Illusjonen om nøytralitet i bistandsbransjen

Torhild L. H. Skårnes

Jobber som regionleder for Asia i Misjonsalliansen, men skriver her som privatperson

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Maktubalansen, der en part sitter på beslutningsmyndighet over midler og den andre parten er mottaker, og maktskiftet mellom det globale nord og det globale sør er pågående diskusjoner i bistanden.

Dylan Matthews fra organisasjonen Peace Direct sier at det globale nords underforståtte tro på egen nøytralitet er kjernen i strukturell rasisme i bistandsbransjen.

Han påpeker at kunnskap om det globale sør blir produsert og brukt i det globale nord, og videre at det finnes et kunnskapshierarki der lokalprodusert kunnskap har lav status, mens vestlig analyse av kontekster i det globale sør vinner frem.

Dette hierarkiet inkluderer også vestlige modeller for planlegging, monitorering og rapportering.

Blindsonen

Mennesker i alle kulturer er tilbøyelige til å anta at egen måte å fungere på er nøytral, og denne illusjonen om at vi er nøytrale, er en blindsone.

En blindsone består av tankesett, normer, verdier og underforståtte holdninger. Å være i en blindsone kan sammenlignes med en fisk som tar vannet den lever i for gitt.

For å bli oppmerksomme på hva som finnes i blindsonen, kan vi bevege blikket mot fagfeltet psykologi. Henrich sammenlignet artikler fra tunge psykologiske tidsskrift utgitt mellom 2003–2007. Hele 96 prosent av forskningsdeltakerne kom fra vestlige land. Av disse hadde 80 prosent europeiske røtter, og de aller fleste var studenter. Likevel blir resultatene, som blir publisert i slike tidsskrifter, ofte behandlet som om de er universelle sannheter.

Dette er problematisk når nyere forskning viser at det er dype kulturelle forskjeller i hvordan vi oppfatter og sorterer informasjon, og hvordan vi gjør analyser og trekker konklusjoner.

Et eksempel er hvordan vi ser på endring. I en studie om klimaendringer så amerikanske deltakere for seg at den globale oppvarmingen kommer til å fortsette om vi ikke setter inn tiltak, mens kinesiske deltakere var mer tilbøyelige til å se for seg at endringene kom til å flate ut. Amerikanerne hadde et lineært syn på endring, mens kineserne hadde et syklisk syn på endring.

Motsigelser håndteres også ofte ulikt i ulike kulturer. I vestlige kulturer blir motsigelser ofte oppfattet som problematiske. To motsigende fakta kan ikke begge være like sanne. I en del andre kulturer utgjør ikke motsigelse nødvendigvis et logisk problem som skal løses, men et faktum som må aksepteres. Dette henger sammen med et syklisk syn på endring, der det som er et problem i dag, kan være en løsning i morgen.

Påvirker også bistanden

Det er ikke bare i psykologisk forskning at mennesker i det globale nord som regel sitter med definisjonsmakten, det gjelder også bistanden.

Alt fra hvordan vi fra nord planlegger og utvikler systemer, rammeverk og krav til prosjektstyring til hvordan vi iverksetter prosjekter og evaluerer – er et resultat av kulturen vår.

I formater for planlegging og rapportering etterspør vi kontekstbeskrivelser, redegjørelser av sammenhenger og endring. Vi ber om analyser og konklusjoner. Og muligheten for finansiering, den vurderes etter hvor godt lokale partnere mestrer våre modeller, vårt språk og vår logikk.

Det samme gjelder modeller og teorier i bistanden, som 1960-tallets Logical Framework Approach og 1990-tallets Theory of Change, som begge bærer preg av vestlig tenkemåte.

Endring er mulig

For å få til avkolonisering i bistandsbransjen må normer, verdier og verdenssyn endres, ifølge Matthews i Peace Direct. Og det er mulig.

Reelle partnerskap krever imidlertid at vi bruker mer forskning og kunnskap fra det globale sør, og at illusjonen om nøytralitet slår sprekker. For våre systemer, teorier og modeller er ikke universelle selv om vi er tilbøyelige til å anta at egen måte å fungere på er nøytral.

Lokaliseringen av utviklingsarbeidet må inkludere et bredere kunnskapsgrunnlag og en bevisstgjøring av hvordan det aktører i det globale nord har satt premissene i utviklingsarbeidet. Veien fremover ligger i å bygge likeverdige partnerskap der samskaping skjer på systemnivå.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.