– Gi plass til flere nødhjelpsaktører i Ukraina og andre kriser

I 2021 gikk 95 kroner av hver hundrelapp fra den norske delen av Utenriksdepartementets nødhjelpsbudsjett via fem store aktører: Norges Røde Kors, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna. Til sammen fikk de fem organisasjonene 2,2 milliarder kroner av totalen på 2,3 mrd. kroner.

(Panorama har i en artikkel tidligere denne uka omtalt hvordan de samme fem store organisasjonene har mottatt drøyt 6 av 10 kroner av all statlig støtte til både langsiktig og humanitær bistand i tiårsperioden 2012-2021.)

Generalsekretærene i Plan Norge, Care Norge og misjonsnettverket Digni er alle enige om at de fem store organisasjonene har kompetanse og kapasitet som er viktig i humanitære kriser, men viser samtidig til at også deres organisasjoner har spesialkompetanse på viktige områder. En del av denne kompetansen finnes i deres lokale nettverk som vil kunne gi rask og viktig hjelp til nødstedte i krig og katastrofer.

De tre generalsekretærene er samstemte om at det burde være plass til flere mottakere når UD fordeler tilskudd til humanitære organisasjoner.

– Flere mindre aktører, bedre bistand

– I Ukraina er det ofte kirkestrukturene og andre lokale strukturer som fungerer på grasrotnivå og som har mulighet til å respondere raskt. Vi ser at Digni-medlemmer har samlet inn penger og materiell fra private givere som har vært viktige for å møte de lokale behovene. Noen av de store bruker også disse strukturene, men her ser vi at flere mindre aktører kunne spilt en viktig rolle, sier Digni-sjef Hjalmar Bø.

Han forteller at Dignis medlemsorganisasjoner jobber mest med langsiktig bistand, men at de også har vært inne i direkte humanitær respons under kriser.

– Fordi at de allerede jobber i områdene med langsiktige prosjekter, så er de der også når kriser treffer. Da er de på bakken og har etablerte strukturer som kan gi rask respons. Det er viktig at systemene for tilskudd er fleksible nok til å ivareta dette på en god måte, sier Bø.

– UD burde gå en runde til

Synspunktet deles av generalsekretær i Plan Norge Kari Helene Partapuoli.

– Vi opplever at Norad og UD har gode vurderingskriterier for hvem som mottar støtte. Men det er viktig at det ikke går automatikk i hvem som mottar. Spesielt på humanitære midler kan det være lurt å gå en runde til, sier hun.

Partapuoli viser til at det er mange norske og utenlandske aktører med stor kapasitet som per i dag ikke støttes fra Norge.

– De bidrar til å skape mer mangfold og økt verdi til humanitær- og utviklingsinnsatsen. Ulike organisasjoner har ulike målgrupper, og gjør en innsats for dem. Vi har særlig fokus på jenter og spesielt tenåringsjentene, sier hun.

Care Norges generalsekretær Kaj-Martin Georgsen mener et større mangfold av aktører vil kunne være effektiv bistand som når de mest sårbare.

– Det er bra med flere ulike aktører i bistand. Det gir mulighet for god og tilpasset hjelp, og sikrer forankring i brede lag i befolkningen. Den statlige støtten bør støtte opp under mangfoldet, og derfor vil økt konsentrasjon rundt få aktører være uheldig. Det som kan være komfortabelt og mindre arbeidskrevende for forvaltningen, er ikke nødvendigvis det beste for at vi skal bruke skattebetalernes penger best mulig for å nå de fattigste og mest sårbare i verden, sier han.

– Jenter og kvinner blir glemte ofre

Også i hjelpearbeidet overfor Ukraina ville Care kunne gi effektiv bistand dersom organisasjonen fikk større statlige bidrag, mener Georgsen.

– Vi har nå rundt 60 partnerorganisasjoner som utfører arbeid i Ukraina og i nabolandene, og vi har særskilt knyttet til oss kvinneorganisasjoner som har kompetanse i å gi hjelp til jenter og kvinner og møte de særskilte behovene de har i kriser. Det bidrar til et kjønnsperspektiv i responsen, i tillegg til den lokale forankringen som blir stadig viktigere i vår sektor, sier han.

Også Plan-sjef Partapuoli minner om at jenter og kvinner har særskilte behov som må ivaretas, også i humanitær respons – som overfor Ukraina.

– Vi frykter at jenter og kvinner blir «glemte ofre» i forbindelse med Ukraina-krigen og etter jordskjelvene i Tyrkia og Syria. Beskyttelse for jenter og spesielt tenåringsjenter når det gjelder seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er underfinansiert. Norske myndigheter kan derfor gjøre en forskjell om de støtter aktører som oss og vårt kriseresponsarbeid, sier hun.

Hun mener erfaring viser at spesielt tenåringsjenter opplever ringvirkningene av humanitære krisene i lang tid etterpå.

– Kriser gir økt vold og diskriminering

– Krisene forsterker allerede skjelve kjønnsstereotyper, gir økt diskriminering og mer vold for jenter og unge kvinner, derfor er det viktig at humanitær innsats er utformet slik at spesielt tenåringsjenter ikke blir de store taperne på sikt.

Plan Norges Ukraina-respons mottar per i dag ikke støtte fra hverken UD eller Norad. Organisasjonen er til stede i Ukraina, Polen, Moldova og Romania hvor den samarbeider med 40 partnere «som allerede er veletablert i området», ifølge Partapuoli.

– Vi jobber med å dekke umiddelbare behov for mennesker på flukt og gi beskyttelse for barn og kvinner som er rammet av krigen. Alle som flykter beveger seg i de områdene som er mest utsatt for menneskehandel i Europa. Derfor jobber vi spesielt med å redusere risikoen for menneskehandel, seksuell vold og utnyttelse for spesielt for barn, tenåringsjenter og unge kvinner, sier hun.

Når Panorama tar kontakt er hun på vei til Ukrainas naboland Moldova for å se på Plans programmer for sårbare mennesker på flukt. Blant tiltakene er kursing av frontlinjearbeidere i å håndtere enslige og separerte barn og tiltak spesifikt rettet mot menneskehandel og beskyttelse mot seksualisert vold.

– UD burde vurdert annerledes

Cares generalsekretær forteller på sin side at organisasjonen siden 2013 har hatt arbeid i Tyrkia og Syria, på begge sider av grensen og har gitt humanitær bistand til syrere.

– Vi har stor kompetanse og mange partnere som har bidratt med nødhjelp, og millioner av syrere har fått kritisk hjelp. Care er nå en av få store humanitære aktører som har tillatelse til å operere i eksempelvis Tyrkia. Nå som de humanitære utfordringene har eskalert dramatisk, er det kritisk at hjelpen kommer raskt frem. Vi opplever at det kun er strategiske partnere som blir vurdert av UD. Norske myndigheter kunne bidratt mer målrettet og effektivt ved å spille på tilgjengelige ressurser og kompetanse i regionen, sier Georgsen.