Ny Ukraina-appell:
FN ber om nær 44 mrd. nødhjelpskroner i 2024 – men planlegger ikke for å hjelpe alle
– Selve samfunnets struktur er under angrep i Ukraina, sier OCHA-sjef Martin Griffiths.
Publisert
Sist oppdatert
FN har lansert en ny humanitær appell hvor giverne bes om å bidra med 4,2 milliarder dollar for å støtte krigsrammede samfunn i Ukraina, samt ukrainske flyktninger i 2024.
Nesten to år etter Putins invasjon av nabolandet, trenger svimlende 14 millioner mennesker – eller nær 40 prosent av befolkningen – humanitær bistand, ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA).
I tillegg har vel seks millioner rømt landet og lever som flyktninger i ulike land i Europa.
Ikke alle får hjelp
En isende kald vinter, og en sverm av russiske missil- og droneangrep har de siste ukene tydeliggjort de sivile kostnadene ved krigen.
Langs hele frontlinjen har folk, ifølge en pressemelding fra OCHA, brukt opp sine magre ressurser og mange er nå helt avhengige av hjelp for å overleve. I Donetsk- og Kharkiv-regionene skjuler familier seg i skadede hus, ofte uten tilgang til elektrisitet og vann. Og som Panorama nylig rapporterte fra Mykolaiv-regionen, er mange barn – som Ivanna (7) og broren – frarøvet mulighetene til å leke eller gå på skolen med andre barn.
Til tross for ekstreme utfordringer med tilgang, spesielt i områder under russisk okkupasjon, nådde hjelpearbeidere nesten 11 millioner mennesker i Ukraina i 2023, ifølge FN-appellen. Men ikke alle som trenger hjelp vil få det i det nye året:
- OCHA, som koordinerer innsatsen i Ukraina, ber giverne om 3,1 milliarder dollar for å nå 8,5 millioner av de 14 millionene FN-organet har kalkulert at trenger hjelp.
- FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) koordinerer FNs innsats utenfor Ukraina, og ber om 1,1 milliarder dollar for å hjelpe 2,3 millioner flyktninger og vertssamfunn.
Totalt har de to FN-planene, UNHCRs Regional Refugee Response Plan (RRP) og OCHAs Ukraina-plan mål om å hjelpe rundt 10,8 millioner mennesker.
– Hundretusenvis av barn lever i samfunn ved frontlinjene, livredde, traumatiserte og fratatt sine grunnleggende behov. Bare dette faktum burde tvinge oss til å gjøre alt vi kan for folk i Ukraina, sier OCHA-sjef Martin Griffiths i en uttalelse.
Bomberegn og 15 kalde
I appellen påpekes det også at det enorme antallet mennesker på flukt utenfor Ukraina er en stor utfordring. Bare halvparten av barna er nemlig registrert i skoler i vertsland, mens en fjerdedel av flyktningene sliter med å få tilgang til helsetjenester.
Bare om lag halvparten av flyktningene som befinner seg i andre europeiske land er nå i arbeid. For mange er det derfor krevende å forsørge seg selv og sine nærmeste.
– Selv om de ikke lenger er i overskriftene, trenger millioner av flyktninger fortsatt akutt støtte. Alle må gis muligheter som kan forberede dem på en frivillig retur når situasjonen tillater det, sier Filippo Grandi, FNs høykommissær for flyktninger.
Siden intensiveringen av russiske luftangrepene i slutten av desember har rundt 3000 familier fått hjemmene sine ødelagt eller skadet i Ukraina, ifølge FNs siste flash-update.
Ifølge OCHA har angrepene bidratt til at millioner mistet strømmen samtidig som temperaturen falt til 15 minusgrader i deler av landet. OCHA-sjef Griffiths fremhever er at folks hjem, skoler og sykehus blir rammet, gang på gang, av de russiske angrepene.
– Det samme blir vann-, gass- og kraftsystemer. Selve samfunnets struktur er under angrep. Vår responsplan, implementert med nasjonale frivillige organisasjoner og frivillige, inkluderer hele spekteret av bistand, sier Griffiths.
