Visste du at stormakten Kina mottar norsk bistand?

Å arrangere olympiske leker er ingen billig affære. Men selv om gigantiske idrettsarrangementer er dyre, er de også en anledning for autoritære regimer til å reklamere for egen fortreffelighet. Trolig var både den høye prislappen og vektlegging av propaganda-verdien viktige årsaker til at det kun var Kasakhstan og Kina som faktisk ønsket å arrangere det 22. vinter-OL, som offisielt starter i Beijing i dag. En gransking gjort av magasinet Business Insider anslår at årets Beijing-OL kommer til å ha en samlet pris på 38,5 milliarder dollar – nærmer 340 milliarder kroner.

Men president X Jinping og resten av ledelsen i Kina synes tydeligvis det er vel anvendte penger. Det er bare 13 år siden Kina arrangerte et storslått sommer-OL. Og Kina har råd til å bruke hundrevis av milliarder på selvskryt. Midtens rike har nå verdens nest største økonomi, og det kinesiske statsbudsjettet er også verdens nest største.

Selvdefinert utviklingsland

Men selv om det kinesiske staten kjøper opp selskaper og eiendommer i hele Europa, og at det nå selges flere Rolex-klokker og italienske sportsbiler i Shanghai enn Los Angeles, så insisterer kinesiske ledere på at Kina fortsatt er et utviklingsland.

Det gir blant annet fordeler i Verdens Handelsorganisasjon, hvor medlemslandene selv bestemmer om de tilhører kategorien «utviklingsland».

Kina er altså både en betydelig bistandsgiver og utlåner av penger og mottaker av bistand. Blant annet fra Norge. De fem siste årene har Norge gitt totalt rundt 450 millioner bistandskroner til Kina. Selv om det ikke dreier seg om «klassisk» bistand, så hentes pengene fra bistandsbudsjettet og defineres som bistand av OECDs utviklingskomité . De norske midlene finansierer først og fremst samarbeid mellom norske og kinesiske institusjoner. Som for eksempel det norske Havforskningsinstituttet og det kinesiske motparten. Forskningsrådet mottar også støtte til forskningssamarbeid med Kina. Noe av bistanden går også via ikke-statlige organisasjoner, som for eksempel WWF Norge . Klima og miljø, menneskerettigheter og matsikkerhet er sentrale områder.

– Burde vært avviklet

Christian Tybring- Gjedde, stortingsrepresentant for Frp, mener det et feil at Norge gir bistand til Kina.

– Bistand skal i utgangspunktet gå til land og folk som er i ekstrem fattigdom og vanskeligheter. Kina er en ekspansiv stormakt med en av verdens største økonomier og en militær slagkraft som kan utfordre Vesten. Norge bør av den grunn ikke overføre norske skattebetaleres penger til en slikt regime. Bistanden til Kina burde vært avviklet for lenge siden, både av taktiske og etiske grunner, sier Tybring Gjedde.

I 2020 var også Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum svært kritisk til at Norge gir bistand til kjempelandet i øst. Han tok saken opp på Stortinget.

– Argumentene for bistanden til Kina har vært at bistanden skaper bedre relasjoner, hjelper oss kanskje med å få en plass i Sikkerhetsrådet og den type ting. Men på sikt vil dette undergrave støtten til bistand. 90 prosent av befolkningen skjønner at vi må hjelpe folk i Syria. Men det er en del andre bistandsprosjekter som kommer negativt ut når man bruker bistandspolitikk til å oppnå andre mål, sa Sp-lederen i en kommentar til Nettavisen.

Han understreket at Kina ikke trenger bistandspenger fra Norge.

– Jeg synes det hadde vært veldig rart om Kina hadde kommet til Norge og spurt om vi ville ha bistand til å bygge infrastruktur i Finnmark. Kina er en mye større økonomisk makt enn Norge. Jeg synes heller vi skal bruke bistandspengene som går til Kina, til å bygge Norge, sa Slagsvold Vedum.

I fjor stilte han nok en gang spørsmål om den norske bistanden til Kina . Fra Stortingets talerstol viste han blant annet til at de daværende Høyre/Frp-regjeringen i løpet av seks budsjetter hadde bevilget nærmere 600 millioner kroner i bistand til Kina. «Kina er i ferd med å bli en av verdens største økonomier og har tydelige stormaktsambisjoner. Dette har Norge selv fått erfare i form av krav om boikott av norske produkter.» poengterte Slagsvold Vedum for under et år siden.

Nå, som finansminister, vil Slagsvold Vedum ikke kommentere bistanden han før var så kritisk til. «I denne saka viser vi til UD», skriver Kristoffer Olai Ravn Stavseng, r ådgiver i kommunikasjonenheten i Finansdepartementet, i en epost.

Kuttet 95 prosent

Det er ikke bare i Norge at bistanden til Kina er omdiskutert. I 2019 kom det fram at den britiske bistanden til Kina var på over 800 millioner kroner i året, noe som skapte betydelig debatt i Storbritannia. Mye av pengene ble brukt til institusjonssamarbeid og lønninger for britiske diplomater og forskere. I fjor gjorde den britiske regjeringen det klart at bistanden til de kuttet 95 prosent av den britiske bistanden til Kina. Utenriksminister Dominic Raab poengtere at pengene som tidligere hadde vært brukt på bistand til Kina i stedet skulle brukes til å «gjøre maksimalt med godt i Afrika og i deler av Stillehavsregionen».

