Kupp stanset norskstøttet gigantprogram – nå tar FN over jobben

Sudan Family Support Program var en omfattende nysatsing i kjølvannet av revolusjonen i landet i 2019. For å redde landets skakkjørte økonomi var økonomiske reformer og avvikling av kostbare subsidier nødvendig.

Det ambisiøse, norskstøttede cash-programmet ble iverksatt i februar 2021, i regi av Verdensbanken og overgangsregjeringen.

– Det ble introdusert for å kompensere for de økonomiske reformene som blant annet bidro til økte priser, særlig på matvarer og drivstoff, sier Norges ambassaderåd i Khartoum, Anne Marie Skjold.

Skulle nå 80 prosent av befolkningen

Som giver til Verdensbankens flergiverfond for Sudan var Norge i godt selskap.

EU, Tyskland, Frankrike, Italia, Storbritannia, Spania, Nederland, Sverige, Malta, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia sto alle på sponsorlisten.

Målet var at 80 prosent av befolkningen – til sammen 32,5 millioner mennesker – skulle motta fem dollar hver, månedlig, for å lindre akutt nød og styrke motstandsdyktighet.

For fattige sudanere var det lille beløpet et livsviktig supplement til andre inntekter, og for noen kunne det bety forskjellen på mat eller ikke mat på bordet.

Så langt hadde 9,3 millioner personer blitt registrert, hvorav 4,7 millioner hadde fått utbetalt støtte. Siden pengene ble kanalisert via myndighetene, bidro støtten også til etablere et nasjonalt system for kontantoverføringer samtidig som støtten skulle styrke den sivile regjeringens popularitet og legitimitet i befolkningen.

«Å berede grunnen for demokrati», lød en av programmets målformuleringer.

Ett år siden kuppet

Men solen rakk bare å skinne over Sudans demokrati og cash-mottakere i et drøyt halvår før mørket senket seg.

25. oktober 2021 arresterte militære kuppmakere den sivile statsministeren Abdalla Hamdok og en rekke andre ministre. Det brutale kuppet ble samtidig startskuddet for måneder med demonstrasjoner og uro.

Verdensbankens svarte på nyheten om kupp med å sette alle operasjoner i Sudan på pause. Det samme skjedde med en rekke andre giverprogrammer. Ingen ønsket lenger å kanalisere penger gjennom statlige kanaler, og måtte raskt finne nye alternative partnere.

I mellomtida var millioner av familier overlatt til seg selv, uten at de lenger fikk cash-bistand som kompensasjon for økte priser.

Dårlige avlinger og høye matpriser

Hva med dem? Løsningen ble en FN-organisasjon som bankens ansatte i Sudan allerede hadde samarbeidet med om startfasen.

– Sudan befinner seg fortsatt i en uavklart politisk blindgate og med bekymringer over folks matsikkerhet og levekår. I denne situasjonen har vi klart å etablere et krise-sikkerhetsnett som i første fase blir iverksatt av Verdens matvareprogram, forteller Verdensbankens landansvarlig i Sudan Milena Stefanova.

Hun viser til at befolkningen i det kriserammede Sudan nå er rammet av både dårlige avlinger og økende internasjonale matpriser.

Verdensbanken har i første omgang lovet å bidra med om lag 100 millioner dollar i direkte støtte til programmet Sudan Emergency Safety Nets Project. Prosjektet er i ferd med å bli igangsatt i 11 «mat-usikre» stater.

Prioriterer sårbare grupper

I første fase vil drøyt to millioner mennesker motta støtte av de omprogrammerte midlene i fondet, noe som allikevel er et betydelig mindre antall enn de 4,7 millioner som hadde begynt å motta støtte. Og langt fra det opprinnelige målet om å nå fire av fem sudanere.

– Kvinner, barn, eldre og funksjonshemmede vil bli prioritert, opplyser Stefanova.

Programmet vil ha ulike metoder for å nå ut til mottakerne. Mens noen får penger via mobiltelefon, vil andre brukere – som ikke har internett eller mobiltelefon – få kontanter.

– I områder der det ikke finnes nok mat å få tak i lokalt vil folk også få matvarer utdelt i stedet for penger, forklarer hun.

Håper på rask politisk løsning

Gitt den uavklarte politiske situasjonen er Norges ambassade i Khartoum godt fornøyd med at kontantstøtteprogrammet nå får en begrenset videreføring gjennom WFP.

– Programmet var et viktig bidrag for å kompensere for økte priser på bl.a. matvarer og drivstoff, men dessverre hadde det kun fått virke i cirka seks måneder. Skulle det hatt den tiltenkte effekt måtte det ha fått virke enda lenger og nådd ut til flere, sier ambassaderåd Anne Marie Skjold.

Hun viser samtidig til at den politiske situasjonen fortsatt er uavklart. – Det foregår fortsatt en aktiv dialog internt i landet - med støtte fra FN, Den afrikanske unionen (AU) og den regionale organisasjonen IGAD. Hensikten er å finne løsninger med sikte på å kunne vende tilbake til et sivilt overgangsstyre. Vi er håpefulle, sier ambassaderåden.

Ifølge Skjold er det fortsatt store ubrukte midler i det opprinnelige flergiverfondet. Behovet for påfylling har derfor ikke vært et aktuelt tema så langt.