Portrett: Bistandsstrategen

– Jeg har aldri tenkt at jeg skulle jobbe med annet enn bistand, sier Hege Hertzberg (50).
Allerede på barneskolen samlet hun inn penger til Redd Barna. Litt arvelig belastet er hun nok òg med en bestefar som var lege i Kerala, India. Mye tid i ungdommen ble brukt på Unge Venstre og ledelse av Operasjon Dagsverk. Som 22-åring dro hun som fredskorpsdeltager til Zambia, etter å først å ha sittet noen år i kontaktutvalget for Fredskorpset.
Tilbake i Norge arbeidet hun i frivillige organisasjoner før hun begynte i Norad som helserådgiver, med utestasjonering i Botswana og Zimbabwe. Senere ble hun med i utredningsenheten i Norad før hun i 2004 flyttet over til Utenriksdepartementet hvor hun de siste årene har ledet Analyseenheten.
Da utlysningsteksten for stillingen som Utviklingspolitisk direktør i Utenriksdepartementet forelå, var det mange som mente den var skreddersydd for Hertzberg ettersom den særlig trakk fram betydningen av Stortingsmelding nr 13: Klima, konflikt og kapital, en melding som i stor grad ble skrevet av Hertzberg.
Strategisk ledelse og langsiktig utvikling av en sammenhengende politikk blir hennes hovedoppgaver framover. Hertzberg skal samordne det utviklingspolitiske arbeidet i Utenriksdepartementet med Miljøverndepartementet, Norad og andre aktører. Klima og kapital vil stå i fokus.
– Det er ennå ikke ferdig utformet en god nok politikk på klima og kapital. Jeg skal også jobbe med hva det internasjonale samfunnet skal bli enige om å prioritere etter at vi har gjort opp status for FNs tusenårsmål, som løper fram til 2015, sier Hertzberg.
Utfordringene med utviklingspolitikken er store. Det er satt av milliarder til bevaring av regnskog. Mange av landene som skal motta støtten er ikke godt nok rustet til å bruke den på en forsvarlig måte. Arbeidet med å få økt regulering og innsyn i skatteparadiser vil møte sterke motkrefter.
– Det vanskeligste blir å få til en politikk og en organisering for å møte disse motkreftene. Vi må skape allianser med andre land og kunnskapsmiljøer. Bare da kan vi få til resultater, sier den ferske direktøren.
– Like viktig, og veldig spennende og i tråd med det mange av oss har brent for veldig lenge, er styrking av skattesystemer i land som mottar bistand. Vi vil kunne redusere bistandsavhengigheten ved at myndigheter faktisk tar inn egne potensielle inntekter og blir mer ansvarlige overfor egne borgere. Ett av de store dilemmaene vi sliter med i bistanden er bistandsavhengighet. Myndighetene i en del land føler at de skal forholde seg til giverne og ikke til sitt eget folk. Å styrke skattesystemer, stoppe korrupsjon og styrke skattelovgiving slik at land får inn inntekter fra egne naturressurser og fra handel er noe av det flotteste Norge gjør. Dette håper jeg vi kan gjøre mer av framover, sier Hertzberg.
– Har du begynt å tenke på utviklingspolitikken etter 2015?
– Tusenårsmålene er kjempebra. Intensjonene er viktige. Men vi må se litt bak og finne årsakene til at vi ikke når tusenårsmålene. Skal vi få flere barn på skole, så handler ikke det nødvendigvis bare om å gi mer penger til skoler, lærere eller bøker. De aller fleste barn som ikke går på skole lever i områder med krig og konflikt. Hovedårsaken til at de ikke går på skole, kan være at skoleveien er minelagt. Da må du gjøre noe med krigen og konflikten. Vi må se på klima, konflikt og kapital som de viktigste årsakene til at vi ikke når tusenårsmålene, sier Hertzberg.
– Hvor mye makt ligger i din nye stilling?
– Dette er en stabsfunksjon. Du får den makten og innflytelsen som du fortjener. Du må vise nytten av det du gjør. Da vil folk jobbe sammen med deg.