Også i Danmark er det uenighet om det stadig rikere og mektigere Kina bør får bistand. Danskene gir omtrent like mye i bistand til Kina som Norge.

«Det gir ingen mening at vi støtter Kina,« sa Katarina Ammitzbøll, som er Folketingsmedlem for Det konservative folkepartiet i Danmark til danske Finansavisen i 2021. Hun mente pengene danskene gir i bistand til Kina heller kunne brukes til å støtte land i Afrika eller muligens til et FN-kontor i Kina.

Folketingsrepresentant Alex Ahrendtsen fra Dansk Folkeparti var langt på vei enig med Ammitzbøll da han for rundt et år siden spurte den danske utviklingsministeren Flemming Møller Mortensen om hvorfor Danmark overfører «hundrevis av millioner» til Kina , «et land som ifølge det anerkjente mediet Bloomberg har brukt rundt 2000 milliarder kroner på å kjøpe selskaper i Europa de siste ti årene.»

Sverige begynte å faset ut sin bistand til Kina allerede 2013 og siden har den svenske bistanden til Kina skrumpet kraftig inn. Men de gir fortsatt rundt 20 millioner svenske bistandskroner årlig, det dreier seg i all hovedsak om støtte til forskningssamarbeid.

– Trenger ikke norsk bistand

CMI-forsker Elling Tjønneland mener det er opplagt at Kina ikke trenger bistand fra Norge. Han viser til at den norske bistanden i 2022 var på knappe 85 millioner kroner.

– Det er en mikroskopisk dråpe i havet når man tenker på at Kina er verdens størst økonomi. Til sammenligning har Oljefondet investert 430 milliarder kroner i Kina. Vi vet også at Kina bruker store summer på å kjøpe varer og tjenester fra Norge, som for eksempel trenere og støtteapparat til skiidrett. Alt dette viser jo at Kina ikke trenger denne bistanden fra Norge, sier Tjønneland.

Han sier at det trolig er Norge som har mest nytt av den norske bistanden til Kina.

– Jeg vil tro at Norge har ivret mer for denne bistanden enn Kina, det er nærliggende å tenker seg at dette springer ut av norske interesser. Norge vil ha en god relasjon med Kina og bistanden er en liten flik av dette omfattende arbeidet. Når man først gir bistand er utfordringen er å for at det blir god bistand og ikke helt styrt av norske interesser, sier Tjønneland.

CMI-forskeren tror den norske bistanden først og fremst kan bidra til å få for eksempel enkelte temaer, som miljø høyere på dagsordenen i Kina.

– For eksempel støtter Norge et samarbeid som handler om plast og havforurensning. Det er åpenbart positivt hvis kineserne engasjerer seg i dette. Samtidig er det helt klart at de kunne fint kjøpt den norske kompetansen de eventuelt er interessert i, sier CMI-forskeren.

– Er tida moden for å slutte med norsk bistand til Kina?

– Den begrensede bistanden fra Norge kunne lett vært finansiert på andre måter. Men det er mange faktorer som spiller inn. For eksempel er Kina selv en stor bistandsgiver, også i land hvor Norge gir mye bistand. Og hvis det at Norge og Kina har et eget samarbeid kan bidra til dialog om bistandsarbeid i andre land så er det positivt. Og Kina har store utfordringer også internt der beskjeden bistand i gitte situasjoner kombinert med god politisk dialog kan løfte ting opp på den politiske dagsordenen i Beijing.

– Må engasjere Kina

Også statssekretær Bjørg Sandkjær (SP) i Utenriksdepartementet poengterer at Kina, som verdens nest største økonomi, er i stand til å finansiere sin egen utvikling. Hun viser til at bistanden Norge gir til Kina ikke er «tradisjonell utviklingsbistand», at Kina ikke er et prioritert land i norsk bistand og de knappe 85 millioner kronene Norge ga i bistand til Kina i 2020 kun utgjorde 2 promille av norsk bistand det året. Samtidig sier hun:

– For å oppnå bærekraftmålene og gjennomføre Paris-avtalen er det imidlertid nødvendig å engasjere Kina. Det resterende bistandssamarbeidet med Kina skal bidra til å oppnå globale fellesgoder og går primært til å støtte opp om samarbeidet mellom norske og kinesiske offentlige institusjoner om prioriterte temaer. Kina er det landet i verden med antatt størst utslipp av plast i havet, klimagassutslipp og kvikksølv. Dette har stor betydning for oppnåelsen av klimamålene, for Arktis og våre nærområder.

– Nåværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum mente i fjor at bistanden til Kina kan svekke oppslutningen om bistanden i befolkningen. Ser du det poenget?

– Vi forstår at noen mener at bistanden til Kina kan svekke oppslutningen omkring bistand. Vi tror samtidig at de aller fleste har forståelse for at dersom vi skal oppnå bærekraftmålene og Paris-avtalen, er det helt nødvendig å oppnå resultater i Kina. På noen områder har Norge kompetanse og erfaring som kan bidra til positive endringer i Kina, og engasjement med Kina bidrar også til kunnskapsutvikling om disse temaene i Norge, sier Sandkjør.

Statssekretæren mener allikevel at den begrensede norsk bistanden til Kina kan spille en positiv rolle.

– Vi mener i tillegg at det er mulig å bidra til en positiv samfunnsutvikling i Kina gjennom samarbeid på områder som arbeidstakerrettigheter, likestilling og rettferdig fordeling. Dette er viktige verdier for Norge og for denne regjeringen.