Uenighet om nytt gigant-lotteri

Høyre-/Frp-regjeringen ønsker å åpne opp for private lotterier, noe som kan skje allerede i løpet av våren. En av de tyngste aktørene som vil inn på det norske markedet er det nederlandske firmaet Novamedia, som eier Postkodelotteri-konseptet. 

Sandro Parmeggiani er styreleder for Postkodeforeningen som ble etablert i 2011. Ifølge den tidligere generalsekretæren i Plan Norge vil foreningen stå for utdelingen av overskuddet fra Postkodelotteriet, mens Novamedia vil styre den forretningsmessige driften.

– Hvis vi får starte opp i Norge vil det bety inntekter for en rekke organisasjoner og tiltak som i dag ikke får støtte via Norsk Tipping. I Sverige ble over en milliard kroner fordelt på en rekke organisasjoner og tiltak i fjor, sier Parmeggiani til Bistandsaktuelt.

– Men trenger vi virkelig flere pengespill i Norge?

– Postkodelotteriet er et månedlig abonnementslotteri som på ingen måte er avhengighetsdannende. I løpet av de 25 år lotteriet har eksistert har vi ennå ikke ett eneste eksempel på spillavhengighet som kan relateres til dette lotteriet.

Kritikk i Sverige

Samtidig som Postkodelotteriet har vært en stor suksess i Sverige, har det også kommet kritikk mot måten lotteriet drives på. Blant annet er det blitt hevdet at eierne i Nederland tar ut for store overskudd og at Postkodelotteriet driver svært aggressiv markedsføring.

– Det har liten hensikt at jeg svarer på kritikk som har vært rettet mot det svenske Postkodelotteriet. Jeg har samarbeidet med Novamedia i flere år nå og vet at dette dreier seg om et svært profesjonelt opplegg. Og vi som skal jobbe med Postkodelotteriet i Norge vil selvfølgelig forholde oss til alle regler og lover som gjelder på dette feltet, sier Parmeggiani.

Ni organisasjoner 

I Norge er det to organisasjoner – WWF Norge og SOS Barnebyer – som allerede har inngått en avtale med Postkodelotteriet. Sju andre organisasjoner – Regnskogfondet, Unicef Norge, Leger uten grenser, Framtiden i våre hender, Care Norge, Greenpeace og Amnesty Norge – er, ifølge Parmeggiani, «støttespillere». De er med på å fronte lotteriet offentlig og vil inngå formelle avtaler så fort Postkodelotteriet eventuelt får starte opp.

– Dette lotteriet vil skape inntekter til langt flere enn disse ni organisasjonene, i Sverige var det 44 organisasjoner som fikk støtte i 2013, sier Parmeggiani.

– Og hvordan vil pengene bli fordelt?

– Fordelingsnøkkelen er ikke fastsatt. Men det vil naturlig nok lønne seg å være med fra starten av.

Store inntekter

Tall fra Postkodelotteriet i Sverige viser at en del organisasjoner har fått store summer fra lotteriet. Svenske Redd Barna har for eksempel innkassert rundt 370 millioner svenske kroner fra 2008 til 2013. I den samme perioden har Leger uten grenser fått om lag 160 millioner kroner, mens Røde Kors er blitt tildelt om lag 175 millioner kroner.

Generalsekretær i SOS Barnebyer, Svein Grønnern, har stor tro på konseptet.

– Nå som organisasjoner som jobber med internasjonale solidaritetsformål er blitt ekskludert fra Norsk Tippings overskudd, mener vi at dette kan være en god måte å tjene penger på for slike organisasjoner, sier Grønnern.

– Men er det ikke en fare for at dere vil tjene penger på folks svakhet for spill?

– Nei, det tror jeg ikke. Dette er lagt opp på en forsvarlig måte. Dessuten er det jo opp til myndighetene å vurdere dette. Lotteritilsynet godkjente jo Postkodelotteriet allerede i 2011, påpeker Grønnern.

Han får støtte av Dag Hareide, daglig leder i Regnskogfondet.

– Jeg synes det er en god idé at overskuddet fra denne typen ufarlige lotterier kan bidra til å gjøre verden bedre, sier Hareide.

Han mener også at måten tippemidlene til nå har vært fordelt har vært urettferdig.

– De organisasjonene som tidligere tjente penger på automater har jo i årevis fått kompensasjon fra Norsk Tipping. De som valgte å la være å tjene penger på spilleautomater har ikke fått noe. Og nå skal organisasjoner som jobber internasjonalt ikke få tippemidler. Denne urettferdigheten kan Postkodelotteriet være med på å rette opp i, sier Hareide.

Organisasjonene tenker kun penger

– Postkodelotteriet er på ingen måte «en gavepakke til frivilligheten», slik organisasjonene som allerede samarbeider med Postkodelotteriet hevder. Erfaringene fra andre land viser at det ikke fører til mer penger til frivillige organisasjoner når man slipper til kommersielle aktører. Men det fører blant annet til at mer penger brukes på markedsføring, sier Stian Seland. 

Han er leder for LNU, en paraplyorganisasjon for nærmere 100 barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge.

– Men dette er jo et konsept som vil gi inntekter til mange og som Postkodelotteriet hevder ikke skaper spillavhengighet?

– Det er mulig at Postkodelotteriet isolert sett ikke bidrar til spillavhengighet, med hvis det får etablere seg må man også tillate andre konsepter. Jeg mener at de organisasjonene som støtter dette tenker på egen inntjening, men ser bort fra de spillpolitiske konsekvensene. De ser også bort fra at mange andre organisasjoner må ta regninga hvis nye spillkonsepter innføres, sier Seland. 

Også Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, er skeptisk til at Postkodelotteriet vil være et vinnerlodd for norske organisasjoner.

– Dersom målet er mer inntekter til frivillige organisasjoner, kan det skje på flere andre måter enn å innføre nye private spillkonsept. For eksempel ved at andelen fra Norsk Tippings overskudd som går til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner økes eller at det settes av store summer på statsbudsjettet, sier Liv Tørres. Og fortsetter:

– Jeg har liten tro på argumentet om at flere private spillaktører i Norge vil føre til at de som nå spiller på utenlandske spill vil bringe spillinga «hjem» og/eller at flere spillaktører nødvendigvis vil føre til samlet sett mer inntekter til frivillige og humanitære organisasjoner. I siste instans vil humanitære organisasjoners spilleinntekter avhenge av hvordan regjeringen ser på framtidig spillpolitikk og hvilke rammebetingelser den vil få.