Hvordan få jobb i bistand?
Konkurransen om bistandsjobbene er knallhard. Organisasjonene kan få flere hundre søknader til hver stilling. Hva er oppskriften for å nå til topps i konkurransen? Bistandsaktuelt gir deg ekspertenes råd.
Slik får du jobb i bistand
I serien Slik får du jobb i bistand gir vi deg tips om hva du skal gjøre for å få en fot innenfor. Vi skal finne ut hvor jobbene for nyutdannede er, og lirke ut av personalsjefene hvem som er drømmekandidaten.
Hva bør du studere? Er det viktig å jobbe som frivillig? Må du kunne fire språk? Hvordan skal du få utenlandserfaring? Hvilke yrker blir fremtidens bistandsyrker?
Du får møte de som har klart å få jobb, vite hvordan de klarte det og hvordan arbeidsdagen deres ser ut. Det er mange om beinet
Følg Bistandsaktuelt på fb og twitter.
Spørsmål eller ønsker om hva vi skal se nærmere på? Skriv til oss på bistandsjobb@gmail.com
Les mer:
– Forstå hvem du konkurrerer mot
Grete Thingelstad avdelingsdirektør i Fredskorpset
Vi har ofte over 100 søkere på stillingene og det er viktig å forstå hvem man kjemper mot. Mange unge rekker utrolig mye før de fyller 30; de har mastergrad, kanskje to, utenlandserfaring, kan flere språk og har jobbet som frivillig. Da gjelder det å skille seg ut blant de flinke og velge skoler og engasjement som gir mest uttelling.
Har du studert på London School of Economics, Stellenbosch i Sør-Afrika eller School of Oriental and African Studies i London, er det mer imponerende enn en mindre kjent institusjon. En backpacker-tur er bedre enn ingenting, men ambassadepraktikant eller utvekslingsstudent på et utenlandsk universitet er bedre. Det sier noe om innholdet i det du har gjort. Ikke alle kan komme inn på de beste skolene, men mitt råd er å gå for det beste du kan få til, enten det er studiested eller utveksling.
Så dra heller på utveksling med de store ungdomsorganisasjonene, i stedet for en bistandstur med en kommersiell aktør hvis du har muligheten til det. Når man forstår hvordan søkere blir rangert, er det lettere å ta de riktige valgene gjennom studieløpet.
Og ta studiene alvorlig, en god karakter sier noe om innsatsen du har gjort. Søk på jobber selv om arbeidsoppgavene er enkle, vi har utallige eksempler på unge mennesker som raskt har jobbet seg oppover i Fredskorpset.
– Behov for spesialister og byråkrater
Kjell Arne Klingen seniorrådgiver ved personalseksjonen i Norad
– Man kan ha en god cv og likevel ikke få jobb i Norad. Vi ansetter fagrådgivere med høy kompetanse og lang erfaring, og som oftest er det ikke i Norad man får sin første jobb. Likevel ansetter vi flere unge medarbeidere, så det er slettes ikke umulig å få jobb i Norad, til tross for tøffe krav.
I Norad jobber vi først og fremst med rådgivning og med saksbehandling. Da må vi vite at du kan flytte papir, at du kan forholde deg til saksbehandlingssystemer og regelverk. Mitt råd er å skaffe seg administrativ erfaring fra et annet fagfelt. Søk jobb i kommuner eller andre statlige institusjoner hvor konkurransen er mindre.
De siste årene har krav til spesialisering blitt høyere. Antropologi, geografi og utviklingsstudier er ikke lenger veien inn i Norad. Disse fagene bør helst kombineres med utdanning innen økonomi, juss, ingeniør- og helsefag.
Temaet for master-oppgaven er viktig, særlig hvis du ikke har lang relevant arbeidserfaring. Undersøk hva som er fokusområder i bistanden og skriv om noe rettet inn mot det. Velg utenlandserfaring ut fra hvilke land Norge er til stede i.
Mange tror de ideelt sett burde ha engasjert seg i bistand siden barnehagen. Engasjement er bra, men at du var leder for Operasjon Dagsverk er ikke nok. Byråkratisk erfaring er viktigere. Idealisme er ikke det viktigste, vi trenger saksbehandlere som kan være objektive og ta avgjørelser på faglig grunnlag. Og husk språk; norsk og engelsk er et krav, fransk, spansk eller portugisisk et pluss.
– Motivasjon og nysgjerrighet betyr mye
Solveig Busk Halvorsen rekrutterer for Leger uten grenser
– I Leger Uten Grenser har vi behov for mange forskjellige faglige kompetanser. I tillegg til leger og sykepleiere, er vi ute etter antropologer, ingeniører, arkitekter, elektrikere, logistikere, økonomer og personalledere. Listen kan gjøres mye lengre.
Når det gjelder de medisinske, er det spesielt jordmødre og leger med spesialisering vi vil ha. Og det sikreste kortet for å bli feltarbeider, er å ha personalledelse i tillegg til annen arbeidserfaring. Vi trenger den perfekte logistikeren – den som er god på å planlegge, delegere, ta beslutninger, lære opp andre, fokusere på løsninger og samtidig beholde roen og ha oversikt.
Det kan være et pluss at du har mye og variert arbeidserfaring. Da har du trening i å bytte arbeidsgiver, og er vant til å ha ulike roller.
Vi leter etter folk som har erfaring fra å jobbe i multikulturelle team. Flerkulturell bakgrunn er kjempebra, og kan du arabisk er det en stor fordel. Fransk er nærmest blitt et krav. For å jobbe i felt må du også være i god fysisk og psykisk form.
Personlig egnethet er avgjørende. Vi redder liv i noen av verdens mest krevende områder. Lønnen er lav, arbeidet tøft. Så vi trenger topp motiverte folk som er nysgjerrige og fleksible. Helst har du reist mye, gjerne på egen hånd og ikke bare gjennom reisebyrå hvor det meste er tilrettelagt.
Du bør ha vært eksponert for fattigdom, og vite hvordan du reagerer ved høy temperatur. Kanskje har du seilt over Atlanteren? Eller er speider, vant til å sove ute i telt, tenne bål og knyte knuter? Supert! Livserfaring er viktig og ærlighet scorer høyt hos oss.
– Må ha mastergrad
Marte Fremstedal er nestleder i programseksjonen i Røde Kors
– Det er mange som ønsker seg jobb i programseksjonen i Røde Kors, det er vi som administrerer utlandsprogrammene i organisasjonen. Vi kan få 120 søknader per stilling, og rundt halvparten er godt kvalifiserte. Det er et luksusproblem for oss, men da er det viktig å utmerke seg, uten å gi inntrykk av at man har gjort mer enn man har.
Å søke veldig mange jobber kan være et problem i seg selv; velg heller ut noen jobber og legg mer arbeid i CV og søknad. Vi gjennomskuer fort en masseprodusert CV, og da er vi ikke overbevist om at søkeren virkelig ønsker å jobbe hos oss.
Vi er ikke ute etter spesialister til programseksjonen, men trenger de som kan litt om alt. All utdanning innenfor humaniora, samfunnsfag og økonomi er interessant for oss. Og mastergrad må du ha, uten mastergrad utmerker du deg negativt. En doktorgrad er ikke nødvendigvis positivt, da lurer vi på hvor lenge du planlegger å bli, vi vil ikke være en stepping- stone. Arbeidserfaring er viktigere enn doktorgrad og annen utdannelse ut over master.
Når du skal administrere utlandsprogrammer for oss, hjelper det å ha erfaring fra utviklingsland. Reis ut, gjerne på egen hånd, og finn en relevant jobb. Jobb gjerne frivillig i begynnelsen for å få innpass. Bli minst et år, gjerne lengre. De viser utholdenhet og at du våger. Røde Kors Ungdom har også en ungdomsutveksling hvor man kan få utenlandserfaring. Å være med i ungdomsorganisasjonene er et stort pluss, men det er bedre å være frivillig i én organisasjon over tid, enn å hoppe fra sted til sted. Vi ønsker lojale arbeidstagere.
Det er stor overvekt av jenter som søker, og vi vil gjerne ha flere gutter blant søkerne. Å ha flerkulturell bakgrunn er et pluss, men du må være kvalifisert i tillegg. Det holder ikke å ha vokst opp i et annet land.
Det er viktig for oss at søkerne forstår at en bistandsjobb på mange måter er en jobb som mange andre. Det er papirarbeid, saksbehandling, budsjetter og prosjektplaner. Det som gjør jobben fantastisk er målene vi jobber mot, følelsen av å være med på noe større. Mange unge blir overrasket over hvor mye papirarbeid bistand er, det handler ikke om å reise rundt i felt og verden. Denne forståelsen ser vi etter i intervjuet.
Les om Elin Olsen Nalum (29) som har søkt over 200 bistandsjobber uten å få napp.
