Milliardøkning ble aldri fulgt opp av nok stillinger, mener fagforeninger i Norad

Ved den store reformen av bistandsforvaltningen i 2019 fikk direktoratet overført forvaltningsansvar fra UD tilsvarende rundt sju milliarder kroner.

Det betydelig økte ansvaret har imidlertid gitt liten uttelling i form av stillinger i årene etter. Norad hadde i fjor 273 årsverk til å forvalte drøyt 20 milliarder bistandskroner, ifølge det nylig framlagt forslaget til UD-budsjett for neste år. I 2018, året før reformen, hadde Norad 265 årsverk.

Til sammenligning brukte UD i fjor rundt 590 årsverk på å forvalte knappe 18 milliarder bistandskroner. Cirka 360 av disse årsverkene var i Oslo. De resterende 230 bistandsfinansierte stillingene var på utestasjonene, ifølge UD.

Stillingene både i UD og i Norad betales av bistandsbudsjettet.

– Hårreisende skjevfordeling

I en artikkel i Bistandsaktuelt 4. oktober var tidligere Norad-direktør Jon Lomøy krass i sin kommentar til stillings- og årsverk-tallene som Bistandsaktuelt hadde fått opplyst fra de to etatene.

– Dette er en ganske hårreisende skjevfordeling i Norads disfavør. Uansett hvordan man regner på det – og tar raust høyde for at UD driver med strategi og politikk – så er denne fordelingen av stillinger finansiert over bistandsbudsjettet helt urimelig, sa bistandsveteran Lomøy.

Les mer: Hårreisende skjevfordeling, mener tidligere Norad-sjef

I intervjuet hevdet han at bistandsbudsjettet i praksis «subsidierer» UDs vanlige oppgaver med å fremme norske interesser, og antydet at drøyt 50 stillinger burde overføres fra departementet til direktoratet. Dette ville styrke kontrollen og kvaliteten på bistanden, mente Lomøy som i dag er pensjonist.

Bistandsveteranen har i tillegg til å lede direktoratet under reformen og omorganiseringen i 2019 også bakgrunn som norsk ambassadør i Zambia og Tanzania og som leder av OECDs utviklingsfaglige arbeid i Paris.

Fra UDs side ble det presisert at departementet har en rekke oppgaver som Norad ikke har, blant annet strategi- og politikkarbeid samt driftsansvar for utestasjonene, og at administrative budsjetter og stillinger følgelig ikke er direkte sammenlignbare.

– Antall ansatte har ikke økt i takt med ansvaret

Fagforeningene i Norad sier nå i en felles uttalelse at de er «enige med tidligere direktør Jon Lomøy om at antall ansatte ikke har økt i takt med det store forvaltningsansvaret som Norad har fått de siste årene».

Det er fagforeningene Akademikerne, NTL, Parat og Unio som organiserer Norads ansatte.

«Selv om Norad jobber med en rekke tiltak som skal effektivisere forvaltningen, ser vi at arbeidspresset på de ansatte er stort. Vi mener derfor det er behov for å styrke bemanningen for at Norad skal kunne utføre sitt viktige samfunnsoppdrag på en god måte», sier fagforeningene i uttalelsen.

NTLs leder Fredrik Berglien Werring opplyser om at fagforeningene på forsommeren sendte en epost til UDs politiske ledelse. I eposten ba de om at det tas initiativ til en gjennomgang av ressurssituasjonen sett opp mot Norads samlede oppgaver og ansvar.

I ettertid har de vært i ny kontakt, men foreløpig uten gjennomslag for ønsket, opplyser de.

Mener at UD ikke har ressurser å avse

Leder i NTL-Utenriksdepartementet Turi Bundlie Bakke tar ikke stilling til Norad-fagforeningenes uttalelse.

– Vi vil overlate til arbeidstakerorganisasjonene i Norad å kommentere på Norads ressursbehov, men vi opplever ikke at UD har noen ressurser å avse, sier hun.

Bundlie Bakke viser til at det nå foregår en gjennomgang av Reform 2019.

– Arbeidstakerorganisasjonene i UD og Norad har sammen anmodet arbeidsgiver om at det vurderes om man har lykkes med reformen i henhold til målsetningene, og om forutsetningene for å lykkes med reformen er tilstede. Vi har samtidig bedt om at mandatet for gjennomgangen utvides til også å vurdere om bemanningssituasjonen i Norad og UD er tilstrekkelig for å sikre tilskuddsforvaltning av høy kvalitet, sier hun.

– Omfattende oppgaver

NTL-representanten påpeker at UD har fortsatt omfattende oppgaver innenfor bistand og utviklingspolitikk. I tillegg til forvaltning av midler, innebærer det drift av ambassader og utviklingspolitiske og strategiske oppgaver.

– Det er over flere år gjennomført tiltak for effektivisering og nedbemanning i UD. Medarbeidernes opplevelse av situasjonen er at vi stadig blir bedt om å gjøre mer med mindre ressurser, sier hun.

Leder i Akademikerne i UD Katharina Kraak vil heller ikke mene noe om ressursbehovet i Norad, men sier at spørsmålet muligens vil bli belyst i forbindelse med den forestående gjennomgangen av Reform 2019.

– Det blir kanskje også for enkelt å konkludere at et økt beløp nødvendigvis må fordre flere stillinger. Hva stillingsbehovet er vil til en viss grad avhenge av måten å organisere arbeidet på, det vil si hvilke ordninger som skal forvaltes og hvilke partnere som velges. Men jeg kan ikke uttale meg om Norads interne organisering og arbeidsmåte, sier hun.

Utenriksdepartementets kommunikasjonsavdeling sier at departementet ikke ønsker å kommentere Norad-fagforeningenes uttalelse.

Små endringer i ressursfordelingen

I årets statsbudsjettforslag er det ikke lagt opp til store endringer i ressursfordelingen av administrative bistandsmidler mellom Norad og Utenriksdepartementet. Mens departementet er tildelt 1,9 milliarder kroner til forvaltning av utviklingssamarbeidet, er det underliggende direktoratet Norad tildelt 346 millioner kroner.

For UD innebærer det en økning i den administrative budsjettrammen på 3,1 prosent, for Norad 4,2 prosent.

Den samlede bistandsporteføljen for de to etatene øker på sin side med 6,5 prosent – fra 38,1 mrd. kroner (ved siste saldert budsjett) til 40,6, ifølge budsjettforslaget. Den øvrige delen av bistandsbudsjettet forvaltes i hovedsak av Klima- og miljødepartementet.

Les mer (om reformen i 2019): Bistandsreformen er i havn, blir det en tydeligere rolledeling UD - Norad?