Civita med kritikk og ny oppskrift for norsk bistand

Notatet «Jakten på resultater i norsk bistand» fra den liberale tankesmia Civita ble lagt fram mandag forut for en debatt om norsk bistand. Arbeidet er delfinansiert av Bill and Melinda Gates Foundation. Notatet er skrevet av Civitas-medarbeider Nikolai Hegertun med innspill fra en rekke sentrale aktører i norsk bistand. Noen av disse deltok på frokostmøtet.

Civita-notatet trekker fram fire teser:

1.Norsk bistandspolitikk er mer volumorientert enn resultatorientert.

Ambisjonene er blitt for mange, for brede og for høye. Stadig nye mål legges til. Det er inngått tusenvis av avtaler av ulik størrelse, med enorm spredning i geografi og tematikk. Dette sluker kapasitet og ressurser i forvaltningen, som må forholde seg til en uhåndterlig mengde mål, motstridende prioriteringer og et komplekst rapporteringsregime.

2. Norsk bistandspolitikk tilpasser seg ikke en endret verden.

Norsk bistandspolitikk drives antagelig i større grad av mål og prioriteringer som passer inn i den eksisterende bistandsindustrien og av hjemlige politiske hensyn, enn av mottakernes ønsker og behov, eller deres vurderinger av nytten av våre bidrag

3. Norge må evaluere bistanden med utgangspunkt i langsiktige mål og strategier.

Vurderingen av resultatene av norsk bistand må tilpasses de ulike sektorene og legge større vekt på langsiktige og mer realistiske mål og mindre vekt på detaljer og enkelttiltak. Det vil også redusere ressursbruken i forvaltningen og hos eksterne konsulenter.

4. Norsk bistand trenger en langsiktig, helhetlig og konsentrert strategi.

Norge har langsiktige interesser i å sikre globale fellesgoder som klima, sikkerhet, kunnskap og helse. Det er fullt mulig å finne synergier mellom norske interesser og behovet hos de svakeste utviklingslandene for en bærekraftig utvikling med hensyn til globale fellesgoder, mener Civita.

 - Har gjort noe

Utenriksminister Børge Brende (H) sier til Aftenposten at han er enig i mange av konklusjonene i rapporten. Men han er uenig i at regjeringen ikke har grepet fatt i dette.

– Denne regjeringen har gjort et taktskifte på mange områder. Konsentrasjon, krav om resultater, med tettere og dypere partnerskap. Vi har jo nå snudd en trend hvor man fra norsk side de senere årene har utvidet antall samarbeidsland.

– Da vi overtok i 2013 var det 116 samarbeidsland. For første gang på mange tiår har vi nå snudd denne trenden og har fått tilslutning til å redusere til 85 samarbeidsland. Vi satser også på 12 fokusland. Det er nytt, sier Brende.

Solheims oppskrift

Under frokostmøtet understreket Erik Solheim, leder for OECD-DAC, at verden går framover.

– Glem at alt går til helvete. Vi lever i en tid med den største framgangsepoken noen sinne. Folk har mer velstand, har bedre helse og er mer utdannet enn noen gang tidligere, sa Solheim.

– Utvikling er ikke en teknisk prosess der norske eksperter drar rundt og sprer kunnskap. Det er fundamentalt et politisk prosess, sa Solheim som mente framtidens norske bistand må bidra på fem områder:

• Norge må bruke en prosent av Oljefondet på infrastruktur i utviklingsland.
• Det er behov for en "Bolsa Familia" globalt – kontantutbetalinger til de aller fattigste.
• Hvis Norge vil være verdens ledende på utvikling må det satses på gode lærere. Vi trenger et globalt system for bedre lærere.
• Skatt er den viktigste kilden for finansiering av utvikling i alle land, inkludert de fattigste landene. Bare en prosent økning i skatteinngangen i fattige land vil gi mye mer enn all bistanden.
• Største suksess i norsk bistand er arbeidet mot avskoging i Brasil. Nå bør vi se på ødeleggelsene i havet som følge av klimaendringer. Vi må ha en globalkampanje for å bevare korallrev.

Mer fattigdomsorientering

Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, mente at selv om det går bra på mange fronter så øker ulikhetene i verden.

– Minst 50 prosent av den norsk bistanden bør på sikt gå til lavinntektsland (mot 29 prosent i dag). Bistanden må relanseres som "fattigdomsbekjempelse", sa Helland. Hun mente at bistandsdebatten har hatt for mye fokus på Oslo-gryta og de norske aktørene

– Vi skal ikke utvikle noen, folk utvikler seg selv. Hva mener arbeidsledige ungdommer i Nairobi de trenger? Vi må vende blikket utover – hva slags løsninger tror de vil hjelpe, spurte Helland.

Uten prioritering

Kjell Roland, administrerende direktør i Norfund, etterlyste mer ydmykhet og vilje til å lytte og forstå ønskene til samarbeidslandene. Og det er langt fra sikkert at Norge har de beste løsningene for et land som Ghana. Han mente at utenrikskomiteen på Stortinget mangler evnen til å prioritere i utformingen av bistandspolitikken.

I dette fikk ha nstøtte fra Rune Jansen Hagen, professor ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen. Hagen ser ingen klar strategi i norsk bistandspolitikk bortsett fra at alle gode mål forfølges.

– Norsk bistandspolitikk er som en betasuppe som har stått og kokt i lengre tid. Stadig nye ingredienser kastes inn. Vi har endt opp med en oppskrift som ingen kokk ville satt inn i en oppskriftsbok, sa Hagen.