Frp krever uavhengig bistandskommisjon

– Vi har brukt enormt mye penger på bistand over mange år, og nivået har økt betydelig de siste årene. Årlig brukes det nå 40 milliarder kroner, av skattebetalernes penger. Det har ikke tidligere vært en helhetlig uavhengig gjennomgang av hvordan midlene brukes, sier stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) til Bistandsaktuelt.

Ingen bindinger

Sammen med fem andre representanter fra Frp, inkludert partileder Sylvi Listhaug og Carl I. Hagen, foreslo Tybring-Gjedde overfor Stortinget tidligere denne uken at det bør opprettes en egen bistandskommisjon.

«Kommisjonen skal vurdere hvilke bistandspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta, for best å sikre at norske bistandsmidler får ønsket effekt, og hvordan man best kan sikre at norske skattepenger brukes på en mest mulig effektiv måte for å nå bistandspolitiske mål.»

Kommisjonens uavhengighet er viktig, mener Tybring-Gjedde.

– De som sitter i kommisjonen skal ikke ha bindinger til Utenriksdepartementet (UD), Norad eller andre bistandsorganisasjoner. Det bør være et bredt sammensatt kollegium som har relevant kompetanse, sier han.

Kritisk til «bistandsindustrien»

Forslagstillerne stiller seg kritiske til det høye antallet mottakere av norske bistandsmidler.

«Store pengemengder fordelt over et stort antall mottakere, formål og land fører til at det er vanskelig å holde oversikt over effekter og resultater. Det kan også føre til at bistanden fragmenteres, noe som kan gi høyere kostnader, og som kan undergrave mottakerlandenes eierskap til bistandsprosjektene. Mye penger i omløp kan føre til økt korrupsjon,» hevdes det i forslaget.

Representantene er også kritiske til høye lønninger i «bistandsindustrien».

«Man har også sett fremvekst av en bistandsbransje, også kalt «bistandsindustrien», som ansetter tusenvis av bistandsarbeidere. Noen av disse har svært lukrative lønnsvilkår.»

Norad, UD og ikke statlige organisasjoner gjennomfører hvert år et stort antall rapporter, gjennomganger og evalueringer av prosjekter og programmer som er finansiert av norske bistandspenger. Norsk-støttede programmer i multilaterale organisasjoner blir også jevnlig evaluert. Men Tybring-Gjedde poengterer behovet for en helhetlig gjennomgang.

– Norsk bistand er evaluert delvis og avgrenset, men ikke helhetlig. Det er dette vi etterlyser i dette forslaget. Riksrevisjonen og Norad har skrevet flere rapporter som kaster lys over ulike områder, og det vi har fått vite gjennom disse rapportene viser at bistanden ikke fungerer tilfredsstillende, sier han.

– Symbolsak

Han er ikke fornøyd med den informasjonen om norsk bistand som er tilgjengelig i dag.

– Utenriksdepartementet evner ikke å gi et tydelig svar på hvilke resultatmål departementet har satt for norsk bistand som helhet. Ei heller tidsrammer for ulike prosjekter. Kommisjonen må også se på alt fra administrasjonskostnader, antall hjelpeorganisasjoner, styringen av disse, hvorvidt de er overlappende, lønnsnivået og ikke minst må kommisjonen gå inn i FNs bruk av norske skattepenger. Kommisjonen må også se på eventuelle bindinger mellom organisasjonene og Utenriksdepartementet, uttaler Tybring-Gjedde.

Forslaget om å opprette en uavhenigig bistandskommisjon er et representantsforslag, altså et privat forslag fra én eller flere stortingsrepresentanter. Slike forslag behandles på like linje som andre forslag i Stortinget. Forslaget skal nå behandles i Stortingets utenrikskomité. Tybring-Gjedde er ikke optimistisk når det gjelder å få flertall for forslaget.

– Bistand er en politisk symbolsak, der nivå på bistanden og de enkelte formålene det går til er viktigere enn hvor mye det faktisk hjelper. Her burde Stortinget tatt ansvar for å sikre at skattebetalernes penger brukes på en best mulig måte, sier han.