– Budsjettene vokser, kontrollen med norsk bistand holder ikke følge

Fordelingen av stillinger internt i den svenske bistandsforvaltningen er svært ulik den norske, framgår det av tall Bistandsaktuelt har fått fra de to landenes utenriksdepartementer.

Mens det her hjemme er Utenriksdepartementet som har mange flere bistandsfinansierte stillinger enn Norad, er det i Sverige direktoratet Sida som rår over mange flere bistandsansatte enn Utrikesdepartementet.

Her er noen av funnene:

• Sverige har totalt sett langt flere bistandsfinansierte stillinger enn Norge. Mens Sverige har til sammen 1400 årsverk, har Norge 863. (Tall: 2021)

• Hovedforskjellen har å gjøre med ambassadene. Sverige har langt flere bistandsfinansierte stillinger på utestasjonene sine enn Norge. Tallene er henholdsvis 706 mot 230 årsverk. Mens det i Sverige er Sida som drifter ambassader i utviklingsland, ligger driftsansvaret i Norge hos Utenriksdepartementet.

• Men selv om de ovenfor nevnte «utestillingene» holdes utenom, er det fortsatt store forskjeller mellom svensk og norsk UD. Mens UD i Sverige har 159 årsverk «på hjemmebane», har UD i Oslo mer enn dobbelt så mange – hele 360 bistandsfinansierte årsverk.

• På direktoratsnivå er forholdet motsatt. Selv om Sida sine utestillinger holdes utenom, har det svenske direktoratet likevel over dobbelt så mange årsverk som det norske. Sida har 645, Norad 273.

– En hårreisende skjevfordeling

Det siste kulepunktet spiller inn på en aktuell debatt. Tidligere fagsjef i OECD og eks-Norad-direktør Jon Lomøy har tidligere, i et intervju med Bistandsaktuelt, gitt uttrykk for at Norad, etter bistandsreformen i 2019, er blitt sulteforet med ansatte.

– En hårreisende skjevfordeling, mente Lomøy om utfallet av reformen.

Han viser til at Norad – som et resultat av reformen – fikk forvaltningsansvar for et betydelig antall nye bistandsmilliarder, men nesten ingen nye stillinger.

– Mange av de stillingene som i dag er i UD, kanskje 50 pluss, burde vært overført til Norad, hevder han.

Les mer:- Hårreisende skjevfordeling, mener eks-Norad-sjef

Sida drifter ambassader

På svensk side er det økonomikonsulent Henrik Anderson i departementets planavdeling som blir talsperson og uttaler seg om forskjellen mellom de to landenes bistandsdirektorater. Ingen fra politikkens eller embetsverkets sjefsnivå vil kommentere.

– Forskjellen er at Sida betaler for utsendte og lokalt ansatte på utestasjoner, noe Norad ikke gjør. Det fører til at antall årsverk i Sida blir høyere og svensk UDs årsverk lavere enn tilsvarende i Norge, svarer Anderson i en e-post.

Svensk UD avviser å utdype kommentaren ytterligere.

Heller ikke i Norge ønsker sjefer i UD å uttale seg. Også her er det en kort kommentar.

– Du kan sitere meg som talsperson på følgende: Norge og Sverige organiserer bistanden på ulike måter. Det er derfor vanskelig å sammenlikne budsjetter på en meningsfull måte, skriver UDs kommunikasjonsrådgiver Ragnhild Simenstad i en e-post.

Hun understreker ellers at «Norads driftsbudsjett fastsettes av Stortinget basert på innmeldte behov, fremmet gjennom ordinære budsjettprosesser».

– Intensjonene ble ikke fulgt

Tidligere utviklingsminister (KrF) Hilde Frafjord Johnson mener det er to hovedgrunner til forskjellen i antall bistandstillinger.

– Den ene grunnen er at reformene av bistandsforvaltningen for 20 år siden og i 2019 ikke ble gjennomført etter intensjonen. Resultatet er langt færre stillinger i Norad enn forvaltningsmodellen skulle tilsi, sier hun.

– Den andre er at Utenriksdepartementets administrative budsjett er sulteforet. Bistand blir derfor brukt til å finansiere en rekke utenriksstillinger for ODA-godkjente land og regioner, både i UD og på utenriksstasjonene.

Frafjord Johnson mener at «et viktig tiltak for å rette på ubalansen» er å gi UDs administrative budsjett, på 02-området (tradisjonell utenriksforvaltning, red.anm.), et løft i statsbudsjettet, og frigjøre disse stillingene til å styrke bistandsforvaltningen.

– Forskjellen mellom Sida og Norad skyldes de ulike funksjonene etatene har hatt. Forvaltningen av bistanden skulle etter den første reformen av Norad desentraliseres og legges til utenriksstasjonene, som skulle tilføres langt flere bistandsstillinger. En egen bistandspillar i UD skulle sørge for å styrke den bistandsfaglige kompetansen gjennom et eget karriereløp som omfattet utenriksstasjonene. Dette skjedde ikke, sier hun.

– Selv om intensjonen med reformen i 2019 var å rette på dette gjennom å gi Norad mesteparten av forvaltningsansvaret for bistanden, fikk etaten dessverre ikke overført de stillingene en trengte for å skjøtte dette ansvaret på en skikkelig måte, sier den tidligere utviklingsministeren.

– Færre til å ettergå pengebruken

Frafjord Johnson påpeker at det manglende antallet stillinger i bistandsforvaltningen også kan føre til svekket kontroll av bistandsmidlene. Samtidig gir eks-statsråden en liten pekefinger til Norads ledelse.

– Samtidig som bistandsvolumene har økt eksponensielt er det et stort problem at det er langt færre mennesker som ettergår at pengene blir brukt på en ordentlig måte, det være seg globale fond eller bilateral innsats.

– Skal Norad legitimt gjøre krav på en slik styrking må nok ledelsen legge tyngden inn på forvaltningssiden slik intensjonen var i 2019, gjennom vektlegging av tung bistandsfaglig kompetanse, og ikke oppleves som en etat som legger størst vekt på politikkutforming, som er UDs ansvar. Det ser ut til at sistnevnte for tiden får størst oppmerksomhet, sier hun.

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell svarer at det er flere, ikke færre, medarbeidere som arbeider med forvaltning av midler.

– I tillegg arbeider Norad systematisk med effektivisering, slik at vi både skal klare å forvalte mer penger med god kontroll, forbedre kvaliteten i bistanden og utføre andre pålagte oppgaver som faglig rådgivning.