Helt ute av kurs for å nå FN-mål nr. 1 

FNs bærekraftsmål nummer 1 har som mål å utrydde all ekstremfattigdom innen 2030. Men for mange lavinntektsland kommer konflikter, klimakrise og «dyrtid» på toppen koronapandemien, ifølge Norad-rapporten «Er de fattigste etterlatt på stasjonen» som ble lansert i forbindelse med FN-dagen for avskaffelse av fattigdom.

Rapporten belyser i hvilken grad økonomisk vekst og endring i ulikhet har bidratt til nedgang i fattigdom. Framgangen har vært formidabel siden 1990, men bremset opp allerede før pandemien og deretter ytterligere da Russland invaderte Ukraina.

I årene framover vil en økende andel fattige bo i lavinntektsland med statsfinansielle problemer, politisk ustabilitet, vold og høy sårbarhet for økonomiske sjokk og klimaendringer, advarer forfatterne av rapporten – hvor det også påpekes at kampen mot fattigdom bremser opp fordi de fattigste bor i land med de største utfordringene.

Norad: Trenger radikal kursendring

 For å nå bærekraftsmål nummer 1 må det en massiv internasjonal mobilisering til – fordi finansieringsgapet er enormt, ifølge en pressemelding fra Norad. 

Utsiktene til framgang er kraftig svekket siden 2019. Både på grunn av negativ utvikling i global økonomi og internasjonal handel, men også på grunn av manglende finansiell kapasitet og svekket vekstevne i landene der fattigdommen er høy.

Tall fra den ferske rapporten estimerer at 704 millioner mennesker levde i ekstrem fattigdom ved utgangen av i 2022. Det er like mange eller flere enn i 2019. Verden har altså ikke hentet seg inn igjen etter koronapandemien, og trendene peker nå mot svært svak nedgang i fattigdom i årene framover.

I stedet for at man får bukt med fattigdommen, er det fare for at rundt 600 millioner mennesker vil leve i ekstrem fattigdom i 2030. 

– Det er en veldig svak utvikling. Tallet dekker også kun de som er under ekstremfattigdomsgrensen. Rett over denne grensen lever det hundrevis av millioner av mennesker som også lever i dyp fattigdom og som står i fare for å falle under grensen dersom landene ikke opplever vekst, sier Håvard Mokleiv Nygård, direktør i Norads avdeling for kunnskap, til Panorama.

– Risikerer at millioner blir etterlatt

Samtidig er utsiktene for økonomisk vekst i fattige land svekket, drevet av en negativ utvikling i den globale økonomien og spesielt handel, av manglende finansiell kapasitet i landene og, i økende grad, av krig og konflikt, påpeker Nygård. 

– Vi risikerer at hundrevis av millioner av fattige blir etterlatt i den globale velstandsutviklingen, sier kunnskapsdirektøren.

I 1990 var det 3,6 milliarder mennesker på verdensbasis som levde under den høyeste fattigdomsgrensen på 6,85 amerikanske dollar. I 2022 er fortsatt 3,6 milliarder mennesker under denne grensen. Det skyldes i stor grad høy befolkningsvekst, særlig i Afrika sør for Sahara, men også stagnasjon i den globale middelklassen. 60 prosent av befolkningen i lavinntektsland lever i flerdimensjonal fattigdom, det vil si at de mangler et minimum av skolegang, helsetjenester, vannforsyning med videre, ifølge rapporten.

– Hvordan påvirker det innretting av norsk bistand at så mange lever i såkalt «flerdimensjonal fattigdom»?

– Å forstå hvordan fattigdommen er sammensatt og hvor ekstremfattigdommen kommer til å være konsentrert fremover, er fundamentalt for å kunne planlegge innrettingen av bistanden. Norad bruker denne typen analyser aktivt i utformingen av våre porteføljer og i våre faglige råd og innspill til UD, sier Nygård.