Meninger:
Bistandsarbeidere i norske organisasjoner vil lære mer
Ansatte fra 17 ulike norske bistandsorganisasjoner vil lære mer og jobbe mer kunnskapsbasert. De ønsker også flere læringsnettverk med ansatte fra andre organisasjoner, men er uenige om Norad-ansatte bør være en del av nettverkene. Det viser resultatene fra en fersk undersøkelse fra Development Learning Lab.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentenes egne.
CMI-forsker og leder for Development Learning Lab
CMI-forsker, førsteamanuensis ved UiB og nestleder for Development Learning Lab
Forskning om hvordan ulike bistandstiltak virker, brukes i liten grad når bistandsprogrammer utformes. Av de 230 bistandsarbeiderne som deltok i undersøkelsen, svarte to av tre at de bruker slik kunnskap i liten grad eller ikke i det hele tatt.
Men det er ikke fordi de ikke vil.
Forskning om effektene av bistand er nemlig det som står høyest på ønskelisten over hva de vil lære mer om. I tillegg vil de lære av erfaringer fra andre organisasjoner om hva som har vært mer og mindre vellykket, viser undersøkelsen.
Hvorfor er det slik?
Det er antakeligvis flere årsaker til at så mange ønsker å bruke forskningsbasert kunnskap, men likevel ikke gjør det i hverdagen. Forskning er ofte lite tilgjengelig, og det er krevende å skaffe seg oversikt over hva forskningen viser, særlig når forskningsresultatene spriker. Og på enkelte områder finnes det rett og slett for lite forskningsbasert kunnskap.
Det vil være lite hensiktsmessig om organisasjonene jobber hver for seg for å løse disse utfordringene. Kunnskap er et fellesgode, og fellesløsninger som sikrer god tilgang på kunnskap for alle er veien å gå. Det er naturlig at Norad tar en lederrolle i å koordinere dette arbeidet.
Nesten like høyt på ønskelisten står det å trekke på lærdommer fra andre organisasjoner. Hva har vært vellykket? Hva har mislykkes? Det finnes flere velfungerende læringsnettverk på tvers av organisasjoner i dag, men det er altså et ønske om flere. Hele 86 prosent ønsker å delta i læringsnettverk der man kan lære av forskning og lære av hverandre.
En forutsetning for å lære av andres erfaringer er at man er villig til å dele både suksesser og fiaskoer. Undersøkelsen viser at dette ikke kan tas som en selvfølge. Selv om over halvparten svarer at de vil dele uten problemer, er det også en stor andel som svarer at slik åpenhet krever at man bygger tillit over tid. Dessuten er det mange som sier at de vil trenge tydelige signaler fra sine ledere om at det er greit å dele med andre.
Bør Norad være til stede?
Det er ulike meninger om man ville tjene på å invitere Norad-ansatte til å delta i slike læringsnettverk.
Mens 43 prosent mener det ville være positivt for læringen, svarer 26 prosent at det ville virke negativt.
Flere organisasjoner forklarer dette med en ambivalens der de gjerne vil trekke på kompetansen som finnes blant Norad-ansatte, samtidig som de opplever at det kan være vanskeligere å være åpen om utfordringer i et forum der Norad er til stede.
Uten åpenhet vil læringen hemmes
Norad skal være en vaktbikkje for kvalitet i bistanden, men om Norad oppfattes som et sted der det straffer seg å innrømme feil, vil det stikke kjepper i hjulene for en mer kunnskapsbasert bistand.
Alle vet at bistand er såpass komplisert at det er umulig å ikke trå feil noen ganger. Fokuset, både for organisasjonene og Norad, bør ikke være på å unngå feil, men å sørge for at feil ikke gjentas.
Det store engasjementet norske bistandsarbeidere viser for å lære og for kunnskapsbasert bistand, er oppløftende. Hvis myndighetene og ledelsen i organisasjonene her spiller på lag, kan dette bidra til at man får enda mer ut av hver bistandskrone.
*Ottar Mæstad har som forsker ved CMI jobbet på flere prosjekter for Norad.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.