Indias «Bill Gates»: – KI vil ha mye å si for verdens utvikling

– Kunstig intelligens vil ha mye å si for verdens utvikling innen utdanning, helse, landbruk og på andre områder, sier Nandan Nilekani (68), medgründer av teknologigiganten Infosys og mannen bak Indias biometriske identifiseringssystem.

Nilekani, som ofte omtales som «Indias Bill Gates», var invitert til Norge for å delta på Arendalsuka, der han blant annet fortalte om Indias teknologieventyr. Landet har nemlig, til tross for at det fortsatt er langt nede på HDI-indeksen for menneskelig utvikling, en raskt voksende digital infrastruktur. Og India satser i disse dager stort på utvikling av kunstig intelligens (KI), altså datasystemer som lærer av egne erfaringer og gjennomfører avanserte oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens.

KI er ikke noe nytt, men teknologien skjøt for alvor fart etter lanseringen av den populære KI-tjenesten Chat GPT i november i fjor. 

Utviklingen blir beskrevet som en av de største teknologiske revolusjonene i historien.

– Kunstig intelligens er storartet, men det kan ikke tas i bruk uten et skikkelig fundament. Du trenger store mengder gode data og digitale systemer i bunn, først da kan du ta den i bruk, sier Nilekani.

Teknologimilliardæren er derfor kritisk til dem som mener kunstig intelligens er selve løsningen på dagens globale utfordringer, som klimakrisen, fattigdom og sult.

– Hvordan kan det løse utfordringene? Det er et verktøy, sier han, samtidig som han understreker at det vil være et viktig et.

Kunstig intelligens i bistanden?

Nilekani forteller om hvordan India, som har blitt verdens mest folkerike land, har tatt i bruk kunstig intelligens på tvers av sektorer.

– Vi bruker KI i oversettelsesarbeid. I motsetning til dere i Norge som har nær 5,5 millioner mennesker der nesten alle snakker norsk, har vi rundt 1,4 milliarder mennesker som snakker hundrevis av forskjellige språk, inkludert 22 offisielle språk, sier Nilekani.

En del av problemet løses ved at mange med et annet morsmål snakker hindi og engelsk, men misforståelser oppstår ofte når man ikke får snakke på eget morsmål.

– India har derfor utviklet tjenesten Bhashin, der du nå kan simultanoversette til alle de 22 offisielle språkene med bruk av kunstig intelligens. Det betyr at jeg kan snakke i telefonen min på tamil, men at du hører det jeg sier på hindi og kan svare på hindi, mens jeg hører svarene dine på tamil, forklarer inderen, og legger til:

– Plutselig kan to personer som tidligere ikke kunne snakke med hverandre, nå kommunisere. Det er veldig mektig. Det er det som er KI.

– Hvordan kan denne teknologien brukes i bistanden?

– Mange er analfabeter, mangler dataferdigheter eller kan ikke taste, men nå kan de i stedet snakke, og det på eget morsmål. Forestill deg at du er en bonde i en rural del av India som trenger informasjon om jordbruk. Nå kan du snakke til en datamaskin på hindi og stille spørsmålet, og ved å bruke litt kunstig intelligens får du svaret lest opp for deg på hindi. Det er plutselig blitt veldig enkelt å få tilgang til kunnskap.

KI – ikke særlig miljøvennlig

– Vi har mer data om klimaet og miljøet enn noen gang før. Tror du KI vil være et viktig verktøy for å bekjempe klima- og miljøutfordringer også?

– Selvsagt! Vi har enorme mengder data, og KI kan hjelpe oss med å forutsi sykloner, tsunamier og flommer. Men du kan også bruke KI i fremtidens energiforvaltning. Det vil ikke være én stor produsent av energi, det vil være tusenvis av batterier eller vindmøller som produserer energi. Hvordan får du det til? Og hvordan skal man klare belastningen? Det krever KI, sier Nilekani.

På samme tid er det bekymring i forskningsmiljøer knyttet til mengden energi som kreves for å trene og bruke KI. Det brukes gjerne fossilt brensel, noe som øker de globale utslippene. Og forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har funnet ut at det å trene bare én enkelt KI-modell bruker 626 000 karbondioksidekvivalenter, noe som er nærmere fem ganger mer enn en gjennomsnittlig amerikansk bil gjør i løpet av hele livsløpet sitt. 

– Er du bekymret over at KI kan ha negativ effekt på klimaet? 

– Heldigvis er kryptovaluta en mye større bekymring. Det tar mye energi uten noe spesielt formål, sier Nilekani.

– KI vil ta energi, det er derfor du må gjøre teknologien effektiv, og det er noe mange jobber med om dagen. Når du bruker KI effektivt, vil det forbruke mindre energi, legger han til.

– Vi må ikke utsette klimaløsninger

Sigrun Gjerløw Aasland, som leder Miljøstiftelsen Zero, mener i likhet med Nilekani at kunstig intelligens ikke vil redde klimaet, men det kan bidra til å bringe fram mange av løsningene som vi trenger. 

Samtidig er Zero-lederen opptatt av at det bare er syv år til alle de 17 bærekraftsmålene skal være nådd.

– Vi må ikke utsette klimaløsninger nå fordi det kommer ny teknologi, sier hun, og legger til:

– Vi mangler ikke kunnskap, virkemidler eller teknologi for å nå bærekrafsmålene, vi mangler å ta i bruk de virkemidlene som vi vet at fungerer. Da må vi bruke ressurser mer effektivt, som areal, strøm, produkter og materialer, og vi må produsere mer og bruke mer fornybar energi. Hvis kunstig intelligens kan brukes til det, er det flott. Men det haster å ta i bruk løsningene som vi allerede har for å kutte utslippene raskt.

Indisk-norsk samarbeid

– Norge er et land som brenner for global utvikling og å bruke ressursene sine for å oppnå det. De vil selvsagt gjøre det så effektivt som mulig for å få best mulig resultater, sier Nilekani, som tar til orde for mer teknologi-samarbeid.

Mange norske selskaper har også prosjekter i India, deriblant den norske teknologileverandøren Cambi, som oppfant teknologien for å omgjøre slam og organisk avfall til biogass på 90-tallet.

– Et hamskifte har skjedd i India når det gjelder IT-infrastruktur, ettersom alle i dag har mobiltelefoner og tilgang til digitale betalingstjenester. Norge har mye å lære av India, samtidig som Norge kan bidra med sin kompetanse innen for eksempel bore- og undervannsteknologi og vann- og avfallsteknologi, sier Ashish Sahu fra Cambi.

Han legger til at selv om India har kommet langt i utbyggingen av digital infrastruktur, mangler landet infrastruktur for å møte dagens og fremtidens klimaendringer. Og forskere ved MIT, som Sahu selv har en doktorgrad fra, mener at deler av India vil bli så varme at det vil bli vanskelig for mennesker å overleve der i fremtiden. 

– Mange indere vil oppleve konsekvensene av klimaendringene de neste årene, og landbruket vil rammes hardest. Norske selskaper jobber i India for å forbedre infrastruktur slik at India blir mer forberedt på fremtidens klimatrusler, men her er det store muligheter for mer samarbeid, sier Sahu.