KrF og Frp vil fryse langsiktig bistand til de palestinske områdene

Kristelig folkeparti mener det er forsterket behov for humanitær hjelp til de palestinske områdene, samtidig krever de at regjeringen må «fryse den delen av norsk bistanden som går til kapasitetsbygging for palestinske selvstyremyndigheter frem til de fordømmer de forferdelige terrorhandlingene begått av Hamas».

– Det er fryktelig det som nå skjer. Vi vil dessverre komme til å se enorme tap på begge sider de neste timene og dagene. Og dermed også et forsterket behov for humanitær tilgang og hjelp. Det er de sivile som blir den tapende part, sier stortingsrepresentant og tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (Krf) til Panorama nyheter.

– Hamas må stilles ansvarlig for disse grusomme handlingene, som også vil forsterke den fryktelige situasjonen store deler av den palestinske befolkningen lever under, sier han.

– De humanitære behovene vil være enorme den nærmeste tiden og vi har en humanitær plikt til å hjelpe sivile i nød. I tillegg er det andre prosjekt og langsiktig bistand som det verken er mulig eller riktig å stoppe umiddelbart, slik som helseprosjekt som gir kreftbehandling av personer fra Gaza. 

Han mener likevel det er grunn til å stille kritiske spørsmål til resultatene ved deler av midlene som har gått til Palestina og ber nå regjeringen gjøre en full gjennomgang av denne bistanden.

Stortingspolitiker Christian Tybring-Gjedde (Frp) vil ha en total gjennomgang av bistanden til disse områdene.

– Vi må få vurdert hvilken retning denne støtten bærer. Vi må faktisk få fram at Israel er et demokrati som vi må ta vare på. Da tror jeg vi nå bør fryse midler. Og bistanden bør gjennomgås, sier Tybring-Gjedde til avisen Vårt Land.

Les også:  – Ekstremt bekymret for den humanitære situasjonen i Gaza

Etterlyser kritikk av Hamas

I Sverige har konservative politikere krevd en stans eller gjennomgang av den svenske støtten til palestinske menneskerettighetsorganisasjoner som utelukkende fokuserer på Israels angrep mot sivile i Gaza og ikke kritiserer Hamas angrep mot sivile i Israel, skriver nettstedet Om Världen. Kritikerne trekker fram organisasjonene Al Haq og den uavhengige kommisjonen for menneskerettigheter ICHR. Begge disse organisasjonene mottok også støtte fra Norge i fjor.

På nettsidene til ICHR forsømmes israelske angrep mot Gaza og advarer om en forestående humanitær katastrofe. De nevner ikke Hamas-angrep mot sivile områder i Israel eller kidnappingen av israelske borgere.

 Omfattende norsk bistand

 Norge planlegger å gi rundt 500 millioner kroner i bistand til de palestinske områdene, Vestbredden og Gaza i 2023. Av dette er allerede 200 millioner utbetalt, ifølge Utenriksdepartements tilskuddsportal. I tillegg til dette kommer kjernestøtten til FN-organisasjonen for palestinske flyktninger, UNRWA.

De største avtalene er med Verdensbanken (budsjettstøtte) , International Bank for Reconstruction and Development, FN utviklingsprogram (UNDP), UNRWA og UNOCHA, og WHO Verdens Helseorganisasjon.

Det ble gitt 667 millioner kroner i norsk bistand til de palestinske områdene i fjor. I løpet av de siste 10 årene er et gitt totalt 7 milliarder kroner i bistand.

Flyktninghjelpen, Norsk folkehjelp og Norwac er de største norske organisasjonene på bakken. I 2022 disponerte de henholdsvis 300 millioner, 230 millioner kroner og 201 millioner kroner.

Grunnleggende tjenester

I regjeringens forslag til bistandsbudsjett, som ble lagt fram dagen før de nye kamphandlingene brøt ut, heter det at «sysselsettings- og sosiale programmer, særlig i Gaza, vil fortsatt prioriteres. Selv om Israel har økt antallet arbeidstillatelser for palestinere, er det behov for å støtte tiltak som fremmer økonomisk vekst. Støtten til beskyttelse og bevaring av naturmiljøet i Gaza planlegges videreført. Helsestøtten, inkludert til kreftbehandling for pasienter fra Gaza, planlegges økt. Arbeidet med energisektoren, særlig fornybar energi, planlegges videreført. Det vil være en viktig prioritering å støtte det palestinske sivilsamfunnet.»

I sin oppsummering av bistanden til de palestinske områdene skriver regjeringen at «kjernestøtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) bidro til å opprettholde grunnleggende tjenesteleveranser til de palestinske flyktningene i Gaza, Vestbredden, Libanon, Syria og Jordan. Dette inkluderte helsetilbud med over syv millioner årlige pasientkonsultasjoner og utdanningstilbud for om lag 550 000 palestinske skolebarn. Dette bidro til å ivareta regional stabilitet.»

Norsk bistand har også gått til den sentrale valgkommisjonen i Palestina (CEC), til det palestinske statistikkbyrået (PCBS) for å sikre byråets uavhengighet, samt støtte til organisasjonen Transparency International. Regjeringen påpeker at «mange palestinere har begrenset tillit til selvstyremyndighetene».

Gjennom den langsiktige støtten til det palestinske folkehelseinstituttet har palestinske myndigheter fått norsk bistand til å bygge opp et registersystem for helsedata. Det norskstøttede senteret for mental helse i Gaza spilte en viktig rolle i behandlingen av barn med traumatiske opplevelser og psykiske utfordringer i 2022, mener regjeringen.

Færre fikk hjelp

Regjeringen innrømmer at ikke alle programmer har gått etter planen. Norge har bidratt til sosialstøtte- og sysselsettingsprogrammer både på Vestbredden i regi av Verdensbanken, og i Gaza i regi av UNDP. På Vestbredden var programmet innrettet mot de aller mest sårbare gruppene. I Gaza var målsettingen blant annet at nyutdannede skulle få lettere fotfeste i arbeidsmarkedet.

«Programmene nådde isolert sett sine mål, men på Vestbredden fikk færre enn forutsatt hjelp, da de palestinske selvstyremyndighetene unnlot å utbetale sin andel av programmet,» skriver regjeringen i forslaget til statsbudsjettet.

- Bidratt til hat

Frp-leder Sylvi Listhaug understreker at partiet alltid har vært skeptiske til bistanden Norge har gitt til de palestinske områdene. Hun mener at helgens hendelser bør få regjeringen til å revurdere både støtten og dialog-linjen overfor Hamas.

– Fremskrittspartiet har hele tiden vært tydelige på at bistanden til de palestinske myndighetene må opphøre, og at øvrig bistand må underlegges streng kontroll. Dette gjelder også palestinske skolebøker, som vi lenge har visst har radikalisert og økt hatet mot israelere i den palestinske befolkningen, sier hun til ABC Nyheter.

Listhaug hevder at Norge med sin bistand har bidratt til å finansiere skolesystemet som har gjort dette mulig.

- Feil å stanse bistand

Det vil kun gjøre situasjonen verre å trekke bistandsmidler fra den palestinske sivilbefolkningen, mener den norske FN-utsendingen Tor Wennesland.

– På tysk side vurderer man nå angivelig å stoppe all bistand til palestinerne, uavhengig av hvem som leverer. Dersom dette viser seg å være riktig, vil det være en enorm feilkalkyle, sier Wennesland til NTB.

Også i Norge har kravene om bistandsstopp til palestinske områder begynt å komme: både Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti krever nå full stans.

– Det vil bare gjøre situasjonen verre, og ramme primært dem som ikke har med den politiske situasjonen å gjøre i det hele tatt, er Wenneslands vurdering.