Frivillige fra Røde Kors søker dekning under et angrep mot en FN-konvoi i DR Kongo i desember 2021. Det var totalt 268 rapporterte angrep på hjelpearbeidere verden over i fjor.

141 hjelpearbeidere drept på jobb i 2021

Flere dødelige angrep på hjelpearbeidere i fjor enn årene før, melder tenketanken Humanitarian Outcomes. Nok en gang var Sør-Sudan landet hvor flest hjelpearbeidere ble drept.

Publisert Sist oppdatert

I anledning World Humanitarian Day 19. august la tenketanken Humanitarian Outcomes nylig fram sin årlige rapport om sikkerhet for hjelpearbeidere.

Den viser blant annet at:

  • Det ble registrert 268 voldelige angrep på hjelpearbeidere i 2021
  • 141 hjelpearbeidere ble drept, 201 ble skadet
  • 117 ble kidnappet
  • Angrepene skjedde i 34 land.
  • 57 prosent av angrepene skjedde i fem land: Sør-Sudan, Afghanistan, Syria, Etiopia og Mali.

Store behov

  • FN anslår at rundt 21 millioner mennesker vil trenge humanitær nødhjelp i 2022.
  • Det er mer enn noen gang.
  • Det er rundt 600 000 hjelpearbeidere verden over.
  • 19. august er World Humanitarian Day.

Kilde: FN og Humanitarian Outcomes

– I fjor ble det største antallet hjelpearbeidere drept siden 2013, som hadde det høyeste antallet drepte som noen gang er registrert. Mens de fleste fortsatt blir drept av håndvåpen, ser vi at prosentandelen av de som blir drept av tungt artilleri og luftangrep har steget de siste årene. Dette skyldes konflikter som Syria, Jemen og nå, i økende grad Etiopia og Ukraina, sier Abby Stoddard som er partner i Humanitarian Outcomes.

Sør Sudan verst

Sør-Sudan er verstingen og har i flere år vært det landet hvor flest hjelpearbeidere blir angrepet og drept. Slik var det også i fjor. Hjelpearbeidere ble utsatt for 65 alvorlige angrep som resulterte i 29 døde.

«I kjølvannet av fredsavtalen fra september 2018 trakk FNs fredsbevarende styrker seg tilbake og etterlot seg et sikkerhetstomrom som tillot nye spenninger mellom grupper og tvister om jord til å blusse opp, drevet av rikelig med håndvåpen. Militariserte grupper som raider etter storfe, andre kriminelle grupper og ungdomsgjenger begikk økende vold på tvers av lokalsamfunn og banditt på veiene», heter det i rapporten fra Humanitarian Outcomes.

Ulike trusler i ulike land

En rekke forhold former trusselbildet mot hjelpearbeidere i ulike land og typen angrep og dødeligheten av angrepene varierer.

I Afghanistan var det også en økning i volden mot hjelpearbeidere, hovedsakelig i månedene før det amerikanske militæret trakk seg ut og Taliban tok makten. Mens Afghanistan hadde langt færre angrep enn Sør-Sudan var angrepene dødeligere og resulterte i 21 drepte.

I Syria var bombing og luftangrep den største trusselen og 14 hjelpearbeidere ble drept der i fjor.

I Etiopia resulterte den brutale borgerkrigen i 21 angrep med til sammen 20 dreptte hjelpearbeidere.

I Mali er kidnapping med krav om løsepenger en stor trussel, blant annet fordi islamistgruppen Jama'at Nasr al-Islam wal Muslimin (JNIM) bruker denne taktikken.

Myanmar, DR Kongo, Den sentralafrikanske republikk, Kamerun og Nigeria er også land hvor hjelpearbeidere jevnlig blir angrepet.

Lokalt ansatte rammes

Som tidligere rapporter har visst så er det store flertallet – 98 prosent – av de som blir angrepet og drept lokalt ansatte hjelpearbeidere. En del er lokalt ansatte i internasjonale organisasjoner, men mer enn halvparten av de som ble drept i fjor var ansatte i lokale hjelpeorganisasjoner i utviklingsland.

– Dessverre ser at vi at de minste organisasjonene, som er dårligst finansierte og dårligst utstyrt fortsatt bærer størst risiko. Dette gjelder spesielt i store krigssoner, hvor de fleste internasjonale organisasjoner i frontlinjeområdene, sier hun.

Stoddard er også bekymret for hjelpeorganisasjonens beredskap for svært alvorlige hendelser. .

– I det internasjonale humanitære systemet er det ikke noen seriøs planlegging eller beredskap for en reaksjon på en kjemisk, biologisk, kjernefysisk eller radiologisk angrep eller ulykke, sier hun.

Powered by Labrador CMS