Skyhøye lønninger i norskstøttede miljøorganisasjoner

Den amerikanske miljøorganisasjonen Wildlife Conservation Society (WCS) mottok fra 2019 til 2022 drøyt 36 millioner kroner fra det norske bistandsbudsjettet til ulike miljøprosjekter. I samme periode fikk lederne i organisasjoner uvanlig høye lønninger, selv i amerikansk sammenheng.

I 2021, som er det siste året organisasjonen har rapportert for til amerikanske myndigheter, mottok daværende toppsjef Christian Samper 1 238 00 dollar i lønn og godtgjørelse. 

Med dollarkursen for 2021 – som vi har valgt å bruke i denne saken - tilsvarer dette rundt 10,5 millioner kroner (med dagens dollarkurs utgjør det imidlertid nesten 14 millioner kroner).

Den svært generøse lønnspakken var nok til å sikre Samper en pen 27. plass på CharityWatch sin «svarteliste» - en liste med ledere i amerikanske organisasjoner som tjener over en million dollar i året. 

I mange år

Samper, som sluttet som toppsjef i WCS i fjor, har tjent veldig godt i mange år. I 2020 fikk han, ifølge organisasjonens rapportering til skattemyndighetene i USA, lønn og godtgjørelser på rundt 18 millioner kroner. I perioden 2017 til 2021 har han totalt mottatt rundt 70 millioner kroner i lønn og godtgjørelser. 

Og det er ikke bare toppsjefen i den norskstøttede miljøorganisasjonen som har tjent godt: nestsjef Robert Menzi fikk også lønn og godtgjørelser på 1,2 millioner dollar i 2021 – det er rundt 10,2 millioner kroner. 

I tillegg til de to topplederne fikk seks mellomledere lønn og godtgjørelse på over 500 000 dollar i 2021 – rundt 4,2 millioner kroner. 

– Vanskelig å rettferdiggjøre

– Når jeg hører om dette lønnsnivået så blir jeg litt forundret over menneskers evne til å rettferdiggjøre egne privilegier, sier Hans Jacob Huun Thomsen i tankesmien Civita.

– Det er etter min mening veldig vanskelig å rettferdiggjøre at en leder i en «ideell» organisasjon som jobber i utviklingsland skal ha en lønn som ligger mange ganger høyere enn det statsministeren i Norge tjener.

Huun Thomsen er nytilsatt prosjektleder for utviklingspolitikk. Han er også nestleder i Unge Venstre og har jobbet mye med bistand og utvikling. 

Han mener Norad bør finne andre partnere enn store amerikanske miljøorganisasjoner med kostbare hovedkontorer i Washington.  

– Jeg vet av egen erfaring hvor gode amerikanske organisasjoner og institusjoner er til å selge inn betydningen av arbeidet de gjør. Men jeg tror ikke det nødvendigvis er sammenheng mellom høye lønninger og gode resultater, og det er heller ikke nødvendigvis slik at de organisasjoner som har best resultater får støtte. Det er nok av dyktige organisasjoner, blant annet lokale organisasjoner i utviklingsland. Jeg tenker at Norad heller bør støtte disse, sier han. 

Kommenterte lønnsnivået

Wildlife Conservation Society har for øyeblikket to løpende avtaler med Norad som innebærer norsk støtte på til sammen om lag 75 millioner kroner frem til 2025. 

I januar 2021, da Norad var i dialog med CWS om den ene av disse løpende avtalene, kommenterte Norads saksbehandler lønnsnivået i organisasjonen og skrev blant annet: «Norad merker seg et generelt høyt kostnadsnivå i WCS. Flere av stillingene fremhevet i vår intensjonsavtale overstiger 1 million kroner årlig, inkludert regiondirektøren i DR Kongo som, hvis vi har regnet riktig, nærmer seg 1,3 millioner kroner. Dette er betydelig høyere enn de fleste lønningene i sivilsamfunnsprosjekter finansiert av Norad.» 

