Fredsoperasjoner sikrer utvikling – bare en brøkdel av utgiftene kalles bistand

Både Forsvaret og Utenriksdepartementet bruker flere hundre millioner kroner hvert år på internasjonale fredsoperasjoner, hovedsakelig i lav- og mellominntektsland. Noen steder er norske soldater og politi på plass, mens andre steder er det snakk om støtte til ulike operasjoner koordinert av FNs avdeling for fredsoperasjoner (UNDPO).

– Det finnes mye forskning som viser at FNs fredsoperasjoner har hatt en positiv effekt på utviklingen i land. Det er ikke det samme som å si at når du sender en FN-soldater til et land, så løser alt seg. Poenget er at det er viktig med økonomisk vekst for å redusere fattigdom, og da må man han en viss grad av stabilitet og ro, sier Ole Jacob Sending, forskningssjef ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

I midten av mai la han fram rapporten «Investering i en felles fremtid» utarbeidet av et regjeringsoppnevnt utvalg med mandat om å gi norske myndigheter råd om hvordan man kan sikre effektiv finansiering for å nå FNs bærekraftsmål.

Hva er FN-operasjoner bistand?

Det er stadig diskusjon i utviklingskomiteen i OECD om hva som defineres som bistand. Reglene per i dag er slik at militært utstyr eller -tjenester ikke kan betraktes som bistand.

Samtidig kan land føre opp 15 prosent av sine bidrag til fredsbevarende operasjoner som bistand. FN-fredsoppdrag kan være utviklingsfremmende i seg selv når de skaper stabilitet, men de kan også være mer håndfaste ved at:

• giverland bruker egne væpnede styrker for å levere humanitære hjelp
• menneskerettighetsopplæring og valgobservasjon
• gjenoppbygging av infrastruktur
• demobilisering av soldater og minerydding.

Sending-utvalget mener mer av kostnadene ved fredsoperasjoner bør kunne regnskapsføres som bistand. I utvalgsrapporten fremheves det at dagens rapportering av bistand (ODA) til OECD-DAC generelt bør bli strammere og være mer opptatt av effektiviteten av bistanden.

– Utvalget mener vi bør ha en mye strengere praktisering av ODA-reglene og fokusere på hva som er mest mulig effektivt. Men så er det noen ting, inkludert FNs fredsoperasjoner, som faktisk er effektive, men som ikke er fullt ut ODA-godkjent. Vi setter effektivitetskriterier foran rapporteringskriterier, sier Sending.

UD, Forsvaret, Politidirektoratet og Nordem

Utenriksdepartementet kanaliserte rundt 460 millioner kroner til FNs fredsbevarende operasjoner i 2022. Av dette ble ni prosjekter og kjernestøtte med en samlet verdi på 69,1 millioner rapportert inn som bistand. Det gikk til FN-operasjoner i Mali, Den sentralafrikanske republikk, Sør-Sudan, Libanon, Vest-Sahara, Kosovo, Darfur og FNs interim sikkerhetsstyrke (UNISFA). 

I løpet av de siste fem årene er totalt 330 millioner av norsk støtte til FNs fredsbevarende operasjoner blitt betraktet som bistand. I tillegg til dette blir også norsk politis bidrag til internasjonale operasjoner betraktet som bistand og utgjorde 45 millioner kroner i fjor. I tillegg kommer åtte millioner som Flyktninghjelpens beredskapsstyrke Nordem bruker på å sekundere folk til FN-operasjonen i DR Kongo.

I tillegg til dette rapporterer Forsvaret hvert år, via Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid), utgifter knyttet til norske styrker i internasjonale operasjoner i land som kvalifiserer som ODA-land. Den såkalte ODA-listen er land og territorier som kvalifiserer til å motta official development assistance (ODA). Disse tallene oversendes OECD-DAC. Dette betraktes ikke som bistand, men regnes som «andre pengestrømmer», og inngår i en oversikt over de totale kostnadene til fredsbevarende operasjoner.

Halvering av Forsvarets utgifter

I et brev til Norad skriver Forsvaret at rundt 255 millioner kroner er regnskapsført på ODA-land i 2022. Dette er nesten en halvering i forhold til de to forutgående årene – 536 millioner i 2021 og 503 millioner i 2020. I disse to årene utgjorde utgifter i Afghanistan mer enn 200 millioner kroner.

I 2021 trakk internasjonale styrker seg ut av Afghanistan etter 20 år. 

Oppdraget er et av de største, mest omfattende og langvarige Norge har deltatt i. Til tross for at de siste norske soldatene forlot Afghanistan i august for to år siden, har Forsvaret regnskapsført 33,7 millioner kroner knyttet til landet i 2022. 

Midlene er blant annet brukt på gjenstående forpliktelser i forsyningsavtaler, som mat og drikke, losji, drivstoff og renhold i leirene gjennom Natos logistikk- og innkjøpsbyrå NSPA (Nato Support and Procurement Agency). 

Den største posten på listen til Forsvaret er Irak. Der har Forsvaret regnskapsført nesten 115 millioner kroner. Der er kostnadene knyttet til vakt- og sikringsstyrken i Operation Inherent Resolve, der Norge deltar med et trettitalls soldater ved den amerikanskledede flybasen Ain al-Assad Air Base (AAAB) i Anbar-provinsen i Irak, ifølge Forsvarets forum. Operasjonen betegnes som et «materielltungt bidrag», der de norske soldatene bruker pansrede kjøretøy, noe som gir utslag i regnskapet. 

De faste personalkostnadene for soldatene som er stadig tjenestegjørende, føres på avdelingen de tilhører. Tilleggene knyttet til internasjonale operasjoner er inkludert i oversikten Forsvaret har sendt til Norad. Forsvaret har i tillegg regnskapsført kostnader i utviklingsland på en liste med seks punkter med til sammen ni land; Egypt, Afghanistan, Irak, Jordan, Libanon, Syria og Israel, Mali og Sør-Sudan. 

Når det gjelder noen av landene i Midtøsten, har ikke Forsvaret regnskapsført mot det enkelte landet, derfor er Libanon, Syria og Israel satt opp som et felles punkt. I flere av landene er utgiftene knyttet til lønnsutgifter og personlig utstyr til stabsoffiserene som tjenestegjør der. I Mali har Norge vært del av FN-misjonen MINUSMA, der Norge blant annet har driftet leiren Bifrost utenfor hovedstaden Bamako og bidratt med et Hercules-transportfly i tre omganger. Norge avsluttet sitt engasjement i landet i fjor.