Hvordan bygge bro mellom humanitær og langsiktig bistand?

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Ida Oleanna Hagen

generalsekretær, FORUT

Ragnhild Dybdahl

seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen

Siste tiders katastrofer i Marokko, Libya, Ukraina, Afghanistan, Israel og Palestina får enorme helsekonsekvenser, både fysiske og psykiske. Gjenoppbyggingen avhenger av at folk har mulighet til å bidra. Den humanitære innsatsen må sørge for at systemene ikke svekkes, men heller blir bedre i etterkant. Gjenoppbyggingen starter mens krisen pågår.

Hva er resiliens?

Resiliens handler om å tåle og tilpasse seg utfordringer og håndtere motgang uten å gå på akkord med nåværende og fremtidig velvære. Resiliens har lenge vært et sentralt begrep i psykisk helse. Å bidra i samfunnet og tåle påkjenninger er kjerne i selve definisjonen på psykisk helse. 

Det handler om å kunne bruke ressurser på en fleksibel måte. Resilienstilnærminger gir individer, lokalsamfunn, systemer og land verktøy til å proaktivt håndtere risiko, tilpasse seg påkjenninger og starte gjenoppbygging. 

Helsesystemets motstandskraft handler om evne til å dempe, tilpasse seg og komme seg etter sjokk og påkjenninger.

Det finnes forskning om, og verktøy for, å bygge resiliens. Disse må bli kjent, brukes og utvikles.

Psykisk helse og katastrofer: Mulighetene når katastrofen inntreffer

Katastrofer øker forekomsten av psykiske lidelser. God psykisk helse bidrar til å håndtere katastrofer. Kriser og katastrofer gir en mulighet til å satse på psykisk helse fordi det ofte er vilje, oppmerksomhet og penger.

WHO-apportene Delivering effective and accountable Mental Health and Psychosocial Support during Emergencies and Beyond fra i år og Building Back Better fra 2013 peker på at vi må ha et langsiktig perspektiv på vår innsats i kriser, og bruke muligheten til å finne langsiktige løsninger.

Et eksempel fra FORUTs arbeid i Nepal

I 2015 ble Nepal rammet av katastrofale jordskjelv. Med midler fra den norske ambassaden bygget FORUT og partner CWIN opp igjen 26 skoler. Skolene fikk, blant annet med hjelp fra Ingeniører uten grenser, solcelleenergi og robuste bygninger som skal tåle nye skjelv. 

Elever og lærere fikk tilgang til psykososial støtte fra fagfolk i regionen og via videokonsultasjoner fra Katmandu.

Før jordskjelvet var det stor mangel på fagfolk og tilbud til psykisk helsehjelp til barn og unge som var overlevere etter vold, overgrep og menneskehandel. Med jordskjelvet ble behovet så akutt og så åpenbart at det ble mulig for CWIN, barnesykehuset i Nepal, nepalske helsemyndigheter, norske psykiatere og den eneste barnepsykiateren i landet å gå sammen om etableringen av et tilbud. 

Et halvt år senere var den første barnepsykiatriske poliklinikken i landet i drift i provisoriske lokaler i Katmandu.

Åtte år senere finnes det en egen barnepsykiatrisk klinikk i tilknytning til barnesykehuset, og det psykiatriske sykehuset i hovedstaden har åpnet en ungdomsavdeling. 20 psykiatere og psykologer har fått spesialisering. 

Disse fagfolkene veileder nå foreldre, lærere og primærhelsetjenesten. Deres innsats bidrar til å bygge systemer og resiliens, slik at lokalsamfunnene står bedre rustet til å ivareta barna og ungdommene neste gang krisen rammer.

Resiliens er investering i beredskap

Hvis vi har et humanitært perspektiv på langsiktig utviklingssamarbeid, kan beredskapen styrkes for katastrofer. På samme måte er et langsiktig perspektiv på humanitær innsats nødvendig for mer bærekraftige systemer og gjenoppbygging.

Alle vi som arbeider med langsiktig utviklingssamarbeid eller humanitær innsats har kunnskap om hverandres felt. Vi må øke og bruke kunnskapen om hvordan vi bygger resiliens og god psykisk helse på individ og samfunnsnivå. Det lønner seg. 

I rapporten Uncertain Times – Unsettled Lives fra 2022 slo UNDP ettertrykkelig fast at økning i psykiske problemer er en alvorlig trussel mot sosial og økonomisk utvikling.

Vi mener innsats for psykisk helse kan være en brobygger mellom humanitær innsats og langsiktig bistand og gjøre begge deler bedre. 

Investering i god psykisk helse er investering i beredskap – for at folk og samfunn skal tåle utfordringer bedre og kunne bidra når det er behov for det.