Eks-utviklingsminister vil ha bistandsrevolusjon

Kontantoverføringer har økende popularitet innenfor de internasjonale bistandsmiljøene, men fortsatt er det langt fram til et slikt nivå som det den tidligere utviklingsministeren foreslår. I dag utgjør «cash transfers» rett til grasrota kun to prosent av langsiktig bistand og 18 prosent av humanitær hjelp under krig og katastrofer.

Verdens matvareprogram er blant de aktørene som med årene har skiftet tilnærming fra å dele ut amerikansk hvete til å gi nødstedte mennesker cash slik at de selv kan vurdere sine behov for innkjøp.

Stewart, som i dag leder organisasjonen Give Directly, viser til forskeres anslag for at utryddelse av ekstrem fattigdom i verden vil koste om lag 100 milliarder dollar per år. Jeffrey Sachs, som ledet FNs utviklingsmål-program, har gitt et anslag på 175 mrd. dollar. Samtidig utgjør den samlede internasjonale bistanden 168 milliarder dollar.

– Fattigdommen er der, det er også pengene. La oss gjøre noe med det. Bistanden må gis på en mer effektiv måte, sier han.

Utfordret Boris Johnson

Den 49-årige Tory-politikeren og «Cash transfer»-entusiasten er ikke noen hvemsomhelst i politikk og bistand. Han har en akademisk karriére, felterfaring fra militær innsats i Irak og bistand i Afghanistan, har vært parlamentsmedlem i to perioder og innehatt tre ministerposter før han i noen måneder ledet det britiske Department for International Development (fram til Brexit og Boris Johnsons regjering). Han er også kjent som en av kandidatene som utfordret Boris Johnson om posisjonen som partileder i det konservative partiet i 2019.

Nylig tok han over som leder av hjelpeorganisasjonen Give Directly, en New York-basert organisasjon som har spesialisert seg på å gi pengestøtte direkte til mennesker i utviklingsland. I 2020 var organisasjonen verdens raskest voksende bistandsorganisasjon og nådde dette året en samlet omsetning på over 300 millioner dollar, ifølge tidsskriftet Vox.

– Da jeg ble leder av DFID, må jeg innrømme at jeg var svært skeptisk til ideen om å dele ut penger til folk. Jeg så at det kunne være nyttig og effektivt i humanitære krisesituasjoner: å overføre penger framfor å dele ut sekker med hvete, men hvordan skulle man kunne argumentere overfor skattebetalerne at penger skulle gis uten betingelser? Det gjorde meg skeptisk, noe som varte helt til jeg dro til Rwanda og så de imponerende resultatene med universelle ordninger der. Da skiftet jeg mening, sier Stewart som denne uka deltok på et seminar i regi av Norad.

Gir 1000 dollar til hver familie

Besøket hans i Rwanda skjedde i april i år da Stewart reiste med GiveDirectly for å se på effektene av et nytenkende bistandsprogram der. I det aktuelle bistandsprogrammet gir GiveDirectly 1000 dollar som en engangsutbetaling til en rekke svært fattige familier. I en podkast beskriver Stewart enorme endringer i familienes livssituasjon; ikke bare høyere inntekt, men også ringvirkninger som bugnende lokale markeder, bedre barnehelse, mindre veksthemning («stunting») blant barn, bedre boliger, mer skolegang, investeringer i geiter og kyr, osv.

– Det er utrolige resultater, sier Stewart.

Ifølge GiveDirectly-sjefen blir alle organisasjonens programmer nøye fulgt opp med tester. En testmetode er at en gruppe som mottar støtte sammenlignes med en lignende gruppe som ikke mottar. Det gjøres også sammenligninger mellom ulike typer bistandstiltak, for eksempel å sammenligne grupper som får opplærings- og bevisstgjøringstiltak med grupper som mottar kontantoverføringer uten slike komponenter.

Stewart vektlegger betydningen av forskning på resultater av programmene. Han hevder at det finnes om lag 230 studier som viser at det å gi folk penger direkte er den mest effektive måten å hjelpe på.

– Tidligere var det vanlig å hevde at det å det å lære folk å fiske var viktigere enn å gi dem en fisk. Men man overså hva mottakerne selv tenkte. Deres reaksjon var ofte; «vi vet hvordan vi skal fiske, gi oss heller utstyret slik at vi kan sette i gang», sier Stewart.

Minner om mikrokreditt-moten

På seminaret deltok også sosialøkonomen Kalle Moene. Han erklærte seg som en varm tilhenger av større bruk av kontantstøtte, men samtidig som en «skeptisk» entusiast. Skepsisen gikk på at bistanden historisk har vært preget av skiftende moteretninger, men der geniforklaringer senere har vist seg å ha uforutsette uheldige sider. Moene viste blant annet til erfaringene med mikrokreditt, som av enkelte ble framstilt som løsningen på alle problemer, men der baksiden av medaljen var at en del låntakere endte opp med høy gjeld og samtidig ble utsatt for ekstremt gruppepress, trusler og vold.

Markedssvakheter og korrupsjon var andre mulige problemer som denne typen støtte kunne støte på, mente han.

Statssekretær i Utenriksdepartementet Bjørg Sandkjær (Sp) vil foreløpig ikke si noe om kontantstøtte blir en tydelig nysatsing i årets statsbudsjettforslag.

– Det jeg kan si er at vi er opptatt av å bruke bistanden mest mulig effektivt, og det er interessant å hvor tydelig forskningen er på dette området. For eksempel er det tydelig at folk som mottar penger, bruker dem godt. Nå tar vi denne kunnskapen med oss og kommer til å jobbe tett med Norad, sier Sandkjær.

Hun viser samtidig til at den teknologiske utviklingen - med internett og banktjenester på mobil - gjør kontantoverføringer til enkeltmennesker enklere enn før.

Blir viktigere i norsk bistand

Norads direktør Bård Vegar Solhjell har tidligere i sommer bebudet at «rene penger» vil bli et stadig viktigere og vanligere virkemiddel i norsk bistand. Med oppdrag fra Utenriksdepartementet arbeider direktoratet i øyeblikket med å systematisere og videreutvikle arbeidet med kontantstøtte, herunder å identifisere gode partnere. Tilnærmingen skal ta utgangspunkt i eksisterende forskningsresultater.

Det statlige britiske bistandsdirektoratet DFID ble lagt ned av Boris Johnsons regjering i juni 2020.

Les mer:

Ugandas eldre: Slik bruker de pengene

Hva skjer med trygden vår?