Hva er så viktig med info-støtten?
Høyre vil halvere støtten til organisasjoner som informerer om norsk utviklingspolitikk og om forhold i landene i Sør. Mange små organisasjonene skjelver i buksene, kuttene vil trolig ramme dem hardt. Men hva er det egentlig de gjør som er så viktig?
Blant stabler av rapporter, bøker og brosjyrer sitter Anja Bakken Riise på et lite kontor midt i Oslo sentrum. Veggene er tapetsert med plakater av Carl I. Hagen som plutselig har blitt sanger i dansebandet «Carl Ivar’s». Med seg i gruppen har han Jonas Gahr Støre og Abid Raja som gliser i hvite dresser og rosa skjorter. I store, fete typer står det: «Tenk om politisk engasjement var forbudt?»
– Da ville Carl, Jonas, Abid, Inga Marte og Erna spilt i danseband, ler Riise. Hun er leder av Studentene og akademikernes internasjonale hjelpefond (Saih) som står bak kampanjen «Carl Ivar’s» som ble lansert i 2012. Meningen med å kle topp-politikerne i hvite dresser og la dem bli artister i et danseband, var å få oppmerksomhet rundt de mange studentene som blir drept og torturert fordi de engasjerer seg politisk.
Radiatorer til kalde nordmenn
Årets kampanje «RadiAid – Africa for Norway» gikk som en farsott over landet tidligere i vår; musikkvideoen med afrikanere som samler sammen gamle radiatorer til forfrosne nordmenn som lider under den arktiske vinteren, mens de synger: In Norway kids are freezing.
It’s time for us to care, there’s heat enough for Norway, if Africans would share.
– Videoen har blitt sett over 2.5 millioner ganger på YouTube. Den er sendt på tv- kanalene BBC, Al Jazeera og Deutche Welle, blitt brukt i undervisningen på anerkjente London School of Economics og av lærere på skoler her i Norge. Jeg har ikke tall på hvor mange e-poster jeg har fått hvor folk har fortalt at de har fått et helt nytt syn på bistand etter å ha sett videoen, forteller Riise.
– Og disse kampanjene er resultatet av informasjonsstøtten dere får fra Norad?
– Ja, mesteparten av finansieringen kommer fra info-støtten. I tillegg lager vi rapporter og informasjonsbrosjyrer om tilstanden for studenter i de seks landene vi jobber i. Rapportene blir brukt som kilde både av politikere, studenter og i undervisning. Informasjon vi har fremskaffet har også blitt del av partiprogrammene til blant andre SV, Venstre og Høyre, og blitt brukt av FN, forklarer Riise.
- Kan ikke nå alle
Saih jobber for å bedre studenter og akademikeres vilkår i Nicaragua, Sør- Afrika, Colombia, Zambia, Zimbabwe og Bolivia. De har åtte ansatte og ni lokallag med til sammen rundt 200 frivillige på universiteter og høyskoler. Saih mottok 950 000 kroner i informasjonsstøtte fra Norad i 2012. I tillegg får de prosjektstøtte, og samler inn rundt syv millioner kroner årlig fra norske studenter.
– Hva er det som er så viktig med info- støtten når dere både samler inn store beløp, og får støtte til bistandsprosjekter fra Norad?
– Med støtten har vi muligheten til å opplyse folk her hjemme om hva vi jobber med. Pengene vi samler inn og prosjektpenger fra Norad går jo først og fremst til bistandsprosjektene våre og lønn til de ansatte. Studenters rettigheter er kanskje et smalt tema, men ikke mindre betydningsfullt for det. Det er utrolig viktig at nordmenn får en forståelse for hvordan bistand fungerer og hva som er situasjonen i andre land. Hvis mange bryr seg, er det lettere å presse politikerne.
– Men det er sikkert mange som aldri har hørt om verken Carl Ivars, RadiAid eller noe av det andre dere har laget?
– Det er det sikkert. Vår målgruppe er først og fremst studenter og akademikere, og jeg tror flertallet av dem har lagt merke til kampanjene. I tillegg vil jeg påstå at informasjonsstøttens mål om at «hele befolkningen» skal informeres er urealistisk. Forskjellige organisasjoner når forskjellige folk. Vi når mange til å være så små.
Informasjonsstøtten
91 millioner kroner 2012, forvaltes av Norad. Fordeles på om lag 80 organisasjoner. Formålet er å informere om norsk utviklingspolitikk og om forhold i landene i Sør. Pengene brukes blant annet til kampanjer, rapporter og informasjonsmateriell. Høyre ønsker å halvere støtten.
Har du hørt om disse kampanjene før?
81 organisasjoner, de fleste av dem små, mottok informasjonsstøtte i 2012. Pengene skal brukes til å informere folk flest om norsk utviklingspolitikk og om forhold i landene i Sør. Får de det til? Her er noen eksempler på kampanjer.
Foreningen for Internasjonale Vannstudier (FIVAS) arbeider for å kartlegge konsekvenser av vannrelaterte prosjekter, og sikre tilgang til vann og sanitærtjenester i Sør. De mottok 1.4 millioner kroner i informasjonsstøtte i 2012:
– FIVAS’ mest synlige bidrag er kampanjen «Blå oktober». Det er en årlig internasjonal kampanje som har satt fokus på vann som menneskerettighet. I 2012 ble retten til vann og sanitær vedtatt ved konsensus på FN- toppmøtet i Rio. Motstand mot privatisering av vanntjenester er sentralt for FIVAS, og vi løftet dette i den norske forhandlingsposisjonen opp mot Rio. Henvisninger til privatisering ble tatt ut av sluttdokumentet fra dette toppmøtet.
Jonas Ådnøy Holmqvist, daglig leder i FIVAS
Fredslaget jobber med å begrense vold og med ikkevoldelig håndtering av konflikter nasjonalt og internasjonalt. De mottok 600.000 kroner i informasjonsstøtte i 2012:
– Støtten har gått til informasjonsarbeid om den globale rustningssituasjonen. Vi har dokumentert at det meste av verdens våpeneksport går fra Nord til Sør, og drevet bred folkeopplysning om hvilke følger dette har. Vi utgir årlig en rapport om global våpenflyt i Nord/ Sør perspektiv, og bruker data herfra i våpenhandel-forhandlinger i FN, og i politisk påvirkningsarbeid mot norske politikere. Uten støtten ville vi ikke vært i stand til å overvåke feltet.
Alexander Harang, leder i Norges fredslag
Slett U-landsgjelda (SLUG) jobber for en mer rettferdig finansarkitektur og gjeldsslette for utviklingsland. De mottok én million kroner i informasjonsstøtte i 2012.
– Vi har gitt ut rapport om Oljefondets investeringer i statsobligasjoner, tolket FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak og gransket Norges utlånsportefølje. Rapportene har blitt brukt for å underbygge argumentene for ansvarlig lånegiving og sletting av illegitim gjeld. Bare i 2012 holdt vi 30 foredrag, seminarer og innledninger rundt om i landet, og hadde 56 saker på trykk i norske og utenlandske aviser. Fjorårets kampanje for en norsk gjeldsrevisjon resulterte i at utviklingsminister Heikki Holmås annonserte at Norge skal gjennomføre verdens første gjeldsrevisjon gjennomført av et utlånerland.
Gina Ekholt, daglig leder i SLUG