Hun har søkt over 200 bistandsjobber
Elin Olsen Nalum vil jobbe med utviklingsarbeid og har søkt over 200 jobber - uten å få napp. For nyutdannede er bistandens nåløye uhyre trangt.
Slik får du jobb i bistand
I serien Slik får du jobb i bistand gir vi deg tips om hva du skal gjøre for å få en fot innenfor. Vi skal finne ut hvor jobbene for nyutdannede er, og lirke ut av personalsjefene hvem som er drømmekandidaten.
Hva bør du studere? Er det viktig å jobbe som frivillig? Må du kunne fire språk? Hvordan skal du få utenlandserfaring? Hvilke yrker blir fremtidens bistandsyrker?
Du får møte de som har klart å få jobb, vite hvordan de klarte det og hvordan arbeidsdagen deres ser ut. Det er mange om beinet
Følg Bistandsaktuelt på fb og twitter.
Spørsmål eller ønsker om hva vi skal se nærmere på? Skriv til oss på bistandsjobb@gmail.com
Les mer:
En stilling innenfor bistand og utvikling kan ofte få 100 til 300 søkere. Mange søkere er topp-kvalifiserte og med allsidig arbeidserfaring.
29-åringen fra Stavern i Vestfold er en av de mange unge som får søkerbunkene i bransjen til å ese. Hun var ferdig med studiene i 2012, og har søkt jobb siden. Norad, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Fredskorpset… Listen hennes er lang. Til sammen har hun sendt over 200 søknader.
– Jeg bestemte meg for å jobbe med utviklingsarbeid da jeg gikk på bachelor-studiet. Jeg føler selv jeg har gjort mye riktig for å kvalifisere meg, men møtet med arbeidslivet ble et sjokk. Jeg var forberedt på at det ville ta tid, men nå har det gått over to år.
Utviklingsstudier
Elin har master i utviklingsstudier fra Universitetet i Agder og bachelor i sosialantropologi fra NTNU. Hun har studert ett semester i Vietnam med Kulturstudier, gjort feltarbeid i Bolivia, lært spansk og hatt jobbpraksis i Den dominikanske republikk. Hun har engasjert seg frivillig i flere organisasjoner, og akkurat overtatt som leder for Jenter som vil redde verden – et nettverk av 300 unge kvinner som jobber med bistand, eller i det minste håper å gjøre det.
– Jeg vet jeg ikke er alene om å streve med å få en fot innenfor. Fra kullet mitt på utviklingsstudier er det mange som har gitt opp. Jeg har fått flere e-poster fra medlemmer i nettverket jeg leder, som sier de sliter.
Som for mange andre, var det en backpacker-tur som fikk Elin inn på tanken om å jobbe med utvikling.
– Jeg reiste seks måneder i Latin-Amerika, og det var mange sterke opplevelser underveis. Jeg husker spesielt en kveld vi kom til en liten by ved kysten av Peru. Det hadde akkurat vært jordskjelv, mange hadde mistet hjemmene sine og bodde i midlertidige hus av papp, forteller hun.
Å følge hjertet
Elin forteller hun har fulgt hjertet, reist og engasjert seg i det hun syntes var spennende.
– Jeg valgte utviklingsstudier for å få jobbe i bistand. Jeg har bachelor i antropologi, men ble advart mot å ta mastergrad fordi det var en usikker vei inn i arbeidslivet. På nettsidene til utviklingsstudier stod det at det kvalifiserte til jobb i frivillige organisasjoner og utviklingsarbeid.
Men det har det foreløpig ikke blitt. Etter studiene har Elin jobbet frivillig i Leger uten grenser, Plan Norge og Redd Barna. Nylig hadde hun fire måneders praksis i Regnskogfondet hvor hun jobbet med en kampanje mot palmeolje.
– Praktikantstillingen har vært utrolig lærerik, og er muligens det lureste jeg har gjort så langt, både på grunn av kunnskapen jeg har tilegnet meg og nettverket jeg sitter igjen med. Men som praktikant er man også sårbar. Man vil så gjerne vise at man er flink, vil så gjerne få fortsette å jobbe.
Da Elin jobbet som praktikant, jobbet hun i organisasjonen fra mandag til onsdag, og dro derfra rett på turnus i en barneverninstitusjon. Det ble mye jobb og lite penger.
– Jeg hadde ikke klart det uten økonomisk hjelp fra familien. Jeg har opparbeidet meg ganske stor gjeld i den tiden jeg har lånt penger for å klare meg.
Elin forteller om flere som har meldt seg opp til fag på universitetene for å få utbetalt studiestipend mens de jobber frivillig i organisasjoner. Rett før eksamen melder de seg av.
Frustrasjonen vokser
Til tross for mange avslag, er ikke Elin klar for å gi opp. Men når det gjelder gratis- jobbing har hun satt ned foten, det har hun ikke råd til lenger.
– Det er klart det er frustrerende. Da jeg var ferdig med studiene trodde jeg karrieren lå foran meg, jeg var så motivert og engasjert. Jeg begynte også å studere økonomi på Universitetet i Oslo for å få mer kompetanse.
– Hva tror du selv er grunnen til at du ikke har fått jobb så langt?
– Utviklingsstudier er nok ikke faget som er mest etterspurt, og at det er mange om beinet. Men begrunnelsen for avslaget er alltid det samme – at jeg mangler erfaring. Men hvordan få erfaring når man ikke får jobb? En gang ble jeg innstilt som nummer to. Jeg er så nære, jeg kan lukte det!
