– Nødhjelp er ikke en jobb for amatører

Bistands-, freds- og menneskerettighetsarbeideren er tilbake i Norge, etter enda et internasjonalt oppdrag. I august inntok han sjefsstolen i Flyktninghjelpen. 

Egeland hadde en spennende jobb som Europadirektør i organisasjonen Human Rights Watch. Men da 56-åringen fikk forespørsel fra Flyktninghjelpens styreleder Idar Kreutzer om han ville være interessert i å lede Norges største humanitære organisasjon bestemte han seg raskt. 

– Det er enormt givende å kunne jobbe med operasjonelt humanitært arbeid. Man ser kjapt resultatet av arbeidet man gjør. Å få lede en så handlekraftig og effektiv organisasjon som Flyktninghjelpen er et privilegium, sier Egeland. 

Han er nå sjef for en organisasjon som de siste årene har vokst med ekspressfart. For fem år siden hadde Flyktninghjelpen 2450 ansatte og inntekter på 775 millioner kroner. I dag har organisasjonen om lag 3600 ansatte, mens inntektene i fjor var på om lag 1,3 milliarder kroner. Flyktninghjelpen jobber i 22 land, i mange av dem er det krise og krig. 

– Flyktninghjelpen har vokst fordi vi leverer resultater – vi redder liv. Vi får store deler av våre inntekter fra internasjonale givere som stiller høye krav til kvalitet. 

– Ønsker dere å fortsette å vokse?

– Nei, ikke i samme tempo. Vi har nå med gratis hjelp fra Boston Consulting Group satt i gang en helt nødvendig omorganiseringsprosess. Den gamle strukturen vi har hatt må endres og forbedres. Det er et arbeid vi nå står midt i.

– Flyktninghjelpen får mye penger fra forskjellige stater og multilaterale organisasjoner. Er det giverne som bestemmer hvor dere jobber?

– Det er en kompleks prosess som styrer det. Prosessen har noen gode sider og noen dårlige. Flyktninghjelpen tar ofte selv initiativ til å gjøre en innsats der behovene er størst. Samtidig får vi penger fra givere som ofte har interesser i bestemte områder. Media påvirker også i stor grad hvilke kriser som får oppmerksomhet og penger. Men vår klare holdning er at det er behovene som skal styre innsatsen.

– Den nederlandske journalisten Linda Polman mener nødhjelp er blitt en kynisk business som handler mer om profilering og arbeidsplasser enn om de som faktisk trenger hjelp. Har hun rett?

– Nei. Vi trenger kritikere, men jeg synes ikke kritikken fra Polman er veldig presis. I løpet av de 25 årene jeg har jobbet med humanitær nødhjelp, har organisasjonene blitt dramatisk mye bedre – målt i antall reddede liv og redusert lidelse. Men det er selvfølgelig også mye som kan kritiseres og som kan gjøres bedre. Blant annet er vi fortsatt ikke gode nok til å få til overgangen fra nødhjelp til varig utvikling. 

– Er det slik at hjelpeorganisasjonene flytter seg fra krise til krise, og følger pengene?

– Til en viss grad. Men i den grad organisasjonene gjør det – er det hjelpeorganisasjonen sin skyld at det er lettere å få penger til hjelpe for eksempel mennesker på Balkan enn i Den sentralafrikanske republikk? Det er jo givere og media som styrer det i langt større grad enn organisasjonene.

– Hva er egentlig Flyktninghjelpen? En frivillig organisasjon? Eller en profesjonell nødhjelpskontraktør som kan leies inn av ulike stater og organisasjoner?

– Flyktninghjelpen er en ikke-statlig organisasjon som tilbyr tjenester på vegne av flyktninger og får støtte av land og organisasjoner fra hele verden. Vi blir målt og evaluert hver eneste dag av givere som krever resultater. Ja, vi er profesjonelle og bra er det! Vil du ha de glade amatører som reiser rundt og improviserer, eller vil du ha profesjonelle folk? Er det en ting jeg har lært så er det at der hvor det står om å redde liv, må vi beskytte folk fra inkompetanse. Det er behov for frivillighet, entusiasme og idealisme, men mest av alt profesjonalisme.

– Det er blitt farligere og farligere å være hjelpearbeider. Også ansatte i Flyktninghjelpen har blitt drept og kidnappet. Hva tror du er årsaken til at hjelpearbeidere oftere angripes?

– Dels handler det nok om at det er veldig store forventninger til hjelpeorganisasjonene og til hva de kan utrette og hvor de skal være. Flyktninghjelpen har over 3500 ansatte, mange av dem jobber i områder hvor det er krig og krise. Kriminelle nettverk og terrornettverk som ser på hjelpearbeidere som mulige mål er også blitt mer sofistikerte og mer globale. 

– Har organisasjonen satt seg selv i en utsatt posisjon ved å ta penger fra krigførende parter, slik dere for eksempel har mottatt støtte fra USAID i Afghanistan?

– Jeg tror ikke hvor man får pengene fra er avgjørende. Det viktige er hvordan man jobber, at man opprettholder humanitære prinsipper og er 100 prosent upartisk og nøytral. Men det har dessverre vært eksempler på hjelpeorganisasjoner som nærmest er blitt kontraktører for en part, for eksempel for USA i Irak. Samtidig har militære aktører forsøkt seg på hjelpearbeid. Når hjelpeorganisasjoner leker politiske aktører og soldater leker hjelpearbeidere da er det fare på ferde.

– Til slutt: Hva er din ambisjon for Norge største hjelpeorganisasjon?

– Det er å bidra til at Flyktninghjelpen fortsetter å være blant verdens mest effektive og profesjonelle hjelpeorganisasjoner for flyktninger og fordrevne. Alt vi gjør skal handle om det.