Norsk idedugnad for helse og utdanning
Norsk næringsliv, organisasjoner og fagmiljøer slutter stort opp om en innovasjonsdugnad for global helse og utdanning. Initiativet Visjon 2030 skal gi innspill til FN i arbeidet med de nye bærekraftsmålene.
Det er regjeringen, ved utenriksminister Børge Brende, helse- og omsorgsminister Bent Høie og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som står bak initiativet.
— Når FNs medlemsland vedtar nye bærekraftige utviklingsmål i høst har vi et felles globalt ansvar for å finne ut hvordan også vi kan bidra til å oppnå målene. Gjennom innovasjon, enten det er snakk om ny teknologi, nye måter å gjøre ting på eller nye måter å finansiere utvikling på, så kan vi få mer ut av hver krone vi bruker, sier Brende til Bistandsaktuelt.
I fjor høst inviterte regjeringen til "innovasjonsdugnad" for å bedre arbeidet med global helse og utdanning. 116 bidrag kom inn fra aktører over hele Norge. Bidragene spenner fra solcellelamper og apper til hurtigskoler og kameraovervåking av nyfødte.
— En viktig del av Visjon 2030 er at dette gjelder ikke bare andre deler av verden. En innovasjon som blir laget for bedre utdannelse i Norge kan være viktig verktøy for bedre utdannelse i utviklingsland. En metode utviklet i India kan være aktuell for den norske helsetjenesten. Derfor er Visjon 2030 en mulighet for å se innovasjon i Norge for Norge i en større global sammenheng, sier spesialrådgiver Tore Godal i Utenriksdepartementet.
Mange milepæler
2015 er et viktig år for global utvikling. En av de store milepælene er avslutningen av de nåværende tusenårsmålene, som ifølge myten ble skriblet ned på en serviett i FNs hovedkvarter i New York. Om det stemmer at daværende generalsekretær Kofi Annan kickstartet arbeidet på denne måten eller ikke; arbeidet med tusenårsmålene har forandret livet til millioner av mennesker.
FNs generalforsamling skal senere i år vedta nye bærekraftsmål for årene frem mot 2030. Det er her idédugnaden ”Visjon 2030” skal bidra. Selv om det er gjort store fremskritt innen helse og utdanning de siste 15 årene, gjenstår mye.
Neste uke samles norske fagmiljøer i Trondheim til Visjon 2030-konferansen. Konferansen vil gi innspill til Norges forhandlinger i FN om nye bærekraftsmål.
— Det finnes et bredt kompetansemiljø som har gode ideer og gode løsninger som også kan komme til nytte i lav- og mellominntektsland. Det vet vi nå etter at hele 116 bidrag har kommet inn. Alle disse miljøene bør trekkes med når vi samles for å diskutere hvordan vi i skal jobbe frem mot 2030, kommenterer utenriksministeren.
Mål og delmål
Prosessen med de nye bærekraftsmåene fortsetter på grunnlag av den såkalte Åpne arbeidsgruppens (OWG) sluttrapport. Det er enighet om at de nye målene skal kalles bærekraftsmål eller bærekraftige utviklingsmål
Per januar 2015 var 17 mål og 169 delmål identifisert av arbeidsgruppen. Selv om listen ventes å bli kortere, vil målene på helse og utdanning bestå.
— De mange gode forslagene som har kommet inn viser med tydelighet hvor mye kompetanse og kreativitet som finnes i norske fagmiljøer, og hvordan norske løsninger kan ha nytte både nasjonalt og internasjonalt, mener statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.
Utveksling av ideer
Men å komme med ideer er langt fra nok. Det som teller er å få de 116 forslagene som har kommet inn til å bety noe i praksis – noe flere av dem allerede gjør.
— Å komme med en smart ny dings er altså ikke noen innovasjon dersom man ikke kan knytte an til det som allerede gjøres. Det skjer ikke av seg selv. Vi heier alltid på innovasjon, men glemmer at innovasjon også kan være veldig destruktivt. Å lykkes med innovasjon handler om å bygge gode og stabile allianser - vi kan kalle det praktisk mikropolitikk, sier Thomas Hoholm, førsteamanuensis Handelshøyskolen BI.
Han mener fremtidens innovasjoner vil handle om infrastruktur, koordinering og samordning av informasjon. Viktig er det også å finne nye og smarte måter å bruke teknologi som allerede finnes.
— Mange utviklingsland har utviklet løsninger som går lenger enn hva man finner i Norge, for eksempel mobile banktjenester i Afrika. I Afrika er det også utviklet systemer for deling av helseinformasjon som går mye lenger enn de vi har i Norge — paradoksalt nok iblant med norske aktører med på laget. Det er enormt innovativt, med stort potensial. De fleste regioner i Norge bruker fortsatt telefaks i kommunikasjonen mellom kommuner og sykehus. Man er på vei bort fra det, men det går veldig langsomt.
Det er masse å hente når det gjelder tjeneste innovasjon og organisering. Men det er ikke sikkert de mest innovative løsningene kommer fra Norge, konstaterer Hoholm.