Global Disability Summit 2022: En milepæl for likestilling – som forplikter

Eirin Kallestad

Seniorrådgiver for inkludering i Atlas-alliansen

Det kanskje viktigste resultatet etter Global Disability Summit, var erkjennelsen blant politikere og sivilsamfunnsaktører av marginaliseringen som funksjonshemmede utsettes for i bistand og humanitær innsats. At alle mennesker – uansett funksjonsevne – har de samme rettighetene og samme krav på inkludering, ble understreket av mer eller mindre samtlige av de om lag 50 bidragsyterne på talelisten og hørt av flere tusen deltakere på den digitale plattformen.

Morten Eriksen

Daglig leder i Atlas-alliansen

Når dette budskapet ble etterfulgt av konkrete forpliktelser på globalt, nasjonalt og lokalt nivå, er det også gode grunner til å forvente endring. Over 1400 forpliktelser ble levert og skal nå følges opp frem til neste toppmøte i 2025.

Hvor kort arbeidet for likestilling har kommet kommer frem gjennom tall fra Norad og liknende analyser fra andre land. Under 3 prosent av norsk bistand registreres som inkluderende, dvs. at funksjonshemmede forventes å være blant målgruppene til program og tiltak. Hva gjelder den humanitære innsatsen, registreres under 1 prosent av den som inkluderende, noe som i seg selv er svært oppsiktsvekkende.

Norske forpliktelser

Det var uklart før toppmøtet hvor mye Norge ville forplikte seg til. Med fremleggelsen av en ny strategi for likestilling og inkludering av funksjonshemmede i norsk utviklingssamarbeid («Likestilling for alle») kan vi imidlertid konkludere med at Norge har tatt svært viktige skritt for å sikre at likestilling og utjevning av forskjeller er mer enn store ord.

Likestilling skal gjelde også i utviklingssammenheng – ingen skal utelates.

Atlas-alliansen og norske funksjonshemmedes organisasjoner er svært fornøyd med valget av begrepet «likestilling» fremfor «inkludering». Fokuset må være på likestilling for funksjons­hemmede. Det er ikke slik at vi bare vil at samfunnet skal justeres (og at funksjons­hemmede skal tas med på storsamfunnets premisser). Vi jobber for et annet samfunn, både i Norge og i våre partnerland.

Strategien skal bidra til at Norge oppfyller FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Den skal også gjøre Norge til en pådriver for å støtte ambisjonen om inkludering av funksjonshemmede i FNs bærekraftsmål. Dette er viktig for utjevning av forskjeller.

En strategi med viktige veivalg

Med strategien har regjeringen pekt på de sentrale veivalgene som skal til for å sikre likestilling i praksis. Det vil bli forventet at alle mottakere av norske midler reflekterer strategiens mål.

Et særlig viktig mål er at humanitære aktører rapporterer eksplisitt på inkludering, og at data og statistikk om utviklingssamarbeid gjøres nedbrytbare på funksjonsevne. Bare hvis vi har kunnskap om hvem vi når og ikke når, kan vi endre kurs og forsikre oss om at ingen etterlates.

The proof of the pudding...

Etter et vellykket toppmøte, og lansering av en god strategi, er det viktig at Norge nå jobber systematisk med GDS-forpliktelsene og med praktisk bruk av strategien. Da strategien ble lansert, lovet statsminister Jonas Gahr Støre 210 millioner til implementering. Vi mener det er viktig at disse ressursene brukes til å støtte norske bistandsorganisasjoner i å bli bedre på holdnings­endrende arbeid, på likestilling av funksjonshemmede i alle programmer, og på datainnsamling og sporing av inkludering i bistand og humanitært arbeid.

Vi er spesielt opptatt av dette siste punktet fordi vi ikke kan vite om funksjonshemmede nås hvis vi ikke følger pengene. I tillegg vil vi oppfordre både UD og Norad til å styrke det interne arbeidet for likestilling og inkludering av funksjonshemmede i departementet, direktoratet, på ambassader og utenriksstasjoner.

«... det aller viktigste er at vi faktisk tar hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne i alle tiltak vi har og i alt vi planlegger». Dette var hovedbudskapet fra utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i forkant av Global Disability Summit.

Dersom regjeringen og vi alle skal lykkes med dette, så gjenstår følgende hoved­utfordringer:

• Departementet må få på plass en implementeringsplan med klare føringer for hvordan arbeidet skal organiseres og tilstrekkelig fagkompetanse sikres
• Det må på plass strategiske mål for mental helse i norsk bistand og humanitær innsats
• Den humanitære strategien som er under revisjon må være like tydelig på likestilling og inkludering.

Statsminister Jonas Gahr Støre ga også et løfte om at Konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter skal inkluderes i norsk lov. Vi forventer at vår menneskerettighetskonvensjon inkluderes i norsk menneskerettighetslovgivning. Det er der den hører hjemme.