Knallhard kamp om bistandsjobber

Studietiden er over. Feltarbeidet på Gaza har gitt en A på vitnemålet, og engasjementet er på topp. Over en frokost med økologisk müsli og rettferdig kaffe gjør du noen kjappe jobbsøk på global.no. Flyktninghjelpen har 13 utlysninger, Røde Kors 7, Kirkens Nødhjelp 4, og Norad 3...
Dette bør gå fint, tenker du, mens du med svulmende selvtillit gyver løs på din første søknad. For du vet jo at den norske bistandsbransjen de siste ti årene har vokst i ekspressfart. Godt over 1000 mennesker er trolig sysselsatt i norske bistandsorganisasjoner. I tillegg kommer ambassadepersonell, Norad- og UD-ansatte, beredskapsstyrker, bistandskonsulenter i det private næringslivet, fredskorpspersonell, misjonærer og solidaritetsarbeidere. Ett eller annet sted må det jo være en plass for deg?

Rå konkurranse

Noen uker senere dumper det første avslaget ned i innboksen.
«Vi takker for søknaden. Stillingen er nå besatt. Vi fikk inn svært mange kvalifiserte søkere, og du nådde dessverre ikke opp.»
– Rå!
Slik karakteriserer Ole Geir Instefjord, leder for personalavdelingen i Norsk Folkehjelp, konkurransen om bistandsjobbene.
– Å komme seg inn er tøft hvis man er ung og har lite erfaring. Det er lite utskiftning i bransjen, og de som først får et bein innenfor blir som regel værende. Dermed blir det mange, «gamle ringrever», med mye erfaring som sirkulerer mellom de store organisasjonene, UD og Norad, sier han.
I en slik konkurranse havner unge, idealister med skyhøyt studielån og lite eller ingen erfaring fra «felten» bakerst i køen, innrømmer han.
For selv om det kan være rikelig med utlysninger, skal du ha CV-en i orden om du skal kapre drømmebistandsjobben.

100 søknader

Norges største bistandsorganisasjon, Flyktninghjelpen, ansetter hvert år rundt 290 personer til kortere eller lengre oppdrag og stillinger i inn- og utland. I gjennomsnitt mottar de rundt 100 søknader fra hele verden per stilling. Når det statlige Norad lyser ut en stilling på lavere nivå fører det stort sett til mellom 100 og 300 søkere – og hvis du er på jakt etter en jobb i programavdelingen i organisasjoner som Care og Kirkens Nødhjelp må du konkurrere med 60 til 90 andre håpefulle. De fleste er høyt kvalifiserte.
– Det er imponerende hva enkelte har klart å opparbeide seg av erfaring og utdanning, selv i ganske ung alder, sier Kjell Arne Klingen, seniorrådgiver i personal- og administrasjonsavdelingen i Norad.
Direktoratet for utviklingssamarbeid har for tida en gjennomsnittsalder blant de ansatte på så vidt over 50 år. De fleste som kaprer en jobb her har passert 40, og har lang fartstid fra bistandsbransjen. Ifølge Klingen er det ikke umulig å nå igjennom selv om man er ung, men nåløyet er trangt.
– Mange unge har klart å skaffe seg mye internasjonal erfaring på kort tid, samtidig som de har en relevant master i bunnen. Med så mange kvalifiserte søkere er det vanskelig å hevde seg, men det er ikke umulig, sier han.

Den smale sti

Ole Petter Dahlman, rådgiver i personalavdelingen i Kirkens Nødhjelp tror den smaleste veien mot bistandsjobben er å studere bistand, for eksempel gjennom utvikingsstudier.
– Vi trenger folk som har peiling på alt fra personalarbeid til økonomi og IT. Nåløyet for å få en jobb som krever denne typen kompetanse er mye større enn for de mer direkte bistandsrettede stillingene, sier han.
Men dersom du drømmer om å koordinere Kirkens Nødhjelps arbeid i Midtøsten, tror han det er lurere å ta et års pause fra studiene for å arbeide frivillig som ledsager i de palestinske områdene, enn å satse alt på å få en A på Midtøsten-masteren.
– Så profesjonalisert som bransjen har blitt, er høyere utdanning en forutsetning for å bli vurdert. Men om du kan vise til at du har jobbet frivillig i Røde Kors eller har en eller annen form for uteerfaring, stiller du selvsagt mye sterkere enn søkere uten slike ting på CV-en, sier han, og legger til:
– Fredskorpset er en sikker vinner.

Erfaring

Men hvordan? Erfaring er altså et must. Men hvordan får du erfaring, når ingen slipper deg inn i varmen uten?
– Det er en stor fordel om man har påtatt seg frivillige verv tidligere, sier Audun Lundby, HR-rådgiver i Redd Barna.
– Da kan man vise at man er en engasjert person, som brenner for arbeidsfeltet også ut over arbeids­tiden, legger han til.
Andre får et bein innenfor gjennom å delta i en beredskapsgruppe. Både Flyktninghjelpen, Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Leger uten grenser rekrutterer personer som kan reise ut på kort varsel til områder rammet av kriser og konflikt. Men også her kan kampen om stillingene være hard.
Flyktninghjelpens beredskapsstyrke Norcap består av rundt 850 personer fra hele verden. Til enhver tid er 120 personer ute på oppdrag i kriserammede land som Haiti og ­Pakistan.
– Vi rekrutterer folk fra forskjellige fagbakgrunner. De som slipper inn har gjerne en god del arbeidserfaring fra før, og har vært ute i felt tidligere, sier Kaja Haldorsen, medierådgiver i Flyktninghjelpen. 

Juniorekspert

Utenriksdepartementet har et annet hett tips: juniorekspertstilling i FN. Norge finansierer i dag 70-80 norske junioreksperter til ulike FN-organisasjoner i stillinger som varer fra 1-3 år. Gjennomsnittssøkeren har akkurat tippet 30 og har en rykende fersk master i lomma. Men siden kampen om stillingene også her er stor, er erfaring et pluss.
– Stillingene som utlyses er veldig forskjellige, og kravene vil variere. Men rent generelt kan man si at organisasjonserfaring eller feltarbeid er ettertraktet, i tillegg til formell utdanning. Region- og språkkunskap er også en klar fordel, sier Inger Brusell, i rekrutteringsavdelingen i Utenriksdepartementet.
Dersom du er under 32 år, kan veien til drømmejobben i FN også gå gjennom ordningen National Competitive Recruitment Examination. Dette er et tilbud som gis til land som er underrepresentert i FN-systemet, og Norge har fått delta de siste årene. Du må søke om godkjenning fra FN for å kunne delta, og deretter avlegger du eksamen i det fagområdet du ønsker å kvalifisere deg for. Dersom du består, blir du en del av en beredskapsstyrke, og får tilbud om jobb når det dukker opp en aktuell stilling i FN-systemet.
– I år har 67 personer meldt seg opp til eksamen, sier Brusell, før hun blir den første av de intervjuede i denne reportasjen som legger til følgende setning:
– Man må ikke ha internasjonal erfaring for å søke om å delta.

Målstreken

Veien er altså smal og porten trang. Men hvis du klarer å skaffe deg en god porsjon med erfaring, rykker du mange plasser frem i køen. Og er du heldig å komme deg helt til målstreken, intervjuet, er nøkkelordene engasjement, initiativ og selvtillitt:
– Vis at du brenner for det du søker på, og overbevis om at du er rett person til jobben. Men gjør alt med måte. Ydmykhet er også et pluss, sier Audun Lundby i Redd Barna. 

100 søknader – null intervju

Nesten 100 søknader har ikke ført til ett eneste intervju for nyutdannede Andreas Håheim (32). Nå frykter han at han må ofre idealismen for en «vanlig» jobb i oljebransjen.

I vår fullførte han en master i samfunnssikkerhet med fordypning i kriseledelse ved Universitetet i Stavanger. Masterprogrammet er rettet inn mot arbeid i bistandsbransjen, og han tilbrakte blant annet tre måneder i Sierra Leone hvor han studerte effekten av et program for reintegrering av barnesoldater i samfunnet. I tillegg har han ti års erfaring med arbeid innenfor rus og psykiatri i Stavanger. Målet er en jobb i bistandsbransjen. Men håpet begynner å svinne.

For lite erfaring

– Jeg har enda ikke funnet én stillingsutlysning hvor de ikke krever minst fem års erfaring fra felten. Det er ingen mellomposisjoner å søke på. Selv om jeg har en veldig relevant utdanning, får jeg alltid beskjed om at jeg har for lite erfaring, sier han.
Håheim har forståelse for at det er mange der ute som har mer utenlandserfaring enn ham selv. Men han tror det kan være en ulempe for bransjen å ekskludere så mange unge, engasjerte mennesker utelukkende på bakgrunn av erfaring.
– I Sierra Leone møtte jeg mange bistandsarbeidere som har arbeidet ute over lengre perioder. Mange var veldig slitne og ensomme, etter mange år med en type arbeid som tærer på kreftene. Jeg tror ikke det er sunt for bransjen å ikke sørge for nok utskifting. Kanskje det er en idé å slippe nye krefter til, sier han.

Mister gode ideer

Ifølge Håheim er bistandsbransjen, som alle andre bransjer, i kontinuerlig forandring. Han tror det er mange ideer og impulser ute i samfunnet som bransjen ikke fanger opp når den aldri slipper nyutdannede personer til.
De aller fleste av Håheims tidligere klassekamerater fra universitetet er i samme situasjon som han selv.
– De er fulle av engasjement, og brenner etter å komme ut i jobb. Men så blir de stående i stampe, sier han.
Noen har fortsatt på nye studier. Andre har endt opp i vanlige HMS-stillinger (helse, miljø og sikkerhet red.anm.) hvor de tjener gode penger, selv om de egentlig ønsker å gjøre en innsats for andre helt andre steder i verden.
Selv har han sett seg nødt til å ta mindre oppdrag for oljebransjen, i tillegg til å arbeide med barn og unge på ettermiddagstid.
– Jeg er ikke interessert i kun å jobbe for pengene. For at jeg skal kunne gjøre en god jobb, må jeg engasjere meg i det jeg gjør. Det er bistand og nødhjelp jeg virkelig brenner for. Da er det veldig leit at det virker som om ingen der ute har bruk for meg, sier han. 

Bistandsaktuelt har også intervjuet 30 bistandsarbeidere om hvordan de fikk seg jobb i bransjen. Les hele artikkelen i papirutgaven - eller last ned PDF-utgaven her.