Den amerikanske miljøorganisasjonen argumenterte i dialogen med Norad for at direktoratet burde innvilge høyere administrasjonskostnader enn de fem prosentene Norad vanligvis tillater og viste til at CWS vanligvis har indirekte kostnader på over 20 prosent på tilskudd. Men Norad avviste dette.

Panorama har flere ganger forsøkt å kontakte WCS og har også flere ganger sendt organisasjonen skriftlige spørsmål om lønnsnivået i organisasjonen. Vi har ikke fått svar. 

 – En del av vurderingen

Hilde Dahl, som er seksjonsleder for Skog i Norad, understreker at direktoratet er opptatt av at prosjekter som får norsk støtte skal være kostnadseffektive og at mest mulig av tilskuddene skal komme målgruppene til gode. 

– Lederlønninger, og lønnsnivå generelt hos partnere, er en del av vurderingen av kostnadseffektivitet både i partnervurderinger og i vurdering av konkrete søknader, sier Dahl. 

Hun poengterer også at høye lønnskostnader ikke automatisk betyr at Norad ikke vil samarbeide med organisasjoner. Kompetanse og flere andre kriterier er en viktig del av vurderingen som gjøres fra norsk side.

– Norad kan i liten grad påvirke selve lønnsnivået hos partnere, men vi kan i mange tilfeller påvirke hvor stor andel som eventuelt skal dekkes over tilskuddet. Som hovedregel vil Norad ikke dekke utgifter knyttet til lederstillinger ved hovedkvarteret, men vi kan dekke hele eller deler av utgifter knyttet til prosjektspesifikke lønnskostnader, altså kostnader som er nødvendige for at prosjektet gjennomføres.

 – Norad påpekte det høye lønnsnivået generelt i WCS i dialogen med organisasjonen, men det ser ikke ut som det fikk noen konsekvenser for støtten. Hvilke vurderinger ble gjort av Norad?

 –  I det spesifikke tilfellet har Norad bedt partner redusere omfanget av aktiviteter som håndteres fra hovedkvarteret. Vi har også bedt om en reduksjon i Norads bidrag til indirekte kostnader. I dette prosjektet dekker Norad en begrenset andel av lønnsutgiftene til medarbeidere ved hovedkvarteret som er direkte involvert i prosjektoppfølgingen. Lønnskostnader for ansatte på hovedkvarteret utgjør 1,71 prosent av det totale budsjettet i prosjektet. Norad dekker ikke utgifter knyttet til organisasjonens lederlønninger. 

Les også: Superlønninger i norskstøttede organisasjoner

Les også: WWF USA mottar norske skogpenger. Topplederen fikk 12 millioner i lønn

Over åtte millioner

Den amerikanske miljøorganisasjonen Conservation International (CI) har siden 2019 fått rundt 123 millioner kroner i norsk støtte og har for øyeblikket tre løpende avtaler med Norad. 

Toppsjef M. Sanjayan mottok i 2021 971 000 dollar i lønn og godtgjørelser – det er rundt 8,3 millioner kroner. Nestlederen i organisasjonen fikk samme år over seks millioner i lønn og godtgjørelser. 

Jenny Parker, nestleder for global kommunikasjon i Conservation International, understreker, i likhet med Norad, at den norske støtten ikke går til å betale for lederlønninger. Hun poengterer også at lederlønningene i Conservation International er på linje med andre sammenlignbare lignende organisasjoner i USA.

 – Norske myndigheter har vært en viktig partner for Conservation International i mange år og det er viktig å forstå at CI tilfører stor merverdi i prosjektene som får norsk støtte. For hver dollar som Norge gir i støtte legger CI til minst en dollar selv, skriver Parker i en epost. Hun understreker også at CI er opptatt av å støtte lokale organisasjoner og at i det største programmet Norge har betalt for, i Guyana, har over 90 prosent av den norske støtte gått til lokale organisasjoner.

Disse organisasjonene får også norsk støtte:

• The Nature Conservancy har siden 2018 fått drøyt 50 millioner kroner i norsk støtte, blant annet til miljøprosjekter i Brasil. Toppsjef Jennifer Morris fikk i 2021 lønn og godtgjørelser på drøyt 770 000 dollar – over 6.5 millioner kroner. Organisasjonen hadde i 2021 12 mellomledere som fikk mer enn fire millioner kroner i lønn og godtgjørelse. 

• World Resources Institute betalte sin Andrew Steer litt over 530 000 dollar – rundt 4.5 millioner i lønn og godtgjørelse i 2020. I 2021 fikk han over to millioner kroner i lønn til tross for at han sluttet som sjef i april. Organisasjonen har fått over 450 millioner kroner i norsk støtte siden 2020.

– Vanskelig å skjønne

– Det finnes alltid eksempler på sjokkerende høye lønninger. Samtidig kan det i del tilfeller være gode grunner til at toppsjefer tjener godt, for eksempel at de har en veldig etterspurt kompetanse og lett kan få en høyere lønn et annet sted. Men for å være helt ærlig synes jeg det er litt vanskelig å skjønne hvorfor lederne av disse miljøorganisasjonene får så høye lønninger som de gjør, sier Laurie Styron til Panorama nyheter. 

Hun er sjef for CharityWatch - en organisasjon som omtaler seg selv som en vaktbikkje for den ideelle sektoren i USA. De rangerer over 700 amerikanske organisasjoner og stiftelser, blant annet etter effektivitet. CharityWatch offentliggjør også liste over ledere i USAs ideelle sektor som tjener over en million dollar årlig. 

Christian Stamper, den tidligere toppsjefen i norskstøttede Wildlife Conservation Society, er på 27. plass på den siste versjonen av denne  «svartelista».

Les her: Yikes! 1 Million Charity Salaries

Styron poengterer at givere bør vurdere hele organisasjonens effektivitet og kostnadsnivå. Lederlønningene bør være en del av en slik samlet vurdering.

– Organisasjonene viser ofte til at de følger en slags bransjenorm - at de betaler det samme som andre organisasjoner. Hva tenker du om det?

–  Ja, det er en ganske vanlig argumentasjon. Det er naturlig å sammenligne med andre lignende organisasjoner. Samtidig kan det å begrunne egne høye lønninger ved å bare vise til andre betaler det samme fungere som en slags sirkelargumentasjon. Det er også verdt å merke seg at organisasjoner som har høye topplederlønninger som regel også betaler høye lønninger til mellomledere.

– Dårlig argument

Hans Jacob Huun Thomsen i Civita synes ikke argumentasjonen fra Norad og organisasjonene om at norske penger ikke går til lederlønninger er overbevisende. 

– Det synes jeg er et dårlig argument. Kommer det penger inn fra en giver til en organisasjon vil det, selv om det ikke betaler direkte for lederlønninger, være med på å frigjøre penger til å betale disse svært høye lønningene, sier han. 

– Men disse organisasjonene er ganske store aktører og den norske støtten en liten del av budsjettet deres. Da har man jo fra norsk side begrenset mulighet til å påvirke lederlønningene. Blir det ikke en slags symbolpolitikk hvis man velger å ikke samarbeide fordi de har høytlønnede ledere?

– Det stemmer at vi har liten mulighet til å påvirke lederlønningene deres. Men norske bistandsmidler bør gå til kostnadseffektive organisasjoner, som kan vise til størst mulig effekt per krone. Det innebærer ikke nødvendigvis organisasjoner der ledere blir utbetalt godt over 10 millioner kroner.

Prosjektlederen mener forvaltningen er skrudd sammen for å overføre masse penger, og ikke nødvendigvis sikre best effekt for mottakerne. Han mener det kan bidra til at man fra norsk side velger feil partnere.

–  Selv om bistandsbudsjettet har doblet seg de siste ti årene, har det ikke blitt nevneverdig flere hender eller hoder til å forvalte pengene. Jeg tror det fører til mer fokus på å få ut penger og å finne organisasjoner som det er lett å samarbeide med, men mindre fokus og mindre tid til å velge de partnere som gir de beste resultater på bakken, sier Huun Thomsen.