Godt over 1000 mennesker er trolig sysselsatt i norske bistandsorganisasjoner. I tillegg kommer ambassadepersonell, Norad- og UD-ansatte, beredskapsstyrker, bistandskonsulenter i det private næringslivet, fredskorpspersonell, misjonærer og solidaritetsarbeidere. Bistandsaktuelt satte i forrige nummer fokus på veien inn i bransjen. Og selv om jobbene ikke er spesielt godt betalt, er konkurransen knallhard.
Nå har Bistandsaktuelt spurt et utvalg i organisasjons-Norge om lønnsnivået for de ansatte. En rekke organisasjoner har besvart spørsmålene om gjennomsnittslønn for seniorrådgivere og rådgivere. Det presiseres at dette ikke er en fullstendig oversikt og vi har konsentrert oss om ansatte på hovedkontorene i Norge. Tallene gir allikevel et godt inntrykk av lønnsnivået i bistandsbransjen.

Moderat

Samtlige 12 organisasjoner som har besvart undersøkelsen er opptatt av at de ikke skal være lønnsledende. Samtidig understrekes det at kompetanse koster og lønna skal være anstendig.
Overfor det norske folk er det viktig for bistandsbransjen å signalisere måtehold og lave administrative kostnader. Derfor er lønningene moderate. Samtidig innser bransjen at idealismen bare strekker seg til et visst punkt.
–- Vi har tungt kvalifiserte medarbeidere innenfor ulike fagområder ved hovedkontor og i felt som kunne tjent dobbelt så mye på å jobbe i privat næringsliv (eksempelvis jurister). Som arbeidsgiver tar vi ansvar for å tilby svært kvalifiserte medarbeidere en anstendig lønn innenfor den humanitære bransjen – samtidig ønsker vi ikke å være lønnsledende i forhold til sammenliknbare organisasjoner, opplyser Flyktninghjelpen.
Dette sier WWF-Norge: «Vi skal ikke være lønnsdrivende, men skal streve etter et lønnsnivå som gjør det mulig å holde på godt kvalifiserte folk. Vi er en utpreget konkurranse- og konjunkturutsatt arbeidsplass, men innenfor denne rammen skal WWF føre en lønns- og personalpolitikk som gjør at de ansatte ser på WWF som en langsiktig, trygg og rettferdig arbeidsplass.

Dårligst betalt

I spørrerunden er organisasjonene bedt om å opplyse om gjennomsnittslønnen til rådgivere og spesialrådgivere eller tilsvarende. Stillingskategoriene varierer litt fra organisasjon til organisasjon, og tallene er basert på et gjennomsnitt. Spørrerunden avslører at lønnsnivået blant de store og mellomstore organisasjonene er ganske jevnt.
I Regnskogfondet er topp avlønning av en seniorrådgiver 510 000 kroner i året før skatt. På bunnen av listen blant de «frivillige» organisasjonene vi har fått svar fra ligger Norsk Luthersk Misjonssamband hvor en vanlig rådgiver har en gjennomsnittlig brutto årslønn på 316 400 kroner. Er du imidlertid statsansatt bistandsbyråkrat er lønningsposen noe større: snittlønna for seniorrådgivere i Norad ligger på 520 000 kroner.
Det er altså NLM som har den mest forsiktige lønnspolitikken. Misjonsorganisasjonen viser i den sammenheng til et vedtak på en generalforsamling i 1994. Her ble det vedtatt at lønnsskalaen skal ha et relativt lite spenn mellom høyeste og laveste lønnstrinn. NLM har en egen lønnsnemnd og i skrivende stund foretas en revisjon av lønnssystemet og innplassering i de forskjellige stillingskategoriene.
Personalkonsulent Leiv Kåre Aambø er ikke overrasket over at NLM kommer lavere ut enn andre organisasjoner.
– Vi hører ikke noe spesielt knyttet til at folk er misfornøyde med lønna de får, men vi ønsker ikke å være langt bakenfor sammenlignbare organisasjoner. Samtidig innser vi at vi aldri kommer til å bli lønnsledende, sier Aambø.
Det er stor bevissthet i organisasjonen om at det meste av arbeids- og lønnsforhold er basert på innsamlede frivillige gaver, understrekes det fra NLM.
Det samme presiserer alle organisasjoner: Mest mulig penger skal ut til de som trenger det mest, lønnspolitikken skal avspeile at det er humanitære organisasjoner med verdens fattige som målgruppe.
Lite overtid. Lønnskontoen til norske bistandsarbeidere fylles i liten grad opp med overtidskroner. Bare i spesielle tilfeller benyttes betalt overtid og praksis synes å være lik hos samtlige.
Heller ikke på feltreiser benyttes betalt overtid. Norges Røde Kors betalte ut 900 000 kroner i overtid i fjor, noe som er under én prosent av det totale lønnsbudsjettet. I Kirkens Nødhjelp er det «fleksi-ordningen» som gjelder. Den gir den enkelte arbeidstaker mulighet til å avspasere plusstid gjennom et helt kalenderår. Arbeidstidsreglene gjelder også når den enkelte arbeidstaker er på tjenestereise og plusstid skal fortrinnsvis avspaseres.
– Slike reiser er ofte arbeidsintensive og plusstimer kan komme til utbetaling i tilfeller det er praktisk, opplyser Kirkens Nødhjelp.

Økonomi

Det er bare statlige bistandsbyråkrater (Norad og UD) som kan foreta interkontinentale reiser på business-klasse. I organisasjonslivet er det økonomi-klasse som gjelder. Samtlige organisasjoner understreker også at tjenestereiser skal foregå på billigst mulig måte. Noen opererer etter statens satser, men andre, som Strømmestiftelsen, har et øvre tak på 80 prosent av statens satser.
– Alle oppfordres til å velge et rimelig alternativ, sier administrasjons- og HR-sjef, Ole Kristian Lauvland.
Dersom måltider er inkludert i romprisen ute, eller dersom det blir påspandert måltider av andre, opererer de fleste organisasjonene med følgende:
Frokost: ti prosent av satsen reduseres. Lunsj: 40 prosent av satsen reduseres. Middag: 50 prosent av satsen reduseres

Gjenspeiler størrelsen

Bare én av de norske generalsekretærene i Bistandsaktuelt sin oversikt tjener under en halv million kroner. Det gjelder ADRA Norge. Ikke overraskende ligger lederne i Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Redd Barna i lønnstoppen – noe som også gjenspeiler størrelsen på organisasjonene. 

Statlige fordeler

I Norad kan du fly business-klasse og lønnsnivået er høyere enn i organisasjonene.
Lønnsgjennomsnittet for Norad er på grunnlag av 232 ansatte i hel – eller deltidsstillinger. Vikarer, konsulenter og kortidsengasjerte er ikke inkludert.

Lønn i Norad