for sitt arbeid med kulturforståelse, arbeidsliv og samfunnsstrukturer. Han har markert seg som en av Danmarks mest siterte antropologer og er kjent fra både radio, tv og avisspaltene.

Nørmark har også vært aktiv i dansk politikk, blant annet i partiene Radikale Venstre, Ny Alliance og Liberal Alliance. Han har også skrevet en rekke fagbøker hans mest kjente bok, Pseudoarbeid – hvordan vi fikk det travelt med å gjøre ingenting, er oversatt til norsk.

«Harare» har fått gode anmeldelser. Anmelderen i avisa Politiken ga boken fem av seks stjerner og skriver blant annet at «antropolog og samfunnsdebattant Dennis Nørmark har skrevet litt av et brak av en bok om tiden under Robert Mugabes korrupte og homofobiske styre i Zimbabwe.»

Skakkjørt Zimbabwe

– Jeg har lenge interessert meg for bistand og begynte faktisk på denne boka for 11 år siden i Harare. Jeg møtte mange  desillusjonerte bistandsarbeidere. For meg var det et interessant paradoks at de som har en jobb å hjelpe fattige, en jobb som burde være enormt meningsfull, likevel var så kyniske og frustrerte over jobben sin, sier Dennis Nørmark til Panorama Nyheter.

– Dette er din første roman. Hvorfor valgte du romanformen til akkurat dette temaet?

– Planen var egentlig å skrive en fagbok, men så fant jeg ut at dette ville være spennende å prøve å skrive som en roman. Jeg ville også gjerne nå bredere ut enn en det en fagbok om bistand ville gjort, slik at boka skapte debatt. Jeg synes generelt det er altfor lite debatt om bistand, i alle fall er det slik i Danmark

Og  «Harare» har skapt debatt. Blant annet mener en forsker og tidligere diplomat fra dansk UD at Nørmarks bistands-roman viser behovet for at danskene etablerer en eget utvalg som gransker dansk bistand.

Høy partyfaktor 

 I «Harare» møter vi den nyutdannede danske antropologen Anika Sand som til sin store glede får jobb i den danske bistandsorganisasjonen Afrikahjelpen. Full av entusiasme begynner hun i sin nye jobb på organisasjonens landkontor i Zimbabwe i 2011. 

Sand blir raskt en del av expat-miljøet i Harare, et miljø med høy partyfaktor. Hun blir overrasket og sjokkert over kynismen hos både sin danske sjef og hos mange av de andre erfarne bistandsarbeiderne hun omgås. De er først og fremst opptatt av sine egne jobber og av å holde bistandsmaskineriet i gang. Etter hvert trekkes unge Sand inn i et plot som handler både om misbruk og manglende kontroll av bistandspenger, rasisme, Mugabes brutale styre og diskriminerende holdninger til homoseksuelle.

Nørmark mener det er grunn til å se kritisk på flere sider ved bistanden. 

– Jeg synes ikke minst at vi bør tenke gjennom hvordan vi driver bistanden, på nytt. Blant annet effekten det har på samfunn at vi betaler for grunnleggende tjenester til befolkningen slik at autoritære regimer og elitene i landene slipper å stå ansvarlig for sin egen befolkning. Det menr jeg bistandsorganisasjonene er altfor lite opptatt av.

– Har boka skapt debatt slik du håpet?

– Ja, det vil jeg si.  Jeg har både fått støtte og kritikk. En del av kritikken har vært ganske forutsigbar. Det er mange som har interesser knyttet til bistand som reagerer negativt når en outsider som meg kritiserer det de driver med. Blant annet er jeg blitt kritisert for å beskrive problemer som fantes i bistanden før, men som ikke finnes nå lenger. Og for at jeg overdriver skildringene av bistandsmiljøet i Harare.

– Satt på spissen

– Synes du selv at boken gir en realistisk beskrivelse av bistandbransjen?

– Når man skriver fiksjon – en thriller – så blir det mer ekstremt enn hverdagen, det sier seg selv. Og handlingen foregår i Zimbabwe i 2011, et land som var fullstendig skakkjørt, udemokratisk, og enormt korrupt. Og som får mye bistand. Så ting blir satt på spissen sier Nørmark og legger til:

– Det er heller ikke slik at jeg ikke aner noe om bistand. Jeg har blant annet sittet mange år i styret i en organisasjon som støttet demokratiutvikling, og jeg har brukt mye tid på å snakke med kilder fra bistandsbransjen. Etter at boken kom ut har jeg fått mange tilbakemeldinger fra bistandsarbeider som sier de kjenner seg igjen både i hovedpersonen Anika Sand og beskrivelsene av problemer og dilemmaer knyttet til bistandsarbeidet.

– Du har blitt oversatt til norsk før. Får vi «Harare» på norsk om ikke så lenge?

– Forlaget mitt i Norge har fått manuset til gjennomlesning, så vi får vente og